Nå rabler det snart for meg!

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som ikke er noe god med penger i det hele tatt. Han har for stort forbruk i forhold til inntekt, og vi sitter igjen med gjeld til familie langt oppover ørene.

Han har sagt flere ganger at han stoler på min økonomiske side, og lar meg "bestemme" hvordan pengene skal brukes.

Vi har felles økonomi, men lønnen hans går inn på hans konto.

Vi er ikke akkurat millionærer, så vi er avhengige av lønnen hans for å klare oss. Alikevel skjer det, hver bidige mnd, når han får lønn, er det rett i banken og pengene forsvinner litt om litt. Han bruker mye penger på tull, små ting her og der. Det ender med at jeg må ringe slekt for å låne penger.

Samtidig gnåler han forferdelig om at vi har det så dårlig. Han vil sende penger hjem (noe jeg forstår absolutt- bare vi har penger selv), han vil kjøpe bil og hus i hjemlandet sitt(!) (vi eier ikke hus eller bil her), og det har skjedd flere ganger at jeg plutselig kommer over en kvittering fra Western Union, hvor det står svart på hvit at han har sendt feks 3000.

 

Jeg blir gal!! Jeg har gitt han mange planer om hvordan vi kan gjøre det for å bli gjeldfrie og kunne bruke penger som vi vil selv.

Men han hører bare ikke. Jeg får også høre at: jeg jobber jo, men ser aldri pengene mine selv. Jeg har ikke mer enn 50kr i lommeboka.

Han tror at siden jeg har kanskje 1000 i lommeboka, så er det penger jeg kan bruke på meg?? Jeg har penger til å handle mat for, betale regninger, NØDVENDIGE ting!!

 

Jeg lurer bare på om vi skal ha delt økonomi, og dele absolutt alt av ting som trengs.

 

Hva mener dere? Og er jeg alene om å ha en pengegrisk samboer?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har ikke det samme problemet som deg, min samboer er veldig flink til å spare og bruke lite penger.

Vi har foreløpig en ganske delt økonomi der jeg har ansvaret for å betale noen regninger og han andre. Siden han er student med lav inntekt betaler jeg litt mer enn han men han betaler for barnehange, internett og avis samt sin egen telefon og noe penger inn på en bsu konto vi har sammen. I tillegg deler vi utgiftene til mat. Vi bruker 3500 kr i mnd på dette og han må dekke 1500 kr. fra den 15-30 i mnd. Jeg betaler 2000 kr fra den 1-14 i mnd. Er det ikke penger til mat i hans eller min periode får vi spise knekkebrød!!

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg snakka med han om det og bitt enig om en ordning. Og ta opp dette med å sende penger hjem. Jeg tror de fleste har et utrolig press på seg fra hele slekta der nede. De tror jo at alle som bor i Europa automatisk er rike og har ikke en realistisk oppfattning om hvordan det faktisk er her.

 

Jeg og min samboer har blitt enige at sånn som situasjonen er nå sender vi ikke penger fast til hans familie. De tilhører middelklasen og sulter ikke på noen som helst måte. (Og han har 15 søsken og ørten onkelbarn så selv om vi blir miljonærer kan vi ikke forsørge alle de...)

Vi sender de penger til jul og om sommeren og hjelper til om det skulle være noe spesielt. Feks sendte vi penger da fare hans døde for å hjelpe til med å betale begravelsen og da et tre datt ned og knuste huset til søstra hans. Ellers får de klare seg selv. Og jeg synes heller at vi skal sende penger til de som virkelig trenger det om vi skal gi noe, og ikke sponse middelklasse familien hans.... Men det får bli nåe hna har jobb og vi har litt bedre økonomi..

[Anonym bruker]

Du må begynne å stille krav til han, f.eks at han har fasttrekk på halve husleia til din konto med en gang han får lønn!

Her må jeg betale det meste, han betaler halve husleia, internett og sin egen tlf, er så lei, min kjære bare sparer penga! Han har alltid 10-15.000kr på konto, mens jeg har kanskje 2000kr til mat hver mnd etter alle regninger er betalt. Vi greier oss jo, men de penga han sparer går bare til han, det er irriterende! Han sender ikke penger til familien da de har alt de trenger og mer til.

[Anonym bruker]

hei! jeg synes det beste for din familie er å ha delt økonomi,som den andre nevnte.han får bare betale mat,husleie og det dere betaler, får han betale 50/50.jeg er selv utlending og vet er vi må noen ganger sende penger til hjemmelandet vårt men jeg forsikrer meg at vi har mat her først da.så du får snakke skikkelig med han.

[Anonym bruker]

Hva med å organisere det hele litt bedre bare?

Vi har ordnet det sånn at vi har en felles regningskonto, hvor vi setter inn penger fra begges lønn hver måned. Vi har satt opp budsjett, så vi vet hva vi trenger hele året, og deler det på antall måneder. Setter dette inn på kontoen hver eneste måned. Han ukependler, så han beholder de pengene på sin konto som han trenger til drivstoff, mat og diverse til lommepenger, det samme jeg. Så er det opp til oss hva vi bruker de pengene på. I tillegg har vi sparekonto hvor vi sparer et fast beløp hver måned. Jeg synes det er veldig greit, for vi har ingen misforståelser oss imellom. Jeg har ansvaret for mat, han for seg selv, og resten av regningene har vi satt av penger til på "regningskontoen". Vi sender også et fast beløp ned til hans familie hver eneste måned, som også er budsjettert. Hvis det er du som styrer økonomien, og betaler maten, så får du holde styr på dette, så får du heller bare gi han lommepenger, og er det slutt med penger så er det slutt.

Enkelt og greit. Begge må jo bidra til at familieøkonomien er ok.

 

[Anonym bruker]

Det hørtes veldig greit ut, jeg har også fått tips om å gjøre det sånn! Men da må jo begge være inneforstått med det.

[Anonym bruker]

Ja, men kan jo hende det å klare økonomien, betale regninger, sende penger til familie, ha litt egne penger osv - sånne ting som er viktige for han, kan være motivasjon nok til å få det igjennom. Lykke til )