Tynn 7 åring, tjukk 9 åring, usunne måltider, døv mann...

[Anonym bruker]

Mannen min ønsker å fete opp gutten på 7 som er spinkel og liten. Han spiser ganske bra hvis han får bestemme maten, men da blir det pizza og tacos og is til dessert. Jenta på 9 er stor og tjukk, og har ikke godt av dette. Hun får ikke lov til å forsyne seg mer enn 2 ganger da, mens lillebror får forsyne seg så mye han vil.

 

De er stebarna mine, så jeg har ikke så mye jeg skulle sagt. Men når jeg lager maten, blir det sunnere ting, som jenta spiser med god apetitt mens gutten sitter og furter og pirker i maten og far sitter og stresser.

 

Vi har et fellesbarn som bare får pupp ennå, men etterhvert skal jo hun også delta i fellesmåltidene, og da ønsker jeg ikke disse junk-food-måltidene. Men jeg gidder ikke lage maten alene hver dag heller. Mannen min er stokk døv på det kloke øret, bare gutten spiser,e r det nesten det samme hva som serveres og hvor tjukk 9åringen blir...

 

Råd?

[mammamammamammamor]

lurer på hvorfor gutten blir så kresen eg?

for han får lov til det.

eg beklager men eg reagerer med avsky når noen kaller barn for "tjukke"

over vektige er et bedre ord, bør abssolutt ikke fokusere på vekt hos barn.

oppford jenta til å spise sundt. det går ann å lage god sund mat og, blomkål hode med ost på feks, grove pizza bunner osv. det er viktig at han

får i seg riktig mat i det lille han spiser. prøv å gi han veldig positiv oppmerksomhet i forhold til dette med å ete sundt

[Anonym bruker]

Hadde min mann ikke eid noe logikk på dette området hadde jeg tatt han med til en ernerings ekspert, og latt dem forklare dem hvorfor jeg gir ungene mine den maten jeg gir dem eller mener det jeg mener.

Jeg var selv tjukk da jeg var mindre, helt hvorfor vet jeg ikke. Jeg bare var slik, ikke veldig overvektig, men mer enn en 15 åring burde være. Før ting plutselig raste av uten at jeg gjorde noe. Har undret mye på det selv, og andre har undret. Jeg har måtte fete meg opp det siste året, pga undervekt. Når jeg var så tynn at bena stakk ut her og der og det ble vondt å sitte på en stol, måtte jeg ta æffere. Jeg hadde ikke anoreksia, men ett samlivsbrudd. Og det hjalp ikke å spise usunn mat for å legge på seg, spiste mye snop og usunn mat en stund i håp om å gå opp, til ingen nytte. Men merket da at kroppen ikke fikk alle de næringsstoffene den trang. Så jeg gjorde igrunnen kroppen min enda sykere enn den var. Så for å legge på seg, må en spise skikkelig mat, men litt mer enn vanlig. Ikke drikke før måltidet, heller drikke når en er ferdig med å spise. Drikker en før og mye mens en spiser blir en fortere mett. Har også en stedatter som ikke spiser så mye, og hun må vi si at hun får ikke mer å drikke før hun har spist opp maten sin. Vis ikek kunne hun drikt masse og så ikke noe mat.

 

Jeg synes alle i familien burde få samme mat, lage en sunn, normal og variert kosthold. Trappe ned på melk om det blir drikt mye av det, for det kan "mette" magen mye, heller gå får vann. Og en trenger ikke gå for lett produkter selv om en ønsker at noen skal gå ned i vekt. En 9 åring trenger fortsatt mye energi for å vokse, men få henne til å drikke ett-to glass vann før hun spiser så metter hun magen endel.

 

Og mannen din burde ta ansvar for begge barna og ikke bare en av dem. niåringen kan lett bli mobbet om hun er overvektig, og det burde han ta tak i. Minsten kan også bli mobbet om han er undervektig, så det må han også ta tak i. Men vil han fete opp guttungen bare for å fete han opp for så en dårlige helse? det er da ett valg han må ta og må stå for. Det er han som kommer til å sitte igjen med dårlig samvittighet om han har lært guttungen dårlige vaner og samtidg vært med på å gi han dårlig fysisk helse. En går glipp av masse vitaminer og mineraler om en bare spiser junk food. La han se på dokumentaren om mcDonalds, så kanskje det går ett lys opp for han.

