HVA er barnets beste???

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er i en barnefordelingssak med far til mitt barn nå, hvor han mener at det er til barnets beste å vokse opp hos han, fordi han mener jeg skaper en utrygg hverdag (dette på bakrunn av stort sett ingenting)

Han sa til meg i telefon i stad at han "håper jeg er fornøyd som ødelegger ungen min".

Jeg på min side, mener at far er en smule ustabil som sier slike ting, og som har et så snevert syn på barnets mor.

Hva er egentlig til barnets beste?

Jeg mener at så lenge foreldrene samarbeider, så spiller det ingen rolle hvor barnet bor, om det er en uke her, og en uke der, eller helger hos far, eller mor.

Hvem setter normen for hva som er best?

Hverken far eller jeg er noen dårlige omsorgspersoner for dattra våres, men han svartmaler meg hele tiden, og legger frem at jeg er en dårlig mor (det skal legges til at jeg ALDRI har sagt at han er en dårlig far).

 

Noen som har en fasit?

[ukjent]

Kanskje han er en smule "sjalu" siden det er du som bærer barnet, og sånn sett har et naturlig forsprang i forhold til barnet? Ikke uvanlig at det setter ut en del menn! Anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret og gjøre alle avtaler med han der.

[mamman&andrea]

Tror ikke det er noen som kan komme med en fasit. Min mening er at så lenge foreldrene samarbeider, og klarer å holde en fin tone seg imellom når barnet er i nærheten eller har mulighet for å få med seg ting, så vil barnet også få det bra. At ingen av foreldrene snakker stygt om den andre, men heller positivt og virker glad på barnets vegne når det skal til den andre forelderen.

 

At barnet kan få ekstra tid med den som ikke har den daglige omsorgen, tror jeg også er bra. At det kan få gå til mamma/pappa hvis det spør om det, når det blir så gammelt.

 

På den andre siden så tror jeg barn tar mer skade av å kun ha en dag i uka og anna hver helg med en av foreldrene. Det vil ta lang tid før barnet vil bli godt nok kjent med forelderen, og barnet kan også oppleve å aldri få god nok kontakt med den.