Når ungen blir tolket i værste mening...

[Anonym bruker]

av familien, hva gjør jeg nå? Min nesten tre år gamle tulle er ei livlig og til tider bøllete frøken...men hun er ikke vanskelig. Av smårollingene i familien er hun eldst; litt mer enn et halvt år eldre enn nestemann. Når vi samles blir hun vurdert så negativt av bla. besteforeldrene. Feks: barna leker hjemme hos oss og min datter sier "ikke ta" når gjesten rydder vekk koppestellet som hun har satt frem på bordet. Den mindre jenta får masse oppmerksomhet og det blir klart sagt fra besteforeldre at den lille "får jo ikke låne leker". Uff,- jeg blir så lei meg. min datter ble jo bare forstyrret og den lille gjesten fikk låne alt hun ville, bare ikke de tre koppen som var satt fram....

Har noen andre opplevd å være eier av familiens "værsting?"

Tar imot råd og kommentarer med takk!

[Reveenka]

Jeg har ikke verstingen - eller jo, kanskje - det er bare jeg og gubben som har lagd barnebarn hittil. Nr tre er ihvertfall en meget viljestrek og tøff liten dame, og lar seg ikke pelle på nesen. Har fått maaange kommentarer fra faren min som går på at jeg ikke er bestemt nok, at jeg lar henne/dem få lov til alt mulig rart osv.

 

Har etterhvert lært meg til å la det prelle av som vann på gåsa; alternativt gi et svar som viser at jeg tar det som et kompliment.... "Ja, hun vet hva hun vil, men hun er jo snill og omsorgsfull når det trengs, da" eller "Hun lar ingen ingen styre henne hverken hit eller dit - det er bra, jenter må være litt tøffe i dag" osvosv.

Både hun og søstrene hennes er faktisk veloppdragne, og vi får mange tilbakemeldinger på det fra folk rundt oss - men jeg tror faren min er vokst opp i en tid der barn skulle sees men ikke høres....

 

 

Jeg var til å begynne med ganske sår på dette her jeg også, og syntes det var leit - men jeg har etterhvert blitt mer og mer klar på at det er jeg som bestemmer hvordan barna mine skal oppdras, og jeg er veldig klar på at min fars oppdragelsesmetoder ikke skal være malen for å si det sånn. Så etterhvert merkes det nok at jeg overhodet ikke bryr meg om det som blir sagt av den type negative ting som du nevner(jeg godtar selvsagt ikke slem eller frekk oppførsel!) - og er jeg skikkelig i slag sier jeg kanskje noe som at " vel, sånn gjør vi det/gjør vi det ikke i dag!"

 

Jeg syns at voksne ikke bør blande seg for mye inn i leken ved å komme med den typen kommentarer og korrigeringer. Det er dessuten viktig at man ikke tillater at de som er mindre får lov til å "ødelegge" for de som er større. Ofte er den den eldste som får "ansvaret" for at leken skal gå knirkefritt for seg, selvom den eldste ikke er så fryktelig gammel....

Når man ikke er tre år engang, bør man få litt slakk, syns jeg c",)

[Superlis]

Har ikke akkurat opplevd det samme,men sier som reveenka...voksne bør ikke blande seg for mye!! Og de små skal ikke få lov og ødelegge leken,så lenge jenta på tre deler leker,så kan en ikke forlange at hun skal gi i fra seg det som hun leker med,det hadde ikke vi heller gjort:) Jeg synes du skal tørre og si i fra om hvordan du ser dette,ikke la jenta bli syndebukken...da er det lett for at hun senere kan innta en slik rolle fordi hun allerede føler at hun er "dømt". Dessuten tror jeg mange ganger at disse mindre ser at de får medhold hos de voksne og bevist bruker dette,skal ha det de andre leker med. Stå på du har lov og forsvare jenta di,det er det en har foreldre til:))

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha , kjære venner...

Har knapt sovet i natt...mye av ubehaget er jo nettopp det at jeg føler jeg svikter jenta mi i de situasjonene. Jeg må jobbe med dette!

 

Hovedinnlegger

[Urtete]

Skjønner din frustrasjon, det er så vondt når barna blir misforstått og mistolket - spesielt når det er av voksne mennesker! Når de i tillegg går så langt at du føler jenta blir familiens "værsting".....huff.....hun blir liksom mistolket til å være en annen enn den hun i virkeligheten er.....

