snørr, tårer og kanskje en plan?

[-Mariposa-]

Huff, det ble mye grining når jeg kom hjem ja. Men vi fikk snakka og sånn etter hvert. Klarer ikke huske alt vi snakka om engang, men... Han syntes at to år var alt for lite, han trodde ikke han kom til å bli klar innen det. men så sa jeg (etter mye fram og tilbake og mere grining) at jeg kan vente TIL jeg blir 30, men ikke en dag lengre. da er det helt slutt. "hva om jeg får kalde føtter?" spør han da. da sier jeg at da får jeg bli alenemor og så håpe han ser lyset etter hvert.

Jeg tror virkelig han har skjønt hvor viktig dette er for meg, i alle fall skjønner han det bedre. det er 3 år og 2 mnd til jeg blir 30. For meg er det alt for lenge, men når man elsker noen, hva kan man gjøre?

 

Jeg fikk også et bittelite håp om at han kanskje kommer til å bli klar før den tid, men nå har jeg i alle fall noe å forholde meg til selv om det i utgangspunktet er sinnsykt lenge til.

 

Og så spurte jeg ham om hva han ville syntes om jeg prata like mye om babyer som han gjør om data, he he. Da sa han at han skulle holde kjeft, men da sa jeg at jeg heller ville snakke mer om babyer. *tihi*

 

Vel, mye snørr og tårer og tenners gnissel, men steg for steg kommer vi nærmere målet. Men jeg tror nok jeg kan glemme å slutte på pilla til høsten... *sukk*

 

Nei, nå får jeg gå og legge meg, senga kaller:)

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Uff så trist da *trøsteklemme*. 3 år og 2 mnd er lenge, får håpe han blir klar før det! Bra du satt ned foten ihvertfall, det får være grenser for hvor lenge du skal vente!

 

Som du sier så er det ikke mye man kan gjøre når man elsker noen. Bra du han noe å forholde deg til, så får du prøve å få han nedover en og en mnd. Du får snakke om baby hver gang han snakker om data;-)

 

God natt og sove godt.

[Jumpy]

Heisan du snuppa-frøkna!

Jeg tenkte på deg nå da jeg logget på her. Så overskriften og regnet med at svaret på det jeg lurte på stod der. hi hi...

 

Ja, 3 år og 2 mnd er lenge til det. Men allikevel så vil du da fortsatt være ung og ha masse energi og enda mer livserfaring enn du har nå. Vet du hvordan jeg synes både du og jeg, og alle andre jentene her inne for den saks skyld, burde tenke? Jo, vi bør tenke at vi skal bruke den tiden vi har frem til graviditeten så godt så mulig. En ting er å ha økonomi og jobb og hus etc, en annen ting er å passe på å få gjort slike ting som vi vet at vi ønsker og som kanskje (og bare kanskje) kan bli litt vanskeligere når vi har småbarn. Eventuelt kan det faktisk hende at det å få barn gjør at vi ikke lenger ønsker å hoppe i fallskjerm, seile "jorda rundt", dra til vest-afrika, drikke cahmpagne på en onsdag, røyke marihuana eller gudene vet hva..... hi hi, poenget mitt er at det kan være mye rart vi kanskje vil og ønsker å oppleve om vi tenker etter... (selv om baby jo er desidert lengst fremme på hjernebarken akkurat nå). Jenter: Vi skal NYTE livet også nå mens vi venter.

 

Og en ting til: vi kan bruke ventetiden til å leve sunnere, ta vare på oss selv og gjøre alt vi kan for at vi selv skal få et godt svangerskap og babyen skal få det beste utgangspunktet som er mulig. Kanskje kan man endelig begynne å trene, og komme skikkelig i form (kan bli vanskelig å starte gode treningsvaner når babyen er der, men er man i form er alt så mye enklere). Kanskje kan man endelig få tatt av de ekstra kiloene. Vi kan gå på SPA, stelle neglene, farge håret. Rett og slett TA VARE PÅ MAMMAEN TIL BABYEN )

 

Jeg prøver å dra noe positivt ut av dette med at vi må vente.

 

Selv orker jeg ikke ta opp prøving med samboeren på en stund. Han vet jeg har kjøpt mer prevensjon, og jeg får ta det opp igjen om en stund. I mellomtiden skal jeg se lyst på livet!!!

 

KLEM KLEM KLEM

[-Mariposa-]

Hei:)

 

Jepp jepp jepp. du har så rett! jeg hadde en tråd om dette temaet for en stund siden og du har så rett så rett. Derfor skal jeg komme meg OPP av sofaen og ta meg en tur på Fløien for å bli kvitt de ekstra kiloene:)

 

Jeg håper at han skal bli klar før jeg er 30, men nå har vi i alle fall noe litt mer konkret. Hurra for det!

 

Gea

[Jumpy]

Så bra. God tur på Fløien. Jeg skal jammen meg komme meg avgårde på en spinningtime på sats i kveld!!

 

Og, ja: det er jo absolutt muligheter for at han blir klar før. Det er sånn ca et år siden (ikke helt) at jeg for alvor tok opp baby med min kjære og han har endret seg MYE, selv om vi ikke er helt i mål enda. Så ikke gi opp )

 

Klem, ha en FIN dag!!!

[Jumpy]

Hepp! Bladde litt bakover i rekkene her og fant denne tråden fra januar.

 

Hvordan går det "prosjekt livsstil" egentlig? Jeg har faktisk klart å ta av 4 kilo de siste månede... og føler meg bedre form enn på lenge. Tenker retts om det er på at en motivasjon for alt dette med gode vaner for trening og sunn mat er at jeg kanskje KANSKJE kan bli gravid om ikke så alt for lenge... *sukk*

 

Har ikke pratet med sambo om temaet på lenge nå... er veldig nysgjerrig på hva han tenker om det (for han må vel tenke litt på det læll... han kan vel ikke ha glemt at jeg vil ha babyen hans vel?????)

[-Mariposa-]

Oi, det der hadde jeg nesten glemt. En del som har skjedd siden da ja...

Livsstilen er blitt litt bedre. Gått ned 2 kilo, men har hatt en slapp periode nå i sommer og nå skal jeg reise bort. Men skal virkelig sette igang når jeg kommer hjem! Kiloene har ikke såååå mye å si, men det er jo en motivasjon. Mer opptatt av strammere lår/mage og at kondisen og energien går opp! Man føler seg så mye bedre når man trener!

 

Så flink du er som ikke snakker med sambo om det! Jeg vet hvor vanskelig det er! Jeg gjør jo det samme og må bare holde ut en god stund til.

[Jumpy]

hvordan går det? Holder du ut fortsatt. Jeg gjør det, men er ganske sprekkferdig nå!!!!

 

 

hjelp*