Joda Karomamma, du har vel i grunnen rett....

[dritgrei hei hei!]

Jeg burde sikkert prise meg lykkelig for at jeg i det hele tatt har en svigermor, og jeg kjenner at det er trist at dritgreipappan aldri fikk bli kjent med sin far, fordi han ble borte så alt alt for tidlig, så jeg vet hva du snakker om. Men "vær glad for det du har" er ikke alltid like lett å forsone seg med, når det man har gjør meg redd, trist, liten og sliten.

 

Det var hyggelig helt til dritgreipappan ba henne om ikke å legge seg i hvordan vi har forsikret oss og vår familie. Vi svarte at vi er midt i en prosess - hvilket vi er, og at papirene skal sendes på mandag etter at.... bla bla bla. Da ble hun "voksen" og streng i fjeset sitt og mente at så lenge de lå og ventet på å bli send, så hadde de ingen verdi.... - sant nok.

 

Denne lille bagatellen, uenigheten, konflikten, filletingen utløste nok en diger greie med henne.....

 

Hjeeeeeeeeeeelp, jeg blir så lei meg.

 

Fra første sekund hun kommer inn døren i huset vårt vil hun rydde og vaske og ordne - jeg blir lei meg (fordi jeg i forkant har vasket og ryddet og gjort det koselig til hun skulle komme), men for henne er det å hjelpe, og gjøre noe hun syns er viktig fordi hun er glad i oss. hun vil så masse også blir alt feil.... antagelig er det vi som gjør feil, vi burde bare smile og takke og si så fint at du kommer - takk for hjelpen. Men det er vi dårlige på, vi vil jo at hun skal være sammen med ungene, og sammen med oss. Vi vil prate og spille spill og ha det koselig, hun vil vaske.... alt kan vaskes...

 

Rart. Jeg sitter her med vondt i hodet, jeg er trist trist trist. vi har gjort helgen for henne til en utmattelse og en sorg, i stedet for at hun på sine premisser kunne fått kost seg med oss.... jeg burde lære, at noen menneskerer så forskjellige fra meg at det er jeg som må gå inn i en annen rolle, selv i mitt eget hus. Hun sa i går, ... han ber meg om å være en jeg ikke er... (les: slutte å vaske), så da får vel vi gjøre det da, gå inn i rollen som gjør dette samspillet til et hyggelig julespill i stedet for en tragedie.

 

Alt bunner i historien, og alle bærer vi på ting som gjør at det av og til er vanskelig å fungere sammen med andre.

 

Det som er vanskelig for meg å forstå er hvordan jeg med høyt hevet hode skal gi en annen lov til å komme inn i vårt hjem å trampe rundt, og si takk i etterkant, bare for å opprettholde god stemning. jeg syns det er vanskelig. Jeg skulle ønske jeg var trygg nook i meg selv, sikker på at det jeg kan og vet og vil er bra nok. Hvis jeg hadde hatt den fulle og hele roen på at jeg er bra nok, så hadde dette vært lett, men fordi vi er en haug med selvsentrerte dramaunger, som alle føler at vi ikke strekker til, så blir dette et spill som handler om helt andre ting en samhold.

 

derfor Karomamma, og dere andre, så er dette energikrevende, og jeg er ufattelig sliten, våken altfor tidlig, vondt i hodet og kvalm.

 

Jeg hater å ha bidratt til at noen er triste, og enda mer hater jeg å ha bidratt til tristhet når jeg ikke syns det er belegg for den tristheten overhodet, jeg kan se hvorfor hun er trist, og jeg hadde ikke hatt noen problemer med å se det hvis hun var en vakker femåring som bare skulle hjelpe, men hun er 56... et voksent vesen..... burde ikke hun..... nei uff, jeg skal ikke si mer...

 

Jeg vil ha en blomsterdame, en blid en , en som vil gå på kafe, og spille spill med ungene, en som elsker å ha dem på fanget og høre på det de har å si, i stedet for å ta opp kampen med en ivrig seksåring med tusen ting å fortelle - til henne! Kanskje det er det jeg er trist for, at hun overser ungene fordi hun heller vil gjøre noe jeg syns er totalt unødvendig, et slags dobbelttramp, også forventes det takknemlighet.... oi oi oi

 

"tramp tramp tramp på en smurf AUUUUUUUUUUUUu, tramp tramp tramp på en smurf AUUUUUUUUUUUUU, smurfer løper ikke for, så tramp dem ned og tørk dem bort, tramp tramp tramp på en smurf!"

