Til dere som blir så irriterte på meg:

[Gjest]

Helt ærlig, når dere ser tilbake nå. Visste dere hva dere gikk til da dere valgte en mann med barn fra før av? Trodde dere at dere skulle kunne få et delt familieliv? Et der dere hadde samvær med barna hans, og et der dere levde som en "ordentlig" familie bare far, mor og fellesbarn? Noen ganger kan det høres sånn ut, dessverre.

 

Når jeg tenker på min fremtid nå, så planlegger jeg alt utifra at vi har jentene. Vi vil bli en familie på 5 eller 6. Kunne ikke falle meg inn å planlegge for 2 liv. Først planlegge en ferie med kun felles barn, og så en ferie med felles og stebarn. De er da en del av familien, og skal selvfølgelig være med på ferier. Jentene skal få tilbud om å få være med på alt vi skal. Og så blir det opp til mor i første omgang, så dem elv når de blir eldre, å avgjøre.

 

Jeg er nok en som dere ser på som "for" god. Men hva skal jeg gjøre med det? Det er sånn jeg er.

 

Det virker som om de fleste her inne ikke klarer å skjønne det. Hvem tror dere irriterer seg mest. Meg eller dere?

[Anonym bruker]

Jeg har både stebarn og egne barn, og vi er alle en familie, ikke 2 familier, selv om stebarna også har en liten familie med sin mor. Vi reiser på ferie sammen. Feirer deler av høytidene sammen. Vi har det fint sammen.

 

Det som fungerer for oss, er kanskje ikke den beste løsningen i andre familier. Mennesker er forskjellige. Familier er forskjellige. Det jeg reagerer på hos deg, Jalla, er at du er så kategorisk og bastant. Det virker som om det viktigste for deg, er å fortelle andre hva som er riktig.

 

I stedet for å bidra til å gjøre en diskusjon spennende, og åpne opp for nye tanker, klarer du å kvele det som måtte være interressante tilløp til meningsutveksling....

 

"barna først" - hvem er uenig i det?

[Gjest]

Ok, da skal jeg ta diskusjonen ned til det det er snakk om:

 

Hvor er det best for barn å være? Hos en mor som sliter for tiden og har selv bedt om 14 dagers hjelp? Hos far og stemor? Fosterhjem?

 

Det er klart jeg hadde blitt forbanna om far til barna ikke kom til å hjelpe til. Men jeg hadde tatt på meg ansvaret likevel.

 

Hva hadde du gjort?

 

Hva skjer nå med disse barna som skal være hos mor? Hva vil det føre til om hun får en knekk?

 

 

[Gjest]

Må bare slenge til de gangene jeg var alene med barna, lå med 41 i feber og bihulebettenelse, hadde det i en periode jevnlig. Klarte ikke stå opp av sengen, de som ikke har hatt det vet ikke hvordan det er. Eldstemann hjalp meg med minstemann, for tror du far som den gang bodde 4 km unna kunne ta seg sykedag eller hjelpe med kjøring og bringing.......................ehhhhhhhhh nei.

 

 

MEN han ringer så fort han er litt "host host" syk, tilogmed en gang han hadde kuttet seg i tommlen presterer han å ringe for det var veldig mye pes å ha ungene da.

 

Fedrene er far på heltid selvom de ikke har barna 100%, de står oppført som kontaktperson på skole barnehage hvis noe skulle skje. De er andsvarspersoner som faktisk skal stille opp hvis noe skal inntreffe.

[Anonym bruker]

om du selv ikke ser din arrogante holdning, og om du ikke forstår at folk du slenger arrogante overad og ned kommentarer til, slenger litt tilbake, da har du ikke verdens lengste sosialeantenner.

jeg kjenner ikke deg og kommentarene dine, men har inntrykk av at de ikke er få, men må si jeg fikk litt hakeslipp når jeg leste kommentaren din og måten den var formulert på.

men det går jo opp for meg mer og mer at hovedformålet med denne siden er for mange å fremstille seg seg selv som veldig gode. aller helst på bekostning av andre.

[Anonym bruker]

Jeg skrev det innlegget du sikter til Jalla. Nå har det seg sånn at det faktisk er mer enn at jeg ikke gidder å ha ungene. Men skal vi virkelig ta dem ut av skolen i 14 dager bare fordi det ikke passer seg slik akkurat nå? Vi vet lite av hva som foregår hos mor, vi er ikke i hennes omgangskrets. Men for å ha sagt det så har hun foreldre 5 km unna som hun sikkert ikke har spurt om hjelp engang, og da kunne barna tatt bussen til skolen som vanlig. Jeg er stemor og stiller opp ja, men barna her en min jobb, jeg er dagmamma og kan ikke bare avlyse han jeg har ekstra. Hva med de foreldrene som bor sammen eller som ikke er sammen med en som er stemor eller far, setter de ungene igjen alene og leter i mens etter en å være sammen med slik at de kan få avlastning???

