Til alle stemødre!!

[Anonym bruker]

Vil bare rose dere, har selv vært stemor for min x sitt barn i 8 år og er selv mor for et barn vi har felles... må si at det å være en omsorgsfull og god stemor er en utrolig krevende utfordring!!

 

Spesielt hvis far ikke er helt klar i sin oppdragsrolle som far og biomor gjør alt for å ødlegge for dere og generellt er en umoden person både som mor og medmenneske...

 

Det å alltid sette sine egne følelser til side og ha barnet i fokus, samme hvor mye umoden dritt man må tåle fra biomor.... Er utrolig krevende og vanskelig...

 

Dere som er gode stemødre burde virkelig være stolte!!! for det er en undervurdert posisjon... og gode stemødre er en fantastisk ressurs for ungene...

[Anonym bruker]

Synes det er mye lettere å være en god mor enn en god stemor...

[Mammaen til Noah Aleksander]

ja syns vi e flinke...

[Gjest]

å være en god foreldre til et barn ar viktig.. uansett hva du blir kalt.. så en go klem til alle dere gode foreldre.. ste eller bio.

[gosnut]

For en fin tråd!! Gikk inn her i dag for å få litt råd fordi jeg er litt oppgitt... Men denne hjalp veldig : ) Tror faktisk jeg er en god stemor!

Ha en nydelig dag!

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Ja det er jaggu ikke bestandig lett å være steforeldre (eller foreldre generelt).. Håper og tror jeg kan ta imot denne, og sender den videre til alle som har egne barn eller stebarn. Dere gjør en viktig jobb for barna!

 

Klem

[Scorpiogi]

Tusen takk! man trenger å høre slikt, det er jo sant. Unger som har steforeldre er jo egentlig heldig i de fleste situasjoner. De har jo ikke mistet et foreldrepar, de har jo bare fått flere ressurspersoner...

[Silar]

Så godt dette var å lese! For vanligvis er det mest dritt å høre om oss. Fint gjort å skrive dette!

[frida-73]

At det skulle være så vanskelig å være stemor som jeg har oppdaget at det er, ante jeg ikke. Ingen i verden hadde fått meg til å tro på alle de raksjoner denne erfaringen, på godt og vondt, har gitt meg.

Min samboer har to barn på 7 og 9, mine er 11 og 14. Vi venter nå første fellesbarn.

 

Så, til dere som ikke har vært borti dette med dine, mine og våre barn...det er tøffe saker! :-) Av mine egne tåler jeg et hav, av min samboers tåler jeg til tider en dråpe. Dette er noe som kan være vondt å erkjenne, for det er på en måte så lavmåls at unger som ikke har valgt situasjonen de er i, kan provosere fram så mye gruff i et voksent menneske.

Men sånn har det vært for meg..er. Jeg må stadig ta meg sammen på slitne dager, og pålegge meg selv timeout når jeg kjenner irritasjonen over at de er der, kommer.

 

Det å se at andre også opplever dette vanskelig, var en trøst. Jeg er ikke stolt av å ha det slik, og vil svært gjerne både like de og være grei.

Selvfølgelig er jeg glad i de, men som nevnt her, som mer som tantebarn. At de skal respekteres, selvsagt.

 

Mitt råd til meg selv og andre, når ting stormer..tenk på hvem som er den voksne, hvem som har valgt å sette seg i denne situasjonen. Det er oss voksne...

Hjelper meg til å puste litt når alt "blir for mye"... :-)

 

[Anonym bruker]

dytt* denne var fin

[Anonym bruker]

Dette gjorde godt i hjertet.

Har vært stemor til to jenter fra de var 4 og 7 år mens jeg var 19, nå er de snart 10 og 13 og jeg er 25.

Jeg har en fin erfaring, barna gleder seg til å møte meg like mye som sin egen far og blir skuffet når jeg ikke kan bli med. Moren til barna vil det beste for dem og vet at jeg vil det også, så kan vi hjelpe til med å gjøre ting enklere for hverandre, som f.eks i ferier, så gjør vi det. Mine foreldre har også åpnet armene til mine stedøtre, selv om de var skeptiske i begynnelsen siden jeg var så ung. De så at han gjorde meg glad, og godtok det. Nå venter vi vårt felles barn og jentene er glade. Jeg har et så godt forhold til dem at det aldri skulle falle meg inn å utelukke dem fra ting som vi gjør som familie. Vet hvor viktig det er å ha steforeldre som bryr seg, siden jeg selv også hadde en stefar som alltid har vært der for meg, på godt og vondt.

[HanseMo]

Utrolig koselig å lese dette

 

Det varmer mitt store stemorshjerte også. Jeg er heldigvis heldig med mine stedøtre. De er stort sett verdens snilleste jenter og jeg er veldig glade i de alle 3 og jeg vet det er gjensidig. Desverre er det skår i denne idyllen og den ligger selfølgelig hos oss voksne. Biomor er fremdeles "gift" med sin eksmann og klarer seg lite alene. Jeg skulle ønske hun kunne finne seg en ny mann og la oss være i fred. En familie har nok med egene "problemer", en kan fint klare seg uten å løse problemene hennes.

 

Stå på alle stemødre! Lykke til med mine, våre og dine barn og familielivet. Det skal ikke være lett, men jeg vil tro at til slutt vil slite betale seg. En dag vil de små barna se hvilken jobb du har gjort og hva du betyr for de. Barn er ikke "barn" hele livet, de blir voksne individer som selv kan vurdere og se feilene til foreldrene.

Sett barnet i fokus og prøv så godt du kan å gjør ditt beste for at alle skal ha det bra