Dere som har gått ut av ekteskap med barn

[Anonym bruker]

Hvordan og hva gjorde dere?

 

Jeg vurderer å forlate ekteskapet, det funker ikke. Vi har en gutt på 2 år. Vi bor nå på landet, men jeg vil da flytte tilbake til byen med sønnen min. Jeg har ikke lappen og bil. Sist vi kranglet sa mannen at han stakk og bodde hos venner så kunne jeg og guttungen bo her til vi fant noe annet. problemet er at sønnen har ikke barnehageplass her, men 1 times reisevei unna med diverse tog og busser. jeg ble helt fortvilet. uansett, det ble ikke noe av. Jeg har forstått at det sikkert er best at jeg skaffer en leilighet først. ikke så lett det å gå på visning uten at det merkes, siden vi kjører bilen hjem sammen hver dag. ikke vil jeg lyve heller.

 

Hvordan gjorde dere det? Jeg har ikke noe annet sted jeg kan bo med sønnen min i en overgangsperiode. familie og venner har mer enn nok med sitt. ikek har jeg penger til depositum heller og jeg vil jo ikke få noe penger fra huset her før han har kjøpt meg ut så det vil jo ta tid. jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette her så det ender med at jeg blir og blir. Hvilke rettigheter har man på støtte feks? Jeg jobber full stilling og har 300.000 i året.

 

Jeg har også noe lån ved siden av som jeg betaler 2000 på i mnd i 2 år (forbrukslån) så jeg har ikke veldig god råd nei, og jeg må ha ihvertfall 20000 til depositum. Husleie på 7000 er vel en maxgrense, da helst inkl. vv og fyring. det er mulig å få. Hvordan skal jeg skaffe det? Har ingen jeg kan låne av heller

 

Vær så snill, opplys meg om evt rettigheter og den enkleste måten å gjøre dette på.

[Anonym bruker]

jeg glemte å si at stedet jeg ønsker å flytte til er der han har barnehageplass. han er meldt inn i hovedinntaket her vi bor, så dette bør gjøres før han får plass her. Jeg er også litt i tvil, menjeg har aldri klart å forlate forhold før uansett hvor dårlig jeg har hatt det, så det er nok mye feighet som gjør at jeg blir. det er jo ikek riktig. Føler at jeg kan skape et bedre liv for meg og min sønn alene, også har pappaen han annenhver helg og så mye han ellers ønsker. det er vel det værste - han er en kjempegod far og guttungen elsker at vi er sammen alle 3....det får meg til å nøle. men når jeg tenker slik ig har gjort det lenge, at jeg ikke vil være i ekteskapet (det er dødt) bør jeg kanskje gjøre noe med det og....uansett, det haster på en måte litt. jeg skal opereres i slutten av mars og det er ca 2 mnd rekonvalens, så jeg kan ikke gjøre noe før det. vil trenge all hjelp jeg kan få....men det bør gjøres i mai.