slemt av meg? håper på mange svar... samme som aleneforeldre.

[Anonym bruker]

far til mitt barn er med barnet en til to ganger i løpet av 14dager nå. Dette fordi barnets rutiner blir ødelagt hver gang faren har vært her. Faren har brukt å komme på kveldstid, men nå sier eg at det er uaktuelt pga da vil ikke barnet legge seg på kvelden, bare skriker og er rett og slett ikke seg selv... Barnet vil ikke da falle til ro hvis ikke eg er der hele tiden, at han får sove på meg. Og når jeg legger barnet fra meg og barnet gløtter med øynene og ser at jeg ikke er der lengre blir det rabalder, da er det skriking for full hals.. Det virker som han er redd for at jeg skal reise fra ham. Han er bare 5mnd gammel!! Så nå hvis far skal treffe barnet må det skje på dagtid, da er jo far på jobb.. Ettermiddagen har som regel jeg ting som skjer. når jeg kan så kan ikke far..

 

Er det jeg som skal tilpasse meg eller er det han?

 

Det som ikke er noe særlig er at hver gang han er med oss på noe så leker han superpappa og skal vise frem barnet til alle, som om det er han som er skyld i at barnet er så snill og har det bra... (veldig rolig barn, snill og blid) Han kjenner jo ikke barnet engang..

 

Han vil også ha tilsendt bilder av barnet, fra begivenheter jeg har hatt med barnet... Vil ikke sende til ham, er det stygt av meg?

[Gjest]

Noe av dette er feil fra din side og noe fra faren.

Barnets rutiner er veldig viktige, spesielt for deg som er daglig omsorgsperson.

Dere bør få en fast avtale på hvilke dager pappaen skal få ha med barnet. Og da ikke legge planer disse bestemte dagene.

Han er pappaen og dersom han ønsker bilder av småtten så synes jeg han skal få det, men det trenger jo ikek være bilder hvor du eller din familie er på samme bildene.

 

Jeg skjønner jo at du og faren ikke er sammen, men var dette et valg dere var enige om å foreta, altså å få barn sammen?

[Anonym bruker]

Rutinene er viktige, er derfor jeg ikke vil at han skal være her på kveldstid. Far sin jbb er variert så det med fast avtale ender da opp med avlysninger, ikke noe særlig gøy.

 

Barnet var ikke planlagt og far forlot oss rundt 3mnds graviditet...

[Aga:-)]

Barnets beste skal stå i fokus, og det prinsippet skal ikke fravikes. Gutten er bare 5 mnd, og skal så langt det er mulig beskyttes fra uro, konflikter og vonde ting. Samtidig er det jo også viktig at gutten blir kjent med sin far.

 

Anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontor, hvor dere kan få sagt det dere mener begge to med en nøytral part tilstede. Det kan dere også sette opp en samværsavtale.

 

Jeg ville bedt ham om å ta mange bilder av gutten sin når de to er sammen.

 

Lykke til!

[@nemone]

Hei,

Ikke lett det her, jeg har ingen erfaring med slikt, men har noen tanker lell.

 

Min første tanke er at barnet har rett til å være sammen med sin far. Barnet registrerer neppe så mye nå, men om noen år vil det garantert ha glede av å kjenne faren sin. Skaper du distanse til faren nå så kan du risikere at han ikke orker å ha mer kontakt, og barnet står uten faren sin. Jeg ville absolutt ha inkluderte pappan i livet/begivenheter til barnet, og jeg ville også ha prøvd å fått til løsninger som gjør at pappan kan treffe barnet. Han må respektere leggetider osv, men det er jo helger, og det går an å jenke seg noen ettermiddager også? Hva har dere tenkt når barnet blir eldre? Delt omsorg? Barn liker rutiner, hva med å ha faste pappadager i uka hvor dere ikke har andre planer? At barnet er mer knyttet til mor (når det er mor som går hjemme) er normalt, det har jeg sett på mitt barn også. Men det går over.

 

Oppsummert så tror jeg mitt synspunkt er at dere voksne på finne løsninger som gjør at barnet både kan kjenne mor og far. Barnet er den uskyldige part i dette, og må ikke lide for at mor og far ikke bor sammen.

