Flere som ikke syntes det er så stas med stebarn?

[Anonym bruker]

Virker som at mesteparten her er så overlykkelige over å ha stebarn... syntes ikke det er noe stas jeg...

 

De er roter, er urenslige, slenger fra seg ting overalt, ødelegger ting omtrent hver gang, er utakknemlige, har konstant en finger i nesa eller i munnen og går etterpå og tar på alt vi har osv... og hver gang de kommer blir jeg minnet på at samboeren har vært gift tidligere og elsket den dama så høyt at det resulterte i 2 barn, den dama som gjør alt hun kan for å gjøre det surt for oss nå, og som han allikevel må ha noe å gjøre med resten av livet. Skulle selvfølgelig gjerne sett at de to ungene ikke eksisterte og at jeg og samboeren kunne ha et normalt liv bare vi to og våre lille baby, uten at vi må ta hensyn til exen og alt det hun måtte finne på. Bare synd at jeg er så fryktelig glad i kjærsten min, ellers så hadde jeg kuttet for lenge siden for dette er f*** ikke lett!

 

Flere som har det sånn, eller er det bare jeg som tør å innrømme det, at det ikke bare er rosenrødt med en kjærste med full pakke?

[Kreoline]

Les litt mer her du, så ser du at de som er positivt innstilt og lykkelig med sine stebarn er i mindretall. Det er nesten forbudt å si noe positivt om stemorstilværelsen.

[Gjest]

Ja du tok mine ord ut av min mun, men valgte å ikke svare på innlegget, tror det bare er en stor spøk måten ting blir sagt her.

[Anonym bruker]

IKKE stas med stebarn nei!!!

[Gjest]

Vil bare ønske deg lykke til videre i livet ditt og håper aldri barnet ditt/dine får oppleve det å ha en slik stemor med slik meninger over selveste barna. Det du sier er rein hat.

Håper virkelig far her tar godt vare på barna for sin egen del og barnas både med eller uten deg.

Over og ut

[Anonym bruker]

Jeg er enig med du, det er flere her som legger ut innlegg om hvor fantastisk heldig og priviligert folk føler seg for å ha stebarna i livet sitt, enn det er innlegg som ditt. Og en blir helt klart uglesett om en skriver som du.

Jeg er enig med deg, jeg synest ikke det er stor stas å ha stebarna i livet, først og fremst fordi min mann er en dårlig far for dem, og en dårlig mann for meg pga dem. Han gjør så godt han kan, men det er ikke godt nok.

Han har ikke gjort nok for å få familien vår til å fungere som en samlet enhet, og da blir det problemer.

Ellers så skammer jeg meg litt over stebarna, de er temmelig uoppdragne, og da tenker jo folk at foreldrene er udugelige, og den ene forelderen er jo min kjære.

Han er veldig god far for vårt barn.

[*toppris*]

hvorfor bli sammen med en da som har "bagasje"??? man tar jo hele pakken.!

[Anonym bruker]

Er du uoppdragne, har du som stemor faktisk en liten mulighet til å i alle fall sette rutinene i ditt hjem, og få en annen atferd der om ikke annet.

Men om du ikke vil så får du ikke situasjonen noe bedre.

 

Tenk for dem da, pappaen går og finner seg ny dame han bor med, får nye barn...Stakkars unger, de har det nok tøfft nok med stemor i utgangspunktet, for det er ikke lett.

Om de ikke skal få slik motstand i tillegg.

 

Ja, han har fått barn før, han har elsket en annen kvinne før, og du tok over plassen hennes. Du burde hjelpe ungene, ikke være en ekstra byrde.

[Anonym bruker]

Ser du får mye negativ kritikk her, men jeg er enig med deg!!!

Stebarna her i huset har forandret seg fryktelig, fra å være små, flinke barn som var med å lekte og gjorde ting sammen med oss, til å være late, stillesittende unger som knapt svarer når jeg eller far snakker til dem. Ikke enkelt nei!

[Anonym bruker]

akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv

[Anonym bruker]

Ja man tar hele pakka ved å bli sammen med en som har barn frafør, men den er da lov å klage allikevel......

Akkurat som det at man velger å få egne barn, men du verden¨som vi klager på de også i perioder.

Selv innømmer jeg glatt at stebarn kan være vanskelig.

 

Jeg skulle jo helst sett at mannen jeg forelsket meg i og fikk barn med ikke hadde barn fra før, men slik er ikke verden og da må jeg jo forholde meg til det...

 

 

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Jeg har ikke erfaring med stebarn, men jeg begynte å gråte da jeg leste dette: "hver gang de kommer blir jeg minnet på at samboeren har vært gift tidligere og elsket den dama så høyt at det resulterte i 2 barn". Jeg sliter med sjalusi ovenfor eksen til kjæresten min, og det er ofte jeg ufrivillig tenker på at han elsket henne, og at han kanskje ville leve hele livet sitt sammen med henne hvis ikke hun hadde slått opp. Jeg greier ikke tenke på åssen det hadde vært om de hadde hatt barn sammen...tror rett og slett ikke at jeg hadde takla det. Hadde også kuttet ham ut for lenge siden om jeg ikke hadde vært så glad i ham (han har gjort en del andre ting jeg ikke takler helt), så en har liksom ikke noe valg å dra fra dette.

 

Er det slik at du blir deprimert når barna kommer, og ikke greier å gjøre noen ting, og mener kanskje at det er kjæresten din som skal passe på ungene? Håper du ikke er slem mot de, og at grunnen til at folk synes du er krass her er fordi du endelig får tankene dine ut i form av skriveri. For meg hjelper det også å skrive ned ting,- spesielt her på dib.

 

Hvis det hjelper litt så kan du jo prøve å tenke at kjæresten din har opplevd et samlivsbrudd, men likevel så blei han sammen med deg, og ville stifte familie med deg...han skjønte at du var like bra som eksen hans,- ja til og med bedre siden han vet hva det vil si å skilles, og det var han villig til å risikere igjen!!! Tenk så mye han er glad i deg!!!

 

Jeg håper jeg kan bli kvitt sjalusien min, og leve et normalt liv...jeg har fått plass på en psykiatrisk poliklinikk (siden jeg sliter med andre ting også), og vil råde deg å få henvisning til psykolog. Han eller hun kan forhåpentligvis gjøre det slik at du takler at stebarna dine eksisterer, og at de faktisk nå er en del av ditt liv også. Altså at livet ditt blir normalt selv om du har stebarn! Du kan godt sende meg en pm hvis du vil snakke...har nemlig det inntrykket av at folk som ikke sliter psykisk, eller som ikke kjenner noen som gjør det, ikke helt forstår. De tenker liksom at viss de selv takler en ting, så skal alle greie å takle den, men det er jo absolutt ikke sant! Sjalusi kan være veldig slitsomt til tider, og en blir ikke kvitt det på 1-2-3.

 

Håper det ordner seg for deg!!!