 

hilsen Dr.can.pang.phil.sos.shit

Professor i hobbypsykoegoanalytikos

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Stakkars, stakkars dritgrei-familien!!!!! Har ingen glupe ord å komme med. Svigermor-dilemmaer er alltid vanskelige, de handler oftest om så mye mer enn det som kommer til uttrykk... Avmaktsfølelsen blir stor, særlig når man vil være dritgrei mot sine medmennesker...

 

Kjenner meg godt igjen i å ha egenrådig, velmenende og snill svigermor.

(Alt på hennes egne premisser)

 

Når de vil hjelpe, kanskje svigermødrene (og vi andre) burde bli litt flinkere til å spørre om hva det trengs hjelp til...

 

Sender bare en stor trøsteklem jeg!!!

[♥Snulder]

Nå har jeg ingen svigermor i ordets rette forstand... Men min mor er slik. Jeg vet at alt hun sier og gjør er av ett godt hjerte, men hun tramper så bastant på mine grenser at det innimellom ikke er til å overse. For å overse... det er jeg jammen utrolig god på. Gjør jeg ikke det så blir det drama med en gang. Av typen: " ja, ja jeg får holde meg unna...for her er jeg ikke velkommen. Alt jeg gjør er feil. Sånn oppførte ikke jeg meg mot min mor, jeg var TAKKNEMLIG for at hun ville rydde i underbukseskuffen min jeg.... osv... Hun sitter og klager over SIN svigermor, som stakk finger`n i blomsterpottene hennes og lurte på om de noen gang fikk vann.... Hos meg gjør hun akkurat det samme... Det verste hun gjør er vel egentlig å snakke mot meg foran ungene. DET har vi hatt mange oppvasker om i de 18 årene som jeg har vært mamma, men hun gjør det fortsatt.....

Til tross for alt dette er hun min mor... med masse av omsorg for oss! Nesten litt for mye innimellom! Hun vil så godt, men er blind for at jeg er et voksent oppegående menneske som faktisk klarer å styre skuta

mi selv!

Kjenner den ekle følelsen du sitter med Småen! Når man har sagt at "kan du ikke bare sette deg ned og kose deg med oss og ungene" Vasker gjør vi en annen dag! Og den missfornøyde snurpemunnen trer frem i ansiktet til mor/svigermor.... Når man kjenner dampen av at man har sagt noe feil......Må bare sende deg en bjørneklem jeg....

 

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Orker ikke å skrive hele historien, men i korte trekk så er mitt svigermonster en dame som krever..... Krever energi, krever oppmerksomhet, krever å bli hørt (hele tiden), krever at alle andre skal stille opp (men det gjelder ikke henne) krever så mye at en dag med henne får meg til å føle meg gammel og sliten.

 

Så jeg forstår godt hvordan du føler deg.

 

Og der våknet Knerten...

 

vi snakkes.

[Tiggywinkle]

Jeg kjenner meg velidg igjen i dette, dritgrei..både mamma og svigermor er veldig "hjelpsomme" når de er her.

 

Spesielt med mamma har jeg alltid dårlig samvittighet når hun har reist pga konflikter.

Hun skal på død og liv hjelpe til med alt mulig, som jeg gjør tusen ganger fortere fordi jeg vet hvor alt skal være...

Så blir hun sur fordi hun ikke får hjelpe til.

 

De siste gangene har vi imidlertid hatt det veldig fint, vi har funnet ut at vi rett og slett er for like, har pratet om det og satt noen grenser.

 

Hun er en utrolig ressurs med barna, driver sitt eget amatørteater synger i kor etc, og klarer å gjøre de mest fantastiske ting med barna.

 

Barna er nå hennes område, og jeg syns det er deilig å få avlastning og vi koser oss mye mer sammen, uten konflikter.

 

Svigermor kan finne på å tørke støv av lister etc selv om det akkurat er gjort - jeg har et rent hus (litt støv på hjernen:-)) - så det er helt unødvendig.