Jeg blir mektig provosert når jeg leser slikt. Siden jeg selv har både vært tjukk og tynn. Jeg har opplevd de negative sidene med begge, og ingen av dem er noe koselige. Men jeg er stolt over at jeg har foreldre som har gitt meg ett normalt og variert kosthold, slik at det for meg er en naturlig del og lett kan formidle det til mine barn uten å måtte anstrenge meg og legge om masse vaner.

Min exmann var i militæret sa jeg gikk med nr 2 i magen. Og der hadde de ett ekpriment på hvordan ett sunt kosthold forbedrer helsen, og håp på å lære dem å spise sunt. Da jeg spurte han hvordan maten var der (jeg trodde jo ikek den var noe bra, er jo det en alltid har hørt) sa han at den var akkurat som hjemmelaget, merket den var laget til flere mennesker, men den var god. Og jeg fikk skryt av han siden han mente jeg laget sunn mat også hjemme. For meg helt normal, uten noe veldig sunn. Bernesaus trenger ikke være så usunn, så lenge en ikek har det så ofte (kan faktisk lage den med olje også fant jeg ut da jeg var gravid og ikke hadde smør.... var godt det også!!)

 

Men titt rundt på litt forskjellige sider om ernering, skriv det ut og vis det til din mann. Finner du ikke noe, oppsøk en ekspert på dette. Får noe skriftelig og vis det til han. Han har tross alt ett ansvar for begge barna og ikke bare det ene. Du må få han til å våkne på ett eller annet tidspungt om du ønsker at han skal gjøre noe med det og ikke deres barn også få det slik.

Blir det alt for mye surr og rør rundt mat, blir barna ofte kresene og forlanger å bli servert akkurat det de ønsker. God kunnskap til det med egene barn og stebarn. Mitt eldste har perioder der hun spiser ingen ting, og hadde noen febrilske forsøk da hun var liten. Eneste som hjalp var å servere, og spiste hun ikke fikk hun vente til neste gang om hun var sulten da. Ikke noe serbehandling. Og min manns eldste som synes alt er æsj, og liker det hun vil like akkurat når hun vil. Hun får en skive brød når alle er ferdige å spise, men må vente til vi har spist opp først. Da er som regel også hennes mat spist opp, eller spist så mye at hun er mett. Dere må bare bli enige om en løsning på dette, være konsekvente og la tiden gå litt så ting får kommet i en rutine.

 

Ønsker deg hvertfall lykke til med din mann.

[Nickeguri]

Uff, dette høres ille ut. Men det verste syns jeg faktisk er at jenta bare får forsyne seg to ganger av desserten, mens gutten får spise så mye han vil. Dette er jo å legge opp til framtidige spiseproblemer! En 9- åring skal slippe å fokusere på vekt, og bør få et så naturlig forhold til mat som mulig. Dette er foreldrenes ansvar ved å tilby sunn og variert kost. Dessert bør ikke gis hver dag, og gis det sjelden, gjør det da virkelig ikke noe om man spiser mye! Kanskje dere kan ta henne med på fysiske aktiviteter hun liker også? Men for guds skyld: ikke ett ord til henne om at dette har sammenheng med vekta hennes!!!!!!!!!!!!!

 

Det nytter ikke å fore opp sønnen på usunne ting for at han skal legge på seg heller. Da får han jo bare dårlig helse og dårlige tenner. Han trenger sunn mat, han som andre. Kanskje guttungen vokser mye akkurat nå, og derfor er litt tynn. Dette går jo litt i rykk og napp. Dessuten bedre med en tynn og sunn gutt, enn en "normalvektig" gutt med dårlig helse!

 

Fortsett å tilby sunn mat, du. Prøv å la jenta få et så normalt forhold til mat som mulig, der hun får spise til hun er mett. Kroppen er flinkest til å regulere dette selv. Og vær så snill: la jenta kose seg innimellom, hun også, uten å måtte tenke på hvor mye hun da spiser!!!!!!!! Hvis hun tenker at hun er fet, vil hun fokusere mye mer på mat, og lettere trøstespise. Dette blir lett en ond sirkel. OG: sunn mat trenger ikke å være kjedelig!!!!! Det går for eksempel an å lage pizza av og til med grov bunn etc. Mange muligheter!!

 

Tror mannen din trenger flere alvorsord fra deg, ja! Lykke til!

