trenger tips, gutt på 1 1\2 år.

[Anonym bruker]

heisann

 

Jeg elsker sønnen min over alt annet, men nå kommer han virkelig i trassalderen.

Han vil ikke kle på seg, (han skriker, sparker og er helt umulig),

han skal ha viljen sin hele tiden, maser og skriker om det til vi innimellom gir opp pga hodepine osv,

han er egentlig også en kjempe kos gutt, hvis han har kjeks så skal han dele med oss osv,

men de områdene han er sta på er snart umulig å takle.

Jeg står opp med han kl 08, med godt humør begge to, men så er det mat, og påkledning, og når jeg får sendt han til barnehagen så er jeg utslitt for dagen.

 

Hva gjør man? Er bare det at jeg vil være en god mamma og være en flink en.

 

Plis skriv seriøse svar.,

 

mvh

[expatriot]

Han har sikkert havnet i det som på svensk heter förtrots... Det er ikke den ekte trassalder, men en fase før den kommer... Han holder på å forandres, oppdager ting, det er slitsomt, han må finne ut av hvordan verden fungerer, egentlig. Og han spør deg, du er ju eksperten, og barn spør via handling, er det ok at jeg roper og skriker og styrer... Da må du som forelder vise hvordan denne verden fungerer, med attityd. Og har du sagt nei så er det nei, ofte er vi sliten og sier nei,nei, nei og da sitter vi der... Når noe skjer, istedenfor å si nei, så si ops, så gir du deg 10sek tid å tenke før du bestemmer noe...

 

Ta barnet i bruk, få han til å føle seg behøvd. Han er en del av familien og trenger også å få det bekreftet, ikke bare gjennom kos og kjærlighet, men også at dere faktisk behøver ham. Han kan hjelpe å dekke på, hver dag. Han kan hjelpe å vaske opp, vaske klær, starte datamaskin, mate katta, hemte post. Uansett, bare han vet at han er behøvd. Dette hjelper på humøret. Jeg har kjørt dette på mine barn og jeg merker når jeg slurver... Ting tar tid, ihvertfall i begynnelsen.

 

Husk også at det er vanskelig å være sint om man ler. Jeg bruker prate med tullestemme eller kile min treåring som er i itrassaldern, når hun detter ut i trasset. Det hjelper ofte, veldig ofte, ikke bestandig, men likevel. Om han ikke vil kle på seg, si ok, da kler jeg på meg og ta på hans klær... eller jag han runt med sokker på hendene og kil ham. Det tar litt på kreftene, men men.

 

 

Lykke til!

 

[loppefjert]

Mitt tips er klare grenser. Og at du er konsekvent. Med det mener jeg at du må vise ham hva som er greit og ikke greit, Gutten din blir usikker om du reagerer forskjellig hver gang han f.eks ikke vil kle på seg. Velg ut de tingene du mener at slik er det bare, sånn må det være for at vi skal ha det greit.

Uff, ble litt rotete dette, men klare grenser, gir trygge barn:-)