 

Har også gitt henne grei beskjed at dette er vårt hus og at vi tar tingene selv, trenger jeg hjelp spør jeg.

 

Heldigvis gikke dette greit og vi har nå et flott forhold når hun kommer.

 

tror de fleste mødre og svigermødre bare mener godt, men misforstår hva vi ønsker med dem mens de er på besøk.

 

Slitsomt for deg å ha det slik, og jeg syns du skal sette klare grenser, hvis ikke vil hvert samvær bli et mareritt...

 

Klem

[Maud]

Du er flink til å analysere deg selv, du Dritgrei. Kanskje du ikke er flink nok til å klappe deg på skulderen og være fornøyd med det du får til? Det er utrolig slitsomt med svigermødre som tramper inn og vil ha det på sin måte. Jeg vet det, for min er også sånn. Prøver å roe meg selv med "Tenk på at om noen år er dette deg, du vil beholde din plass hos dine sønner..." osv, men det funker bare halvveis. Det er slitsomt å føle at man ikke strekker til, at tilbakmeldingene kommer der man faktisk har prøvd.

 

Jeg vet ikke hvor mye det er riktig å sette grenser og hvor mye det er riktig å holde ut. Kanskje kommer det også an på hvor mye man er sammen? Min svigermor kommer et par ganger i året og jeg prøver så godt jeg kan å holde ut. Tror det er vanskelig å komme igjennom og da orker jeg ikke å prøve for noen få dager i året. Mammaen min sier jeg fra til, men hun skjønner fortere hva jeg mener og ikke tramper hun fullt så hardt heller. Med svigermor blir det spesielt vanskelig når jeg synes hun tramper på storebror som tross alt ikke er hennes barnebarn eller når hun drar for mye i minstemann. Da sier jeg fra, men det preller av som vann på gåsa.

 

Can't live with them and difficult to move on without them...

[Gjest]

oioioii....du skriver ord på noen av mine tanker du.

 

har ikke en slik svigermor...men hadde en stemor,eller hun var sambo til pappa.fra første stund hun kom inn,skulle det vaskes...å det hver dag,hele dagen !!! den dama hadde støv på printeren ja.toppa seg da jeg hadde vaska rundt,skrubba og ordna,i redsel for å få høre det nok en gang.men snipdama klagde på at jeg hadde det skittent !!!!

da hadde jeg holdt på dag og natt,og alt var gulle rent.endte med at nordlenningen i meg kom frem,og hun stengte seg inne på rommet i flere dager..stygt sagt av meg,men di dagene var koselige.pappan min kosa seg skikkelig med ungene,og vaskebøtta fikk stå.å hun kom tusslende ut til slutt,og rørte aldri bøtta uten lov mer...

noen ganger må man bare si ifra,og skjønner ikke vedkommende det,så er det iværtfall ikke din feil.så klart vill vi at ungene skal få kose seg med besteforeldre når di først kommer.er jo ikke morro å se baken,og en vaskebøtte hele tiden.nå kommer mamma snart,og jeg har tipsa om at her er støv,skitt og ikke strøkent.fikk til svar:bare ha det du,jeg skal ikke ta det med meg..så jeg håper hun får kosa seg di 3 dagene.er jo det man vil,at familien skal kose seg.

så kjære dritgrei,dette er ikke din feil,og du skal ikke sitte med dårlig samvittighet,for noe!! du og dine vil jo bare det beste for henne.så må det bli opp til henne å forstå det..

ble både rotete og tullete dette,men håper du skjønte budskapet....?

 

klemklem til verdens beste dritgrei =o)

[Karomamma]

Kjære kjære dritgrei!!

Jeg skjønner godt at besøket tapper deg for krefter!! Kjenner igjen følelsen som kommer når jeg er lenge sammen med min egen mamma. Hun er som hun er, og det er jeg også. Derfor må jeg av og til innrømme at jeg har for høye forventninger til hvordan jeg skulle ønske det var i stedet. Og hvis man som voksen føler seg umyndiggjort og invadert, er det selvfølgelig ikke lett å bare la det gå.... I tillegg skal man heller ikke finne seg i for mye og la alt stå uimotsagt. Det blir en balansegang som ikke er så lett, det der.