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi har det på samme måte, en ganske tynn og en sterkt overvektig, og jeg kan bare støtte deg i at det mannen din gjør er rake vegen til spiseforstyrrelse for begge to: feilernæring, dårlige kostvaner og kresenhet hos gutten, og hos jenta en opplæring i at god mat er et knapphetsgode som porsjoneres ut og som dermed er enda mer ettertrakta.

Det er dessuten veldig viktig at mannen din får vite at selv om et barn er magert, vil en frisk unge ikke sulte seg bevisst. Min erfaring er at desto mer jeg dullet og maste med spising hos mitt magre barn, desto mer skjønte han at han kunne manipulere med meg. Jeg måtte gi han selv ansvar for å spise, og tåle å se at han tok lite eller nesten ingen ting til middag av og til. Det døde han ikke av, og jeg sørget for at kveldsmaten kom tidlig de dagene, og kanskje inneholdt noe litt attraktivt: Mye frukt til pynt og ved siden av, steke smørbrødet i stekeovnen, et yoghurtbeger i tillegg til brød o.l.

 

Min sentrale tanke var at "med så lite som han spiser, skal i alle fall det lille han får i seg være av ernæringsmessig GOD KVALITET." Dersom jeg kapitulerer og bare prøver å gi han de tiltrengte kaloriene, da svikter jeg han.

 

Råd fra meg, helt konkret:

1) Mannen din MÅ bli med til helsesøster - f eks på babykontroll med den minste. Si til HS at du trenger dobbelttime. Når dere f eks skal snakke om fast føde og kostvaner hos baby, så tar du opp fortsettelsen på dette med kostvaner: si som det er at dere har barn med veldig forskjellige behov, at du vil vite hva HS syns, om det er sånn at den tynne skal diktere usunt kosthold for alle i familien fordi det er det eneste han liker, og om hvordan man kan finne en middelvei med mat alle kan spise - også babyen, på sikt. Vær ærlig, og ikke la mannen din "gjemme seg " i denne samtalen!

2) Både det tynne og det tykke barnet bør få maten øst opp av en voksen på tallerkenen. De kan begge få velge å slutte å spise før det er tomt, når de ikke selv har forsynt seg. Vil de ha mer, skal det også øses opp av den voksne, da gir man den tykke en "miniporsjon" av det samme som hun fikk først, fordelt på grønnsaker, poteter/ris, hovedrett osv. (Dette må vi, pga vårt tykke barn ville helst øse opp selv, på nytt og på nytt, og da bare ta f eks kjøttkaker igjen og igjen, ikke potet eller grønsaker. Det er IKKE lov.)

3) Dessert BARE på søndager. Ikke noe unntak. Den tynne har heller ikke bruk for det - faktisk. Det er ikke desserten han skal legge på seg av. Og desserten får alle en porsjon av, som de voksne øser opp.

4) Sunne, men kaloririke små mellommåltid til den magre - i mitt tilfelle la jeg nøtter og rosiner i matboksen hans i stedet for eple. Mye sunt fett, mye kalorier, men ikke junk. Alltid margarin på skiva selv om han ikke etterlyser det. Lettmelk eller helmelk i stedet for skumma.

[robinboy]

Hei!

Jeg må si du virkelig kunne lage en god overskrift! Her har mange noe å lære. Ellers høres du jo fornuftig ut, så jeg håper det går bra med både deg, den døve mannen og resten av familien.

 

Nå til det jeg lurer på, og som kanskje ikke hører hjemme i denne tråden, men: Det skrives av alle at man kun skal ha dessert på søndager. Jeg innbiller meg at jeg kanskje enellerannen gang har hørt at det skal være sunt med en liten dessert hver dag. Kanskje det er sunt for magan med noe søtt etter middag, eller kanskje det er sunt for psyken din, eller kanskje forkning viser at folk som spiser dessert spiser sunnere enn andre. Eller kanskje hukommelsen eller noen andre har spillt meg ett puss, og desert rettogslett er usunt.... Noen som vet?

 

Uansett: man trenger vel ikke stappe i seg så mange posjoner med dessert. Jeg prøver nemlig å komme opp med en enkel dessert hver dag, og syns det er både hyggelig og godt. Jeg lurer derfor på om det er noe i det at man kun skal spise dessert på søndager, eller om det er sånt man sier uten egentlig å tenke over det.

