Når går kjærlighetssorgen over..??

[Anonym bruker]

Ble slutt mellom meg og barnefaren i desember,og jeg flyttet ut. Er helt knust av kjærlighetssorg,og ser for meg at jeg ALDRI vil komme over ham..

 

Håpet er jo at vi skal finne tilbake til hverandre,men jeg innser at det ikke kommer til å skje i nærmeste fremtid.

 

Er det noen som har gode råd om hvordan man skal klare å komme seg gjennom noe sånt? Har visst aldri hatt kjærlighetssorg ,har aldri følt meg så ensom som dette noen gang før!

[SK&Maylen]

Før eg fekk unge var svaret mitt å gå ut å drikke seg dritings.. men det går ikkje lenger, ikkje vil eg det heller lenger!

Ikkje hjelper det heller.. hehe

 

Men, grin masse, men tenk kver dag at du er ferdig med han, tenk at du skal finne noen ny..

 

Det kan gå over om ikkje så lang tid, og det kan gå over om kjempelng tid, men du må ha innstillinga om at du skal komme over han!

Går du og håper at det skal bli dere igjen, så kommer du ikkje til å bli ferdig med verken han eller kjærlighetssorgen!

 

Ensomt vil det vere, for du er vant til å ha noen å dele alt med!

Skriv ned ting, du føler og tenker og som skjer, så blir det iallefall ikkje sånn at du sitter inne me alt!

 

Håper det går bedre for deg!

 

Klem

[Mamma til tre :o)]

Vil bare si at jeg føler med deg...

 

Har det på akkurat samme måte selv.. Min sambo gjennom 6 år fant plutselig ut rett før jul at han ikke hadde de "rette" følelsene for meg lenger... Så da sitter jeg her med vår sønn på 8 mnd og datter på 2 1/2 år og bare depper.. Spiser ikke, sover ikke og fungerer rett og slett ikke lenger. Han var mitt livs kjærlighet, opplevde hele ungdomstiden sammen og har masse gode minner sammen.

Har nå solgt huset vi eide, men har ikke funnet oss noe annet enda, så har alle disse praktiske tingene hengende over meg også.. Og attpåtil får jeg vite at han allerede har truffet en annen.. det var jo akkurat dette jeg ikke trengte nå da..

Livet er bare et kaos om dagen, og jeg ser ingen lys i tunnelen. Gjør bare de tingene jeg må gjøre, og skulle ønske jeg bare kunne forsvinne.. Alt jeg gjør minner meg om eks. Sitter og ser i fotoalbum, alle tingene hans er her enda (har flyttet til foreldrene sine midlertidig). Tårene bare strømmer på, og lurer på hvordan jeg skal klare å ta meg av de to små alene. Tenker også mye på hva vi skulle gjøre sammen og hvordan livet kunne vært, og at han skal oppleve alt dette med en annen..blir helt kvalm og kaster opp av angst til tider.. hadde aldri trodd jeg skulle reagere slik..

 

Men for å svare på spm ditt, jeg skal begynne i gruppeterapi også blir det psykolog etterhvert. Håper dette kan hjelpe meg, tror det skal bli ålreit å snakke med andre i akkurat samme situasjon. Har ikke begynt med dette enda, så har ingen erfaring. men kanskje det er verdt å prøve?

 

Var vel kanskje ingen trøst det jeg skrev, men det er i allefall flere i samme båt, får trøste oss med det :-/

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Nei,å drukne sorgene i øl hjelper ikke,tvert imot..he he..

 

Jeg ser jo at jeg ikke legger ting til rette for meg selv ved å håpe at det blir oss to igjen,men det er ikke så lett å gi slipp..

 

Men takk for gode råd,jeg tror jeg skal finne frem en kladdebok som kan få være min "klagemur" og tenkeboks. Det er lettere å få oversikt når man ser tankene sine på papir.

 

HI

[SK&Maylen]

Er ikkje lett å gi slipp nei, absolutt ikkje, men av og til må man bare, så det er det man må jobbe med i første stund!

 

Bare hyggelig, håper noe kan hjelpe!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har det AKKURAT sånn som dere!!!

Var sammen med han i 7 år, fra jeg var 17...Like før jul sa han at følelsene fra hans side mangler...

Nå er han godt på vei til å finne ei ny.

Vi har to barn på 1 og 4 år, og jeg føler meg SÅ alene..Ensom, og ingen å dele tankene med...Helt forferdelig. Han var mitt livs kjærlighet..Jeg fridde til ham i fjor vår, og fikk JA, med barna som vitser. De gledde seg så...

Nå sliter jeg med angst, spiseforstyrrelsene kommer tilbake, jeg er deppa, forvirra, SINT, kjærlighetssorg til tusen....

 

Får psykolog snart, har venta i 8 mnd på det. Var opprinnelig pga andre ting, men nå er jo alt 1000 ganger forverret, naturlig nok.

 

Stor klem til deg!!!!! Vet hvordan du har det, begge to forresten!!

[Anonym bruker]

Men barna som VITNER såklart!!