 

Håper det er en trøst (om enn noe fattig akkurat denne helgen) når jeg forteller at med årene blir mange av oss flinkere til å la prinsipper og stolthet fare - så blir vi heller ikke så ofte skuffet og lei oss. Jeg er en stor fan av holdningen "jeg er meg, de andre er seg og alle er fine på sitt vis". Folk får bare styre på, så sier jeg ifra hvis jeg synes det blir for ille.

 

Jeg håper du skjønner hvor jeg vil hen, dritgrei. Dette er ment som en erfaringsutveksling eller i beste fall et råd, men jeg forstår at det kanskje høres noe lettvint og overfladisk ut. Mannen min prøver fortvilet å forstå hvordan jeg kan gå gjennom livet med denne innstillingen og mottoet "det er sikkert noen som har det verre enn oss..." Jeg prøver å forklare at det ikke er en sovepute, men en måte å kanalisere energien til de positive sakene. Noe kan man gjøre noe med og noe ikke...

 

Men nå ble det mange velmenende tanker som du ikke ba om i det hele tatt. Det jeg eeegentlig skulle si, er at jeg synes du alltid beskriver tankene og følelsene dine veldig fint og veldig tydelig. Kanskje skrivingen hjelper i seg selv? Og så ville jeg bare gjenta at jeg ikke unner deg å ha det slitsomt, men at du er LITT heldig tross alt....

 

Stor klem til deg!

[dritgrei hei hei!]

Dere er fine jenter, og det takker jeg for!DEt er godt å se at jeg kanskje ikke er helt på jordet, at det antagelig er sånn å være voksen kvinne på besøk i ung voksen kvinnes hus.... det er og blir vanskelig, og da må man ta tak i det som er positivt.... dere har rett, eller.... vi har rett, og jeg er glad jeg får lov til å buse ut med drit, uten at dere slår opp med meg, får bare håpe at ikke svigermor slår opp heller....

 

 

god klem til dere gode fra

[Dailis]

Min svigermor vil og vaske når hun kommer.

Hun vasker, vasker opp. Og vi må snike oss til å ta opvasken opp igjen.

Vaske over etter henne, for ting blir ikke rent i alle fall.

 

Men min mann er så vant med henne så han har en god teknikk...

 

Hun er en egen rase, stort sett blid om hun ikke sutrer. Surrete som fy, hehe.... Problemet her er fiktive konflikter hun skaper seg...

 

Så jeg har all forståelse med svigermorproblemer ja. Kanskje bare la henne styre på??

Min venninde må vaske, hun er ekstrem..... Min mann vasket her, og hun ba om å få gjøre det om igjen for hun synes ikke det var bra nok....hehe.

Hun har ikke noen slike behov for å vaske da, i alle sammenhenger?

Eller kanskje hun føler hun bidrar på den måten...?

 

Men kjedelig når bestemorbesøk blir på tå hev besøk....

 

Klem fra

[Attpåklatten :-)™]

Kjære dritgrei,

Jeg vil gjerne sende et par ord til deg jeg også. Jeg forstår veldig godt følelsen du sitter igjen med. Jeg hadde det også sånn for noen år siden med min svigermor:-) Og jeg har vel igrunn alltid hatt det sånn med min mor. Men jeg vil gjerne signere det Karomamma sier om at:

"Håper det er en trøst (om enn noe fattig akkurat denne helgen) når jeg forteller at med årene blir mange av oss flinkere til å la prinsipper og stolthet fare - så blir vi heller ikke så ofte skuffet og lei oss. Jeg er en stor fan av holdningen "jeg er meg, de andre er seg og alle er fine på sitt vis". Folk får bare styre på, så sier jeg ifra hvis jeg synes det blir for ille. "

Det handlet mye om det for meg, jeg klarte å forandre min egen innstilling i forhold til både min mor og svigermor. De er et produkt av sitt liv og sin tid, vi kan ikke lære gammel hund å sitte er det noe som heter. Kanskje vi ikke gjør alt på den rette måten selv om vi synes det selv. Kanskje våre egne mønstre er med på å ødelegge for resultatet. Og selvfølgelig blir man skuffet når ikke det blir akkurat slik som man har tenkt på forhånd. Ikke rart, veldig vanlig og faktisk mulig å endre:-)

Prøv å tenke neste gang hun kommer, at for henne er det kanskje lettere å vise sin kjærlighet til dere, på sin måte, ved å vaske, lage mat etc. For mange i hennes generasjon er det slik de er vant til å deale med følelser. Ved å være effektive, flinke og snille ved å gjøre praktiske ting. Noen mennesker er nesten analfabeter når det kommer til å vise følelser på annet vis. Husk det min venn, at du og jeg (og mange flere:-) er superflinke til å analysere, tenke, snakke om og kjenne på følelsene våre. Vi er nok endel flinkere til det enn vår foreldregenerasjon, og dessverre så har vi kanskje for høye forventninger til dem vedr dette......

