ana baroma Skrevet 5. februar 2007 #1 Skrevet 5. februar 2007 Og etter å ha fått det bekreftet fra andre enn dem selv (de snakker om det på bygda), så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Samboern har en sønn fra før, og de likte jo ikke den tidligere svigerdateren noe særlig heller. Men nå har svigermor ringt til sin exsvigrdatter for å fortelle hvor fælt det er at jeg er gravid. Grunnen?? Jeg har et hissig temperament!! Ja, jeg kjeftet på min mann og svigerfar på nyttårsaften ford de var uforsiktige med fyrverkeriet. Jeg liker ikke denslags, men likevel skjøt de opp rett utenfor døra vår. Livsfarlig!! Men svigerfar likte ikke dette, så han ble dritsur, og det har han vel mer eller mindre fortsatt å være... (jeg var jo gravid og hadde et par ustyrlige hormoner i tillegg:-) Men jeg er typen som blåser ut og er ferdig med det. Jeg går aldri rundt og er sur i dagesvis for noe. Da vi kom for å fortelle det glade budskap om den lille i magen, så ble de sure begge to, og svigerfar så ut som en tordensky. Men vi tenkte at de fikk venne seg til tanken, så ville dte vel løse seg. Men nå er jeg jammen ikke sikker. De har et godt forhold til stesønnen min, og det er jo bra, men den lille som kommer trenger jo også besteforeldre!!! For første gang på maaange år savner jeg foreldrene mine intenst (de bor 200 mil unna), men vi får se, alt går sikkert bra til slutt. Sant?? Ja, ja, det er jammen ikke alltid lett å være svigerdatter heller...
firemerkersmør Skrevet 5. februar 2007 #2 Skrevet 5. februar 2007 Blir sikkert mer stas når knerten kommer.
Odine! Skrevet 6. februar 2007 #3 Skrevet 6. februar 2007 Det er jo de som dummer seg ut! Jeg hadde reagert ganske negativt på vordende besteforeldre som var sure på grunn av det.
Maud Skrevet 7. februar 2007 #4 Skrevet 7. februar 2007 Det er de som er dumme! Min eks og hans kone opplevde det samme da de skulle ha barn sammen. Hans foreldre "skylder på den nye" fordi det ble slutt med ham og meg. De var faktisk enda mer ekstreme enn dine svigerforeldre. Svigerfaren sa de ikke ville ha flere barnebarn enn ham de hadde og i hvert fall ikke et som hadde henne som mor. Hun ga da klar beskjed om at hun ikke skulle tvinge på dem noen barnebarn og at dette barnet hadde mange som ønsket det velkomment og at hun ikke ville at barnet skulle være sammen med noen som ikke ville ha det. Svigermoren skjønte alvoret allerede i den samtalen. Svigerfaren brukte tid også etter at barnet ble født. Nå er den lille snart tre år og er i besteforeldrenes øyne like fantastisk som storebroren sin. Heldigvis endte det bra, håper det gjør det for dere også...
ana baroma Skrevet 8. februar 2007 Forfatter #5 Skrevet 8. februar 2007 Det går sikkert bra:) Heldigvis er jeg ikke sinna og lei meg så lenge av gangen. Men det er klart det er vondt å få vite noe sånt. Ekstra vondt er det når mine foreldre bor så langt unna, og jeg vet at de gleder seg voldsomt til å bli besteforeldre. De exsvigersene dine hørtes jo ikke så gode ut, men når det ordna seg der, så går det seg sikkert til her også.
mamma0106 Skrevet 8. februar 2007 #6 Skrevet 8. februar 2007 Svigerforeldre er noe herk til tider...!Men joda,dette ordner seg nok til slutt.Ingen som kan motstå babyer vel..?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå