Gå til innhold

Jeg blir matt av denne mannen!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Altså, vi har bodd fra hverandre i 7 mnd, og jeg har aldri hatt det bedre :) Har funnet meg en ny, fantastisk mann og stefar for vår sønn.

Såklart skaper det enda mer problemer med x-en...

 

Sist uke sendte han en lang melding om hvor kald, egoistisk, hjerteløs og vemmelig jeg var... Jeg kunne bare slutte å ringe og sende meldinger. Greit... Jeg sender ikke sååå mye meldinger til han, og hvis jeg gjør det er det fordi noe skal ordnes, eller det er snakk om å fortelle noe om sønnen vår.

 

Vi har blitt enig om samvær fra torsdag til søndag annenhver uke, og for en stund siden sa han at han ville ha lillegutt fra tirsdag denne uken. Helt greit det, men jeg må få det bekreftet noen dager i forveien iallefall. Så jeg sendte melding til han i går, men...han svarer ikke! Himmel... Greit at han er sur, sint og bitter... Men han straffer jo bare seg selv med å ikke svare.

 

Åiåiåi...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

eg hadde bare ventet med å sende ungen fra meg før han skjerper seg.. kan ikke risikere å ikke få tak i han imens han har ungen...

Skrevet

Ikke for å være frekk, men når du iløpet av de 7 mnd har funnet deg ny kjæreste som du tydeligvis har introdusert for barnet ditt som en ny far har du kansje litt for dårlig tid?

 

Skjønner godt at faren til barnet reagerer på at det kommer en ny mann inn i livet til banret deres så fort.

Skrevet

Hvor gammelt er barnet er ditt da?

 

Skrevet

Unnskyld meg, men må bare svare den anonyme over her. Hva gjør det at hun har funnet seg en ny mann som fungerer som stefar til barnet? Syns det er kjempekoselig for HI sin del, ingenting er bedre enn å finne en man blir glad i. Selv fikk jeg ny kjæreste et par mnd etter at jeg gikk fra barnefaren, og jeg var gravid da! Tenk, en annen en barnefaren var med på fødselen...... Stå nå hvertfall frem med nick

Skrevet

Hva mener du med dårlig tid?

Gutten min er 16 mnd, og jeg ser faktisk ikke noe gale i det at han har møtt kjæresten min.

Det er veldig positivt syns jeg, at gutten kan se at to voksne kan være glade i hverandre... Slik som det var med pappaen var det kun krangling og drittkasting hele dagen.

 

Min nye kjæreste er utrolig glad i gutten, og vi ser på dette forholdet som veldig seriøst.

 

Uansett...

Takk for svar.

 

HI

 

Skrevet

jeg har også fått meg ny kjærste og jeg har en jente på 15 mnd, og synes ikke det er noe vits i å vente i dager og mnd med å la de møte hverandre. vil jo gjerne vit om de kan like hverandre og ha det fint sammen. betyr jo mye det når jeg er alene med snuppa mi...

 

men alt med måte, sier jo ikke at han skal flytte inn i leiligheten eller senga mi over natta liksom...

Skrevet

Er helt enig med anonym som sier du har for dårlig tid. 7 mnd siden dere flyttet fra hverandre, og nå har du funnet en ny mann, flyttet inn med han og kaller han stefar for sønnen din? Ikke rart pappa'n til ungen er fortvilet. På alle familevernkontorer så anbefalles det at man venter 6 mnd til ett år før man starter ett nytt forhold og introduserer ungen for den nye kjæresten. Deretter tar man det sakte og sikkert.. jøjjemeg.

 

En annen ting, jeg syens det er greit at ungen møter den nye kjæresten sånn litt om litt for å se om de trives sammen.. men da trenger ikke mamma sitte i fanget og kline eller holde hand osv.. Heller ta det som om man skulle ut med en kompis.

 

 

Skrevet

Står det noen plass er vi er samboere? Vi er mye sammen, men jeg klarer virkelig ikke å se noe galt i det.

 

Familievernkontoret anbefalte meg også til at sønnen vår ikke skulle være hos pappa i ei uke når han var 10 mnd, og helst ikke overnatting før han var 18 mnd. Noen ganger må det være mest fornuftig å tenke selv, alt etter hva vi som mamma og pappa mener er til barnets beste.

 

Jeg ser ikke at det må være noe tidsbegrensning på hvor lenge du må være singel etter et brudd.

Det er nå flere og flere, etter det jeg har hørt, som finner seg ny partner før den gamle er ute av huset...

 

Og kjære deg, vi er da ikke 14 år og sitter å småklikner når guttungen er der. Vi oppfører oss som normale voksne.

 

I tillegg vil jeg bare si at det er helt klart forskjell på at gutten er 16 mnd og 6 år...

 

 

 

 

Skrevet

Vel, saken er at barn knytter seg lett til voksen og kjeldelig om forholdet ikke holder. Du får bare min meing.. jeg synes som sagt synd på x'n din. Når du lufter problemene dine her så får du jo svar tilbake..

 

Og at andre finner seg ny type før den gamle er ute er vel ikke noen unskyldning for å ha det travelt. Og vel, om du kaller en fyr du er mye med for stefar til dine barn er det vel ikke så rart at man tror dere er samboere?? JØSSES!

 

Jeg er ikke fjorten jeg, men kliner en hel masse med 'kjæresten' min som jeg ikke har det så travel med. Vi har treft hverandre i 6 mnd og han har møtt ungen min en gang. En annen ting, det tok 2 år før jeg engang tenkte på å introdusere henne for en jeg likte. Og ja, det har vært andre på veien..

 

 

Skrevet

Så fint for deg at du er så flink da... Godt vi er forskjellige her i verden. Jeg synes ikke måten du "arbeider" ¨på er uriktig, og for min del kan du vente i årevis før du introduserer en kjæreste eller kamerat for barna dine.

 

Ingen her i verden har garantier for at forholdet skal holde... Men ja, jeg er enig i at forskjellige menn ikke bør fly inn og ut av et småbarnshjem.

 

Jeg forventer ikke at alle skal være enige med meg, og jeg tåler veldig godt å høre at andre mennesker har andre synspunkter. Men det virker som, slik du skriver, at sønnen min omtrent tar skade av at mamma har funnet seg kjæreste.

 

 

 

Skrevet

Nå har ikke jeg lest alt her, men sett dere i motasatt situasjon. Hva om barnefar hadde omsorgen og gikk hen og fikk ny dame raskt etter bruddet og barnet var nesten like mye sammen med denne dama som deg..... Hvordan hadde dere følt det?

 

Når det er barn inne i bildet er man egentlig pliktig til å ta det litt med ro ang nye partnere, som det skrives et sted over her så knytter barn seg lett til nye voksne, og de har det gjerne like ille etter et evt brudd som den voksne. Forskjellen er bare at de ikke kan bestemme mer selv i forhold til dette. Min eldste datter måtte en periode forholde seg til en ny stemor og evt stesøsken anenhver mnd, og resultatet var at ho en lang periode ikke hadde så lyst til å besøke faren sin. Til slutt sa jeg fra. Og etter at han skjerpa seg gikk samvær mye bedre også.

 

Jeg vet også om ei som stadig har nye kjærester, og som ungen involveres i, og det siste året har ungen blitt en ganske annen. Og det er ikke i positiv retning... Nå er dette snakk om forhold der det er raske utskiftinger, og kan ikke helt sammenlignes med det som er vanlig, men ha det litt i bakhodet. Jeg for min del har aldri introdusert mine barn for mine kjærester, for jeg vil være litt mer sikker på at ting kan virke først. Men hvis man ER sikker så går det som regel greit, bare man tar tiden til hjelp og tar litt hensyn til de andre involverte (les: barn og barnefar). Gjør mot andre som dere vil andre skal gjøre mot deg gjelder veldig godt i slike sammenhenger også.

Skrevet

Bra svart, Singelmamma.

 

Jeg har vært alene med sønnen min i to år, og har ikke noe hastverk med å finne meg en ny en. Studiet og sønnen min kommer først. Men som sagt, folk er så forskjellige.

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg vil juble den dagen x-en finner seg ei ny, men jeg tror allikevel at alt vil bli bedre den dagen...

 

Synes at hele greia her har blitt misforstått, det virker nesten som noen er sjalu. Ikke vet jeg, men det jeg vet, er at jeg som mamma og kjæreste har det bedre enn noen gang. Lillegutt smiler og ler, og har store øyne for kjæresten min. MEN han synes det er kjempegøy å treffe pappa igjen også, springer i mot han når han ser han.

 

Det med at Familievernkontoret sier oss "pliktige" å ikke finne ny partner er det største tull jeg har hørt. Alt kommer an på situasjonen. I min situasjon var lillegutt rundt året når vi traff hverandre, og jeg tror aldri han vil være bitter fordi jeg gikk fra pappaen hans. Han kommer aldri til å huske at vi har bodd sammen, og vet ikke hvordan det var. Han vet hvem som er pappaen og hvem som er stefar.

 

Nå tenker jeg å kose meg sammen med lillegutt og kjæresten, og roer ned denne situasjonen. Håper dere alle finner en så flott mann som jeg har gjort.

 

Og til slutt vil jeg si at gutten min kommer på 1. plass uansett, men man kan virkelig ha hjerte for to, husk det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...