[2julibarn]

Det handler om å gi og ta! Og begge må "jenke" seg litt og samarbeide for at faren også får litt tid med barnet. Er enig med hun over her om at dere må finne faste dager som far får være med barnet. Og da må du og far tilpasse aktivitetene deres sånn at dette går! Barn trenger å legge seg til samme tid hver kveld (gjerne ved 19-20 tiden) så far må ha tid med barnet i god tid før leggetid.

[LivetErEnLek]

Siden far jobber på dagen og du ikke vil ha der om kvelden, så synes jeg nesten du må ofre en ettermiddag i ny og ne og la han komme på besøk da. Det er til det beste for ditt barn at h*n får et godt forhold til pappan sin. At pappan er stolt av ungen er jo bare bra, selv om det kanskje kan være tungt å svelge at han legger det frem som om det er hans fortjeneste. Som alenemor, må du nesten regne med å svelge noen kameler for at ungen skal ha det bra, og dette skader da ingen? Det er du som er sammen med barnet det meste av tiden, og det mye pappan går glipp av i så måte. synes han høres ut som en pappa som er interessert i ungen sin og jeg synes du burde sende han bilder hvis han øsnker det, det koster da ikke deg noen ting?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal alltid likestilling skje i mors favør?

Han er like mye forelder han som du. Virker som du betrakter barnet som ditt og ikke deres. Synst ikke det er rettferdig at han skal omtrent ta fri fra jobb, mens du ikke vil innrette deg litt tidligere på ettermiddagene en gang i uken. Siden kveld ikke passer barnet.

Og hva er galt med å ønske bilder av barnet sitt?

[Aga:-)]

Vil også føye til at jeg har vært akkurat der du er, og vet hvor utrolig urettferdig og vondt dette er. Tro du meg: Du er tjent med en meget ryddig og tindrende klar samværsavtale, hvor begge parter har forpliktet seg til å følge opp denne.

 

Lørdag formiddag er kanskje en fin tid for samvær? Da kan han treffe alle sine kamerater og stolt vise frem sitt vidunder, mens du kanskje kan få deg noen sårt tiltrengte minutter for deg selv?

 

 

[Anonym bruker]

Vi har prøvd samvær på faste dager, det ender som regel opp med avlysninger osv pga hans jobb og planer endrer seg stadig, denne vtalen har da vært på ettermiddager. Hans jobb kan for eksempel vare til 20.00 på kvelden, tidligst ferdig 16.00, da kan han ikke vre her før rundt 18.00. Når vi har hatt samvær er han alltid for sen og skal bare krangle, er derfor ting har blitt som nå. Barnet blle og blir bare urolig av faren. Rutinene til barnet er de samme hver dag og er innarbeidet, går bra utenom når far har vært her... Har ofte sendt melding om at det passer forskjellige dager, men da har han andre planer. Skal jeg sitte og vente på at nå kan han kanskje snart? Det går jo ikke...

 

HI

[Anonym bruker]

Syns du virker ganske smålig.. Ble alenemor for seks år siden, har gjort alt jeg kan for at de skal trives sammen! Før hun ble et år sov hun ikke over hos han, fordi jeg ammet og hun ikke ville ha flaske. Men han var på besøk hos oss minst en gang i uka og vi besøkte han. Lillemor ble urolig, men det var fordi hun var vant til å være sammen med meg. Da hun var et år begynte hun og sove over fra fredag til lørdag. Nå er hun hos han annenhver helg! De stor trives sammen, barn trenger både mamma og pappa! Han driver butikk et godt stykke unna oss og jobber mye. Får ikke vært med på alt som har skjedd, men selvfølgelig får han bilder.. Tenk på hva som er best for barne ditt..

[Expat]

Forstå du fremdeles er sår for at han svek deg midt i graviditeten. Så vidt jeg har forstått er "vanlig samvær" heller ikke normert før barnet er 3 år.

 

Lørdag formiddag er en fin tid, sånn som hun over her sier. Når er barnet mest opplagt? 11tiden? Da får du en kort pause, og han kan kose seg med barnet sitt. Kan du komme forbi i lunsjen på dagtid, kanskje, på jobben hans?

Kan du alliere deg med hans foreldre? For de vil vel kanskje også se barnet? Hans mor forstår vel mye bedre enn han hvordan ting er ok, da kan han få tips fra henne?

 

Det er mange menn i din eks's situasjon som kaller barnets mor for "dragen"... Fort gjort! Kan jo være lurt å få moderert det ned til "løvinnen" istedenfor...