Det er vanskelig dette! Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd egentlig, annet enn å prøve å snakke med dem det gjelder.... Prøv å få de til å se jenta di med andre øyne...

 

Min frustrasjon er ganske så annerledes enn din, men den går også på måten besteforeldrene ser på jenta mi.... Vår eldste jente på 5 år er en forsiktig og beskjeden jente som aldri "buser" fram, hun trenger alltid litt tid før hun blir "husvarm" andre steder, hun er ikke av dem som bruker albuene for å komme fremst i køen, hun roper ikke høyest, og hun bruker alltid tid på å bli trygg på nye mennesker.

Lillesøster - derimot - er ei skravlebøtte som snakker med alle på ut- og innpust, som er trygg i de fleste situasjoner og er generellt mer "frampå".

 

Mine svigerforeldre synes vår største er en slitsom og kjedelig unge som de liksom ikke får kontakt med.... Svigermor sukker ofte over dette, og gir uttrykk for at hun mener jenta er håpløst tilbakeholden.... Urtetemannen blir forbanna og prøver å forklare at barn er forskjellige, og hvis de tar seg litt tid og viser henne interesse - ja, så vil hun åpne seg... Men hun føler ikke at hun kjenner besteforeldrene som er her på besøk en times tid 5-6 ganger i året......

Og selvfølgelig - lillesøster blir den "kuuule" i deres øyne.... Dette merker jo storesøster, og blir dermed enda mer tilbakeholden....

Svigermor presiserer gang på gang at de ikke er vant til så forsiktige unger i deres familie.... Greit nok, men da synes jeg de kan prøve å lytte til oss og gi jenta tid... Tid til å bli kjent med dem, tid til å bli trygg på dem, tid, tid, tid...... Først da kan de bli kjent med den snille, gode, forståelsesfulle, omtenksomme, glade, kuuuule, morsomme jenta som hun faktisk er!!!!!

 

 

 

 

Hehheehehehe, nå fikk jeg ut mye gruff jeg også!!!! :-)

 

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det samme, men kan generelt si at jeg synes det er slitsomt innimellom med flere barn i samme familie. Altså; bestforeldre har så lett for å mene så mye om både det ene og den andre.... også har enkelte lett for å gjøre forskjell også. Jeg opplevde dette som negativt når jeg var liten og nå ser det ut for at historien desverre gjentar seg med min guttunge også.

Min familie gir jeg klar tale, men det er vanskeligere med svigerfamilien min.....

[Urtete]

Ja, det kan være slitsomt med flere barn i samme familie, men som oftest er det gøy! Og barna har stor glede av hverandre!! :-)

 

 

Jeg synes det er ok at besteforeldrene gir gode (og mindre gode hehehe) råd om barneoppdragelse etc, men det er IKKE ok at barnebarna mistolkes og "stemples" til å være noe de ikke er!

 

 

 

[Reveenka]

Enig!

[Ronja65]

Jeg har opplevd det med nr 2 da han var liten. Hans storesøster var veldig morsom og rolig på samme gang. Tok alle med storm. Hennes lillebror som er 11/2 år yngre var mye syk, og ble lit "hyper" av alle astma medisiner han fikk når han var liten. Jeg kan huske at min eks svigermor som egentlig er en veldig snill dame. Syntes han var veldig slitsom og sporte sjeldent om og få ha han på besøk. Storesøster fikk ofte tilbud om å komme på besøk.

 

I dag så kan jeg kanskje se at de syntes det var et stort ansvar og passe han, da han ofte var syk. Men husker at det var veldig sårt, da jeg følte at bestemor og bestefar egentlig ikke kjente han, og gjorde forskjell på søskene.

 

Mine foreldrer har ikke gjort forskjell på barna. Alle tre har god kontakt med dem. Alle barna får lov å være hos dem på hytta så mye de vill på sommaren. Men jet! hvem som gleder seg mest av alt??? Jo go gutten som nettop fyllt 15...:-) I fjor sommer var han hos dem i 6 uker og han sier at det skal han i år også. Det er fint at hans pappa forstår at det er det han vil, da det tærer på hans uker også:-)

 

Mamma og pappa synes at barnebarna er livets dessert, det er jeg veldig gla for:-)