Hva skal jeg gjøre? (ang barnefar)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart.. riktignok er lillegutt bare 5,5 mnd men en dag blir han jo stor han og. Barnefar har ikke sett sønnen sin mer enn en gang siden 8 des. Han skulle kommet to ganger til som var avtalt, men han dukket ikke opp og ga ingen beskjed. Han var her sist den 14-15 januar og da kom han sovna han først på sofaen mens knøttet sov på armen min. Da knøttet skulle få grøt så satt barnefar og så på tv, dette var første gang knøttet fikk grøt og barnefar var tilstedet. Jeg synes det er så trist at han ikke prøver engang, ennå han i tlf sier at ingenting kan holde han unna sønnen hans. To dager etter denne samtalenskulle han komme på besøk og jeg hadde en avtale med noen venner. Da det var 45 min til jeg skulle møte de og han ennå ikke hadde dukket opp måtte jeg ringe moren min for å få henne til å ta knøttet. Barnefar hadde i tillegg slått av mobilen sin. Da han ringer tre dager etterpå og spør om jeg vil ut (sikkert dårlig samvittighet) svarer jeg at jeg ikke kan, var hos min far på besøk. Jeg spør hvor han var den dagen hann skulle vært der og får til svar at han hadde vært ute kvelden før og vært så fyllesjuk at han ikke kunne komme, han sa selv at han burde gitt beskjed og at det ikke skulle skje igjen, men dette har han sagt før også.

 

Jeg tør ikke overlate sønnen min til han alene lenger, knøttet kjenner han ikke og barnefar vet ikke hvor aktiv knøttet har blitt og kan ikke rutiner og laging av mat. Noen som er i samme situasjon og har noen tips? Jeg vil på en måte att sønnen min skal ha en far da.

 

Sorry dette ble langt og rotete, håper du gidder å svare:)

[ayla05]

jeg var i samme situasjon da snuppa mi var baby, hun er to år nå snart. flytta fra barnefaren mens jeg var gravid. Han sa han skulle komme etter at hun var født, men dukka enten opp for sent og noen ganger dukket han aldri opp. ringte stort sett etter at han skulle ha vært der og sa at det ikke passet. masse styr. Jeg prøvde i det lengste, skulle flytte fra byen hvor vi bodde da snuppa var fire mnd og ville gjerne at barnefaren skulle ha et så godt forhold til henne som mulig (flyttet fordi jeg skulle studere). han fikk være hos oss så mye han ville så lenge han bare sa fra på forhånd. dette aksepterte han ikke! og derfor så han henne kanskje 1/2 time annenhver uke. som sagt dukket han ofte ikke opp eller kom sent og gikk tidlig. ville ikke ta del i stell eller mating og ofte så kjeftet han bare på meg som gjorde alt feil.

 

etter at vi flytta har vi ikke hørt fra ham i det hele tatt, og jeg har funnet ut at det er best å ha det sånn. Jeg har prøvd det meste for å få han til å ha kontakt, men vil han ikke så vil han ikke. snuppa mi har det bedre når hun er hos mennesker som ønsker å ha henne, enn hos en far hvor hun føler seg uønsket.

 

har masse å si om situasjonen men har kommet frem til at det beste for meg og snuppa mi er at vi koser oss sammen og at jeg bruker besteforeldre og tanter og onkler som støtte isteden. da jeg sluttet å prøve fikk jeg det mye lettere selv. slapp å irriterer meg over at han aldri svarte eller at han aldri gjorde noe ut av løftene sine.

 

lykke til! du er den som kjenner barnet ditt best og derfor skal du ikke sende ham til faren om du ikke er trygg for da blir lillegutt heller ikke trygg.

 

dette ble et langt svar, men håper det hjelper! hvis du vil ha noe mer kontakt så bare send meg en privat melding.

[Sabina og gjengen]

Det er det jeg på en måte vil jeg også, slappe av og rett å slett gi blaffen i han, men det er litt vanskelig når han ringer og lover, vi bor 35 min fra han med buss så er jo ikke stress for han heller. Han har snakka om at han vil ha lillegutt fra lillegutt er 1 år på sin studentbolig, det vil han jo selvsagt ikke få, men det har vært slik at han har hatt samværet med sønnen sin i min leilighet mens jeg har tatt meg en tur t, vært hos naboene, osv.. jeg turte knapt gå opp til naboen sist, men måtte ut for jeg ble sinna av at han satt der og lata som om ingenting og så på tv.

Men du har nok rett, jeg må bare legge dette fra meg og kose meg sammen med min bittelille:)

Tusen takk for svar:)

[Ella28]

Det kan også hende at han er litt trassig,at han ikke skal vise noe velvilje overfor DEG og at han derfor sitter der og later som om han ikke bryr seg om sønnen. Kanskje han føler at sønnen deres er en del av deg,så lenge du er der. Og at det er derfor han oppfører seg slik? Det er jo slik at enkelte pappaer gjør seg ekstra hjelpesløse når mødrene er der,og de skal IHVERTFALL ikke bli "overvåket" av moren til barnet når de gjør ting med barnet. Kanskje han også har prestasjonsangst,og ikke vil virke klossete overfor deg? Bedre å opprettholde et tøft og likegyldig ytre enn å vise seg usikker?

[Anonym bruker]

Dropp ham! Vent til han evt tar intiativ selv. Gjør i såfall alle avtaler igjennom familiekontoret,slik at du slipper å fungere som mamma for han også.

Husk barnet ditt har det faktisk bedre uten en uengasjert far som virker som han gir f...

[Sabina og gjengen]

Jeg har vært borte en del av de gangene han var her før 8 des, men nå tør jeg ikke dra fra dem, han har ikke vært "tøffeste i gata" fyr før så er litt rart om han er det nå sånn uten videre, men men, jeg får avvente å se litt til, evt ta en prat med han, om det ikke bedrer seg så var jo familievernkontoret en god ide. Det er ofte lettere å få snakket sammen om man har en uavhengig 3 part.

 

Skulle egentlig vært anonym, men sånn ble det ikke da jeg tydeligvis glemte anonymknappen sist gang:(