 

robin, the boy wonder

[mammamammamammamor]

hva med å haa fruksalat med creme frache ( vet ikke kossen det skrives) til deser? det er ikke fetende.

gi lik mat til begge barn. mat skal være nøytralt.

ferdigmat legger en ikke på seg av viss en har høy forbrenning. har flere eg kjenner som var radmagre av ferdigmat, men ble normale når di begynte å spise sunn normal mat.

[camilla^]

Jeg tror det kan være ok med dessert, ikke bare søndag. Vi har det når vi har lyst på, og det trenger ikke være noen kalloribomber. En forbinder ofte dessert med mormors karamellbudding som nestne kun besto av sukker.

Men her er noe:

Grove vafler

Grove pannekaker med litt is

Frukt kuttet opp i biter

Grønnsaker delt opp i stenger som ligger i vann

En kake (ikke alle som er usunne. Laget Maisbrød engang på ungdomskolen, det var brød i langpannen. Lignet på sjokoladekake i fasonngen (men uten glasur) den smakte som en kake, kjempe god. Men det var ett brød! Ypperlig til å sende med i matpakken også. Må prøve å leite frem den oppskriften, for den var god.

 

 

Og slikt som med vaffler, pannekaker, kaker osv kan en jo lage store posjoner av og fryse ned i posjonspakkninger. Slik at en kan ta opp og varme når en skal ha. Så blir det som nybaka igjen.

Og har en det som en regel at en skal spise mat først, og ikke bare pirke i maten så blir det dessert. Så blir det kanskje ikek så mas med matbordet heller. Evt legge desserten inn som mellommåltid, evt til tv kosen om det er noe dere ser på sammen.

Jeg har erfart at det gjelder å være litt kreativ, og prøve ut nye ting. Gjerne også ta med seg maten ut fra huset, og gjøre det til en liten hyggestund. Slik at middagen ikke blir bare ett stort pliktløp. Med min største fungerte det å ta frokosten på trappen feks. Om det var 10 minus, kledde vi på oss og koste oss i solen og spiste trøtte brdøskiver. Skulle ikke så mye til.

[Anonym bruker]

Er virkelig argumentet for all junk fodden at gutten skal fetes opp?

Skal hele resten av familien lide, også datteren som ser ut til å ligge på kanten av overvekt, du, og han selv og det nye barnet lide under dette junk food regime til guttungen?

Jeg tror utfra det du beskriver at en mulig forklaring er at han har sønnen som en yngling, eventuellt at han ikke greier å si nei til sønnen, kanskje har han mest dårligsamvittighet ovenfor sønnen, siden datteren fremdeles har mamman sin.

For det er umulig frykt for sønnens næringstilførsel som gjør at han sitter ås tresser seg opp når du har laget sunn mat. Det er jo noe enhver oppegående voksen mann greier å se, at grandis ikke har så veldig mye næring.

Jeg ville stått på å be han forkalre seg, og ville vært temmelig tydelig på at han må ta seg sammen for datteren sin skyld. Forholdet og babyens.

Jeg ville presset på med motspørsmål til alle hans svar slik at den egentlige grunnen til denne oppførselen blir blottlagt, eller han innser fornuft, for dette må løses.

[Meesah og HattiFnattene♡]

vet du..barn sulter seg ikke. Så bare lag sunn mat du, og be faren slutte og stresse. Han feter opp sønnen sin på feil måte. Han gir ham mat som gir fett og tomme karbohydrater, og det er ikke riktig i det hele tatt. Da får han heller ta med guttungen til legen og sjekke om det er noen fare.

 

Datteren min spiser bare godt når det er noe hun liker hun også. men hun er ikke for tynn likevel.

 

Du kan si til gubben at han gjør sønnen sin en bjørnetjeneste. Tanken er god, men det blir veldig feil

[Smånetta 14.mai]

Fetteren min brukte maten til å kontollere foreldrene sine. De måtte tilslutt til ppt og der fikk de beskjed om at barn bruker mat sånn fordi de vet at mamma og pappa er redd de skal sulte.

Det er lov å sette foten ned.

Og det er mye sunnere å være litt for tynn på sunn mat som gir overskudd enn å bli slapp på næringsfattig mat.

 

Jeg ville rett og slett oppsøkt skolepsykolog eller en privat psykolog, evt en klinisk pedagog og rådført meg i det øyemed å løse guttens problemer rundt mat.