[Anonym bruker]

Far får være alene med barnet, når jeg da kommer tilbake har barnet så og si bare grenet og far lager unnskyldninger som fx at barnet er trøtt, noe det ikke er. Nå far har samvær med barnet og jeg er tilstede så "er ikke jeg der", da får far styre som han selv vil og ordne opp på egenhånd. Med en gang det da er noe så lemper han barnet over til meg. Far vil heller ikk eta del i leggingen. Jeg har prøvd å få ting til å fungere, men er ikke lett når jeg blir motarbeidet og mine forslag hele tiden blir avslått. Det er alltid noe som kommer i veien, tidlig på jobb, fotballkamp, være med kompiser og ut på fylla. Har til og med spurt han om avlastning (barnet har hatt kolikk), da har eg fått som svar at han er trøtt så han vil hjem og slappe av. Han vil jo ikke stille opp når det trengs, det er som om han vil være med barnet når det passer ham og når barnet kun er på topp.

 

Har kontakt med besteforeldrene og hans egen mor sier at hadde hun vært ham så hadde det ikke vært slik, men det er ikke mye hun kan gjøre, han er jo en voksen mann. Slvsagt er det jeg som er den store stygge ulven, det fikk jeg også høre da jeg ikke ville ta abort. Da fikk jeg tilbake at jeg ødela livet hans. Han ville ikke ha barnet.

[*toppris*]

HI forresten

[Expat]

Det som er litt vittig (eller kanskje ikke i det hele tatt) er at det er nok av fedre som oppfører seg slik når de bor sammen med mor til barnet...

 

Iallefall tror jeg at bestemor er ditt beste håp her, mens far blir voksen. Kan samvær foregå hos henne?

 

Og så ville jeg ikke latt far være alene med barnet. Han har jo ikke peiling. Han hadde vel ikke latt noen uten lappen kjøre bilen sin, for eksempel? Så til han kan ta baby-lappen så får han ha kjørelærer med seg (du eller hans mor)...

[*toppris*]

HI forresten...kjenner til det samme ja... har det nesten likt:) skjønner du spør her inne men ville tatt ting med en klype salt. Har selv spurt om slike ting og fått mye pepper, men du må bare

[Aga:-)]

Expat, du er som alltid klok. Det med bestemor er en lur idé

 

Det er jo ikke sikkert at HI er så veldig lei seg fordi det ble slutt mellom dem, men rett og slett fordi hun ser at faren til hennes barn ikke er ferdig utviklet som far?

 

Uansett, det kommer bedre og roligere tider, og godt er det.

[*toppris*]

(sorry, litt klikkings data)

 

men du må bare ta ting litt som det kommer, prøv å få til et samarbeid (ser du sier at du har prøvd) Går ikke dette så ta kontakt med familievernkontoret og få til et møte. sånn det er no, kan gjøre det vanskelig for deg, barnet og pappan seinere. Har selv prøvd, og fått det noenlunde til, men skal snakke med pappan på mandag og muligens reise på det kontoret her oxo..

 

Lykke til:) Er det noe så post meg:)

[Anonym bruker]

Melkemor, er det du som er hovedinnlegger

[*toppris*]

nei, men kunne gjerne vært meg:) hehe... kjenner meg igjen i utrolig mye av det som blir sagt her, hehe.. en som eg sa til HI så kan hun send epost til meg, pepper i en slik situasjon er det vel ingens om vil ha:) uff...skrev lignende da eg var gravid... jett om eg fikk høre det ja!

[Anonym bruker]

Takk Aga og expat, jeg skal høre med familievernkontoret om avtale. Har de noen side her inne på internettet? Vet dere om de har noe kontor i oslo? Vet rett og slett ikke mine arme råd, det er ikke lett dette. Jeg vil ikke barnet mitt vondt og vil nødig at far til barnet skal slippe mye unna og samtidig få alt det positive. Melkemor, takk for tilbudet. Håper alt kommer til å ordne seg her, jeg skal fortsette å prøve. Har du msn?

[*toppris*]

Bare hyggelig, vet kordan slikt kan være.. Men eg bryr meg ikke med det, rett og slett..

 

Den ligg inne på aleneforeldre, hvis du bor i bergen kan du jo være med på et alenemammatreff eller vanlig treff? hehe..prøver å få satt opp til aleneforeldre, men er ikke lett... hehe.... kan jo bli artigt da;) kjekt å treffe andre i noenlunde like sit.... kan dele erfaringer osv:)