redd for at jeg er på vei inn i en depresjon

[Anonym bruker]

hei, har en stund hatt tvangstanker om at : tenk om jeg gjør noe med denne kviven jeg har i handa...,enten med min søøte gutt eller mot min mann.. d har ikke tatt kontroll over livet men d irriterer meg selvsagt.

 

vet jeg ikke har vært flink til å spise like mye næringsrikt som jeg pleier men nå skjerper jeg meg, tar til og med jern-tabletter for jeg har akkurat hatt mensen og den er sterk.

 

vel, jeg er såååå trøtt, øynene er tørre og jeg er såå trøtt....d meste er ett ork, men nå skal jeg ut i sola å trille...d er ett nyydelig vær ute

 

nå er min gutt blitt akkurat 1 år og jeg har d kjempebra ellers men...jeg er redd jeg ikke skal komme ut av sirkelen.... noen som har elller har hatt d på samme måte??

 

jeg syns jo d er helt forferdelig med alt som skjer rundt oss og d kan jo også ha sin innvirkning..

 

jeg skal skrive neste uke så får vi se da hvordan jeg er ...sukk

[Anonym bruker]

ja, jeg har det likens men ikke så mye det med kniven. tvangstanker om at det skjer noe forferdelig og uutholdelige tanker på all ondskap i verden og alle som har det ondt. 1 år nå og ikke peil på hvordan det skal gå over. føler at jeg ballanser mellom normal og depresjon.

[Anonym bruker]

jeg kjenner meg også litt igjen i det du skriver...

 

er så redd for alt jeg, helt angst for at noe fælt skal skje med lille snuppen vår, samboerern min, eller noen av de nærmeste jeg har rundt meg... at noen av de skal dø helt plutselig...

 

i det siste har jeg kanskje god grunn til å være redd for det, for 1 mnd tilbake så tok mamma overdose av sovemedisiner, pga skilsmisse fra pappa og diverse... ganske sykt, hun tok på seg en ny nattkjole, tok 30 tabletter, og skulle dø. pappa er politi og kjente vel lusa på gangen, så han svingte oppom. i full frat reiser de til sykehuset, og hun pumpes. heldigvis går det bra, men hadde ikke pappa dratt oppom helt tilfeldig, så hadde mamma dødd. tror det tar en stund før jeg greier å slappe av helt igjen...

 

det med kniven er også kjent, jeg orker nesten ikke å holde i en kniv jeg. redd for at jeg skal "svartne"... samtidig er jeg sikker på at jeg IKKE gjør det, men det er bare den tanken som streifer innom.