Så prøv neste gang, og still inn modusen din på at svigers kan få lov til å ta vasken, hun gjør det nok ikke fordi hun synes du har det skittent, men rett og slett fordi hun ikke vet hvordan hun kan vise sin kjærlighet på annet vis. Om dere møter henne med en annen holdning, vil hun også snu sin. Dette gjelder i alle møter med andre mennesker. Så kan jo dere bruke den tiden til å gå på tur med barna, og komme hjem til rent hus. Men ha klare avtaler på forhånd. Og dritgreipappa (jeg vet du leser;-) du har en stor jobb her. Med å beskytte din nye familie, men også inkludere din mor og gjøre alle parter trygge. Ofte kan gutta bidra med mye, istedetfor å bli kasteballer mellom oss sterke damer;-)) Og ja, jeg snakker virkelig av egen erfaring:-)))))))

 

Jeg vet dere kan og jeg vet dere vil, drit i stoltheten, den betyr så lite i forhold til kjærligheten man faktisk har til hverandre innerst inne. Og du dritgrei, husk at det var akkurat henne som ga liv til din kjæreste - det betyr også mye ikke sant?

 

Jeg heier på dere alle sammen og vet at dere fikser det, men ting tar tid, og det skal det også gjøre tror jeg:-))

 

"Vi har alle en familie som elsker oss. Det står skrevet i vår panne ....med en ildskrift vi ikke selv kan se."

 

 

Stooooor klem fra meg

 

[Babyonboard ;-)]

Jeg føler med deg, Dritgrei og alle andre med svigermor problemer... Jeg var ung da jeg gifta meg, og ble skilt etter to år... Min svigermor "from hell" vant :-(

Jeg sa aldri ifra (satte henne ikke på plass, kan man si) men hadde jeg visst det jeg fikk vite etterpå, skulle jeg gjort akkurat det!!! Men hun likte meg ikke i det hele tatt, gråt i bryllupet etc etc... Så den kampen var ikke til å vinne uansett :-( Men dævvvern jeg skulle ha kneppa igjen kjeften på henne hadde jeg visst det da ;-)))

 

Men men... Jeg er tildels enig med damene over her, men tildels ikke....

Sånne svigermødre bruker sjelden ha noe humor, men...

Neste gang dama kommer har du satt frem div vaskemidler og bøtte i gangen, så møter du henne med verdens største smil og DEN lista over alt du ikke rakk å vaske før hun kom! Og gjerne hvilke skap det trengs en rydd i også..

Så sier du med verdens mest dritgreie og dritsøte stemme; "Svigermor, dette kan du så myyyyyye bedre enn meg, så jeg tenkte at nå kan du vaske og rydde, så tar jeg dritgrei pappaen og dritgreiungene med ut en tur og så kommer vi tilbake når du er ferdig, for på den måten så kan vi kose oss resten av helgen istedet for å vaske... Du er så flink at dette fikser du vel på et par timer vel?"

OG SÅ GÅR DU UT!!!!

 

Du kan også stoppe etter det første avsnittet, men sett ihvertfall frem vaskebøtta til henne.... Pleeeeease? ;-)

[Babyonboard ;-)]

Første avsnittet er vel feil å si, ser jeg i ettertid, men mente dette:

 

Neste gang dama kommer har du satt frem div vaskemidler og bøtte i gangen, så møter du henne med verdens største smil og DEN lista over alt du ikke rakk å vaske før hun kom! Og gjerne hvilke skap det trengs en rydd i også..

 

;-)))

 

PS: Mammaen til sambo døde dessverre så altfor tidlig, og hun var et fantastisk menneske... Bare god og snill...