Anonym bruker Skrevet 2. februar 2007 #1 Skrevet 2. februar 2007 Hvor stor sjanse er det for at det går bra? + Hvor stor sjanser er det for at dei er/blir skadet Og evt. hvilke skader er det snakk om? Har null erfaring på dette da jeg har 4 flotte friske barn selv! Svigerinna mi måtte ta keisersnitt for 2 dager siden, prøverørtvillinger! Det var mye komplikasjoner som gjorde at hun mått ta keisersnitt! Vet liksom ikke hvordan jeg skal støtte henne heller! Vanskelig dette her!
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2007 #2 Skrevet 2. februar 2007 Spørsmålene dine er helt umulig å svare på. Men uken de er født i har mye mer å si enn fødselsvekten. Jeg kan bare fortelle om egne erfaringer. Har en gutt som er født i uke 25. Han er 4 år nå. Han ligger ikke tilbake på noen områder. Flott, frisk og rask.
*Maggi* Skrevet 4. februar 2007 #3 Skrevet 4. februar 2007 Det er riktig som det sies over her at det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvor langt hun hadde kommet i svangerskapet, og blant annet om de rakk å sette lungemodningssprøyter før keisersnittet måtte tas. Selv har jeg ei jente som ble født i uke 27 + 2, veide 650 gram da hun ble tatt med keisersnitt. Jeg lå inne på sykehuset i 9 dager før hun ble tatt, og derfor rakk jeg bl.a. å få disse lungemodningssprøytene som er så viktige. Da jenta vår kom, slapp hun unna respirator p.g.a. det. I dag er hun snart 3,5 år, og en frisk og rask jente uten noen tegn på problemer på noen som helst måte. Det eneste vi fortsatt kan se, er at hun er liten og nett av vekst, men ikke påfallende det heller.... Når det gjelder hvilke problemer de premature kan møte, kan du lese her: http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/premature_barn/premature_barn_nye_muligheter_og_problemer Hvordan du kan støtte svigerinna di? Alle er forskjellige og reagerer forskjellig når slikt skjer. Det alle har behov for er at noen bryr seg på en oppriktig måte, slik at man føler at man har støtte rundt seg, og at noen er interessert i hvordan det går. Det verste man kan gjøre er å dra seg unna og "gjemme seg bort", fordi man er redd for å trenge seg på. Jeg satte pris på at man var interessert, men uten å nødvendigvis være påtrengende. Kommer litt an på hvor tett og god kontakt dere har til vanlig også, hvor tett på det er lurt å gå. Uansett er det godt å føle at noen bryr seg. Jeg håper det går fint med de små!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå