mor fikk vite at jeg er gravid...

[Anonym bruker]

for en uke siden ved levering av min stesønn 5 år, sier han til mammaen sin at jeg er gravid.

Hun er desverre veldig ustabil- vi vet aldri hvor vi har henne.. forandrer mening ofte- å er veldig usaklig i sine "dårlige" perioder. Hun og mannen min kan rett og slett ikke kommunisere uten at det blir stor hoi og balluba- så samtalene har det siste året gått gjennom mekling (+hei og hadet i tlf når han ringer for å prate med sønnen)

Jeg er veldig på at samtalen mellom meg og henne går på gutten, er jo tross alt derfor vi har kontakt...

Jeg ble veldig stressa når lillegutt tok opp dette med graviditeten, og da hun spurte om det var sant- svarte jeg at det stemte, og så sa jeg; "så da blir det en storebror her ja" Da ble hun helt stram i maska!

Trodde det var en bra ting jeg- å sette fokuset på guttungen, er jo tross alt HAN som er hovedpersonen!

Hvordan hadde dere mødre reagert på mitt utsagn?

kan nevnes at jeg har vært i livet til gutten i 3 år nå, så det burde ikke komme som et sjokk (vært slutt mellom de mye lenger, hun er etablert på nytt hun også)

Hva hadde dere tenkt? hun vet at jeg er en person som bryr meg om gutten altså, men vet at hun har slitt med sjalusi fordi vi to (jeg og lillegutt) har funnet tonen så bra (dette har jeg og hun pratet om og "ordnet opp i" men merker jo at ting henger i lufta fremdeles)

 

Hva vil hun egentlig høre?? blir helt forvirra jeg altså...

[ana baroma]

Huff, høres ikke så greit ut:(

Men det var kanskje bare en overraskelse for henne, og hun visste kanskje ikke helt hvordan hun skulle håndtere akkurat den nyheten?

 

Dersom hun sliter med litt sjalusi og ellers kan være ustabil på andre måter, så trenger hun forhåpentligvis bare litt tid på dette her.

 

Håper det ordner seg uten de store vanskelighetene, synes du gjorde det rette:) Og lykke til med graviditeten!!

 

 

[Anonym bruker]

Tror det som trigget henne, var ordet "storebror".

 

Greit å sette fokus på gutten, men for enkelte kan det være tungt å takle at også barn de ikke selv har født, skal kalles søsken.

 

Vil du tekkes mor i fremtiden KAN det være lurt om din baby kalles nettopp dét: din baby. Og siden navnet, heller enn "boren/søsteren".

 

 

Men merk: Om du VIL tekkes mor på denne måten, er et helt annet spørsmål. Å fokusere på at de er søsken, kan være en god idé for å gjøre det hyggeligere for storebror mens han er hos dere, og mindre hyggelig for ham når han er hos mor dersom hun reagerer negativt.

[Maud]

Hun synes sikkert det er vondt og rart at han skal bli storebror hos dere, kanskje hun helst ville gitt ham søsken selv. Det er imidlertid hennes problem. Hun må leve med at han skal bli storebror og jeg tror ærlig talt det ikke spiller noen rolle hva dere sier direkte til henne. Jeg syntes det var rart da min sønn ble storebror hos pappa'n. Ikke fordi jeg ville ha ham fortsatt og nokså stabil var jeg også (i følge meg selv...), men fordi enda et kapittel i guttens familiehistorie ble skrevet og fordi boka helt klart ble noe annet enn vi planla da han ble født.

 

Jeg synes dere burde fortalt henne det i forkant av at gutten fikk vite det. Nå gikk det tross alt relativt bra, men dere kunne jo risikert at hun "lagde en scene". Hva hvis gutten hadde fortalt det etter at dere hadde dratt og hun ble sint? Hva hvis gutten så det samme som deg - at dette likte ikke mamma? Jeg mener at hun har ingen egen rett til å bli informert, men tror det ville vært bedre for gutten at pappa'n for eksempel ringte henne den helgen gutten var hos dere og dere fortalte det til ham? Da kunne hun tatt imot nyheten uten å måtte tenke på hvordan hun så ut og ta hensyn til gutten.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Hyggelig å se deg tilbake her Maud! Har savnet dine saklige innlegg! Har vært mye frustrasjon her inne i det siste (som du sikkert ser av innleggene).

 

Jeg tror også at det som trigget henne var det faktum at dere skal få et barn sammen og at det ble nok en påminnelse om at far har gått videre og har klart å skape det dem ikke klarte-nemlig en familie som lever sammen.

I den sammenheng er nok sikkert litt provoserende å få beskjed om at gutten skal bli storeBROR, for hun ser kanskje ikke på dere som en ekte familie. Det er nok bare evt. bidrag på hennes side som hun ser som ekte familie for ham.