[Newton & Prinsessen på erten]

Gutten har jo ikke nytte av junk food'en på noen måte.

 

Om han skal legge på seg trenger han sunn og næringsrik mat og mye mosjon for å bygge opp kroppen..

 

Jenta trenger det samme, men må passe på at ikke det blir for store mengder mat og for få måltider.

Hun bør spise lite og ofte og mosjonere mye.

 

Hvorfor kjører faren på en sti som ikke er bra for noen av barna?

Bare fordi det er det mest lettvinte?

 

Få noen fagpersoner til å forklare mannen din dette..

 

Om gutten rett og slett er så kresen så får han bare pirke i maten til han innser at han må spise noe.

Bare han blir sulten nok så spiser han.

[Anonym bruker]

Støtter forslaget om å gå til ernæringsekspert, for å få forklart at man må ha proteiner for å vokse, ikke feil type fett, som er det eneste man får av junkfood. Gå til en ernæringsekspert så han kan få forklart hvordan næringsgruppene fungerer!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 5 år som alltid har ligget under på vekt og over på høyde men hun flølger jo sin egen kurve og da er det jo ikke noe å bekymre seg for. Datteren har alltid siden hun begynnte med fast føde vært kresen. Jeg har aldri truet i henne mat og hun spiser det hun orker den eneste regelen vi har her i huset er at hun må smake en skje og liker hun ikke det så får hun vente til neste måltid. Sitter hun og er sur så får hun gå på rommet til vi er ferdig for det skal være hyggelig rundt bordet. Detter skjønner hun og det er veldig skjelden vi har konflikter rundt bordet. Vi gir henne ikke noe oppmerksomhet på at hun ikke spiser og ofte så glemmer hun seg og har spist opp den lille porsjonen hun har fått. De gangene i uka som vi har dessert får hun ikke det uten at hun har spist en god del av maten sin, så lenge det er vi som har hatt på maten så behøver hun ikke spise opp allt men hun kan ikke bare sitte å pirke i maten. Det er viktig at de får i seg sunn mat også ikke bare sukkerholdig mat. Ungene trenger jo rett drivstoff for å vokse og utvikle seg og kunne ha energi til å holde ut hele dagen.

Du burde nok ta med mannen til en ernærings ekspert så han kanskje skjønner hva det er han driver med. Barn som spiser feil og usunn mat vil senere i tennårene el i voksen alder legge på seg og blir veldig lett overvektige når de begynner å spise mye mat og i tilleg ha uvaner fra de er små med å spise usunn mat. Sjansene for å bli tykk som voksen er større hvis du er tynn som liten for du ødelegger stoffskiftet. Derfor er det veldig viktig å få inn sunne matvaner. Hvor mye en spiser har mindre betydning. Barna tar til seg stortsett det de trenger. Det er foreldrenes oppgave å gi de et sunnt og variert tilbud.

[-Bobsi]

Hvorfor er bare snakk om mat her, og lite om fysisk aktivitet. Trolig vil det skjerpe apetitten til den yngste og bedre fysikken til den eldste. Ta barna med ut i skogen, snør nistematen sammen med dem, ta med frukt og grønnsaker. Ikke snakk om hva og hvor mye de skal spise, men oppfordre heller til en sunn livsstil.

[Anonym bruker]

Trenger gutten å legge på seg? Er han slapp og i dårlig form? Det er helt normalt at barn er tynne. Skal ikke mange år tilbake i tid før de fleste var spinkle. Så lenge de er aktive, blide og ser ut til å trives, er det ikke noe problem. Husker en forelesning med Christian Drevon fra studietiden. Han sa at på en noermal seksåring skal du kunne telle ribbena på 50 meters avstand. Var vel å sette det litt på spissen, men magerhet i seg selv er ikke skadelig for barn, så lenge allmenntilstanden er god.

Uansett: Alle har best av sunn mat!

[April07November09]

det eneste du oppnår m og gi barna usunn mat er slappe og late barn, rett og slett. gi de sunn mat, så får du sunne og friske barn. hva så om hun ene er litt overvektig og han andre er tynn. hadde jeg vært deg ville ikke jeg trykket i barna det de liker best, må lære barn at selv om de ikke alltid får det de liker best må de jo spise! slutt m junk food. til tacos kan du jo bruke kyllingkjøttdeig, eller annen m mindre fett og masse grønnsaker, og frukt til dessert=)=) tenk sunt...