Men når det er sagt, så må hun som en voksen, være klar over konsekvensene av et samlivsbrudd. Det er hennes oppgave å være forberedt på at dette kom til å skje en dag og takle det som best hun kan. Og det er hennes oppgave å skjule negative følelser rundt dette og å vise begeistring overfor barnet sitt som skal bli storebror og nok er stolt over det!

Så etter min mening, mener jeg at dere fortalte det på en ordentlig måte. Det skal ikke være nødvendig å ta slike hensyn at far skal være nødt til å ringe i forvegen å forberede henne på dette. I vår situasjon har alle slike beskjeder vært overbringet på denne måten, både fra vår side og fra mors side! Klart man blir overrasket, men vi har alle forsøkt å vise begeistring overfor barnet!

Men selvfølgelig er ingen situasjoner lik, og dersom man vet at dette kan volde konsekvenser for gutten (feks at man vet at mor reagerer lite voksent/er ustabil osv), så må man se an situasjonen og gjøre det som gangner barnet!

[Anonym bruker]

Uff ikke lett det der. Men jeg syns ikke du sa noe feil-han skal jo tross alt bli storebror... :-) Men det er jo ikke alltid lett å vite hvordan man skal reagere når man får uventede beskjeder og du er jo kanskje litt var på hennes reaksjon så kanskje du ikke trenger å legge mer i det?? Vanskelig å si....

 

Håper ikke det blir slik som hos oss. Begge foreldrene har etablert seg på nytt. Min manns barn er her i helgene. Hun ble først storesøster her. Hun fikk da beskjed av mor at det ikke var hennes HELsøsken, bare HALV. Et halvt år etter ble hun storesøster hos mor. Men der er det ikke snakk om at det er HALVsøsken. Da hadde visst moren blitt sint da datteren sa det. Nå skal hun få et søsken til hos mor og et halvt år etter et søsken til hos oss. Håper ikke hun henger seg så mye opp i det med HEL og HALV søsken. Strengt tatt vil jo aldri denne jenta få noen HELsøsken. Så jeg skjønner ikke at moren må fokusere på det.... Jenta blir jo bare forvirret... :-(

[Anonym bruker]

HI her. takker for svar:) Kan nevnes at gutten har en stesøster hos mor, som er der annenhver helg (datter til stefaren)

Nylig når gutten hadde bursdag, stod det "gratulerer med dagen lillebror, fra storesøster". Var i grunnen dette som gjorde at jeg trodde jeg kunne bruke ordet "storebror"- når dette til og med blir av samme kjøtt og blod som hans eget!

 

men hun ser vel ikke på oss som en familie nei...

takker for synspunkt- godt å høre hva andre i hennes situasjon trolig hadde tenkt:)

[Anonym bruker]

Dette høres akkurat ut som hos oss. Her vil ikke mor akseptere oss som en del av datteren og familien hennes. Mens barna på hennes side er søsken (selv om de er like halve) og de regner stebroren (altså gutten til stefar) som broren til henne! Forstå det den som kan!

Heldigvis så tror jeg datteren er skånet for hennes syn på oss, men hun har klart gitt uttrykk for hva hun mener til oss!

Vi har valgt å overse dette og snakke om oss og søsken her, som nettopp det de er, søsken!

[Hot Midget !]

Helt utrolig at mødre kan tenke/oppføre seg slik..

Jeg er selv mamma til ei lita snupp som har både en pappa, ei stemor og ei lillesøster! (merk: LILLESØSTER;) Ikke noe halv her i gården..

Det høres jo bare tåpelig ut!!

Jeg kjenner ikke dette negativt noen som helst plass..Synes bare det er koselig og tror det bidrar med noe godt at hun har søsken, enten det er her eller der.

 

Men jeg har det veldig godt med meg selv, og er heller ikke sjalu for noenting:)

Jeg gleder meg svært til å gi mitt barn ett søsken jeg også, men føler ingen press eller trang til å sette mine barn "over" søskenet som hun allerede har hos sin far.

For det er jo henne det gjelder..Og for henne vil jo alle hennes søsken være like mye søsken enten det er jeg eller pappaen hennes som står bak produseringa;p

 

Skulle ønske flere kunne se det slik...Men om man er sjalu er det sikkert ikke like lett og styre følelsene sine...

 

Uansett HI...Jeg synes dere gjorde det rette..Hvordan mor til din stesønn evt reagerer negativt ville jeg ikke tatt til meg.

Du er en bra person!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Skulle ønske det var flere som deg jeg snuppami

Det virker som du har barnet i fokus og det mener jeg man må ha enten man er biomor, biofar, stemor eller stefar!

Men dessverre så ender alt for mange samlivsbrudd med total skjæring og følelsesutbrudd som gjør at man ikke alltid handler så rasjonelt.Og ofte er det jo den som sitter igjen som har behov for å hevne seg litt. Da er det lett å benytte seg av barnet dessverre! Men jeg håper og tror at ting går seg til, når følelsene legger seg- ikke bare i vår situasjon- men hos de fleste! Og da kan det vel være at man oppdager at man ikke har vært like rasjonell i alt man har sagt og gjort!