[Anonym bruker]

Vi lever som 2 familier, sånn har det bare blitt. Jeg skjønner begge parter i den saken om at ungene plutselig skal komme 14 dager. Foreldrene må ta mer ansvar her.

[Anonym bruker]

Er det ingen snart som skal varsle moderator om at Jalla blir kritisert i et par innlegg i denne tråden, slik at vi kan få fjernet denne tråden helt?

Kan da ikke ha slik mobbing!

[Hannemor]

Blir vel ikke irritert på deg!

Men vi har hatt noen oppklaringer på msn også da. Vil si at av og til så blir jeg litt oppgitt, mer over måten du legger det frem på, enn av det du skriver.

Ta det du skrev om at mor vil at barna skal være sammen med far på ferier. Ho sier ikke at ikke du skal være der, men at far skal være der. At det er i utgangspunktet far de skal ha tid med. Men også dere som familie, og dette er viktig spesielt om dere får fler barn.

 

Mor hos dere har til tider store problemer med seg selv, men det betyr ikke at ho er en dårlig mor. Jeg syntes ho vitner om en god mor når ho i slike perioder spør dere om hjelp!

 

Jeg vet at du ønsker det beste for jentene, og for deg og mannen din. Sørg da for at barna har det bra når mor sliter, men uten å bruke det mot mor. Prøv å se at en person som har psykiske lidelser kan virke forvirret og ukonsentrert, og virke noe ute av denne verden. Men kan være at om dere gir henne ro, og ikke minst støtte vil ho bli klarere.

 

Men til din ære skal sies at du tar ansvar og du bryr deg, og det er fler her inne som ikke gjør det! De burde heller se hva du får til, og lære litt av det! Men pepper vil du alltid få så lenge du velger å skrive med nick!

[Gjest Antarctica]

Så deilig det må være å vite best. Gratulerer, du har vunnet en glorie. NB: jeg irriterer meg ikke, og jeg har det ikke vondt med nyfamilien min. Men det er visst mange sko du ikke ahr hatt på deg, og da veit du heller ikke vhor den trykker...

[Scorpiogi]

Vel, i prinsippet har faktisk ikke "stemødre" noen plikt eller rett ang. barna... Hvorfor skal man da ikke kunne si, "nei, jeg gidder ikke hente/kjøre"? Er selvfølgelig hyggelig og hjelpsomt hvis de gjør det, men de fleste blir sammen med en mann/dame på TROSS av barna, ikke på Grunn av...

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som ønsker å ha en så fantastisk stor-familie som det du har, jeg ønsker at vi skal være to familier. Jeg ønsker at vi 3 -jeg, samboeren og vår baby- av og til skal fungere som den lille familien vi er, at vi sender ut bl.a. julekort fra oss 3, uten at hans tidligere barn er med på det. Det er dette som er MIN familie, oss 3! Som det står i innlegget over, jeg er sammen med han på tross av ungne, ikke på grunn av. Skulle selvfølgelig helst sett at de ikke fantes. Hvem er det som i utgangspunktet ønsker at den de faller for har barn fra tidligere da?? Hvertfall ikke jeg. Det er det største minuset med mannen min, men alt det andre positive veier opp. Jeg ønsker at vi innimellom kan kalle oss en famile vi 3, uten hans barn fra tidligere, og syntes ikke at det gjør meg til et forferdelig menneske allikevel.

[Anonym bruker]

Det er vel en balansegang her som ellers.

 

Synes også det er godt å være vår lille familie iblant, uten stebarna og alt som følger med dem.... Synes samtidig også at det er godt å være en storfamilie i blant, med alle søsknene samtidig... Da er det god stemning her.

 

Forventer ikke av min familie at de skal oppføre seg som besteforeldre, tanter og onkler overfor stebarna. Forventer heller ikke at stebarna skal elske meg som de elsker sin mor.

 

Synes det er helt naturlig å leve slik vi gjør, av og til mange, og av og til den lille kjernen som er min kjære, lille familie med mann og baby:)

[Anonym bruker]

Jeg tror de aller færreste ønsker seg en kjæreste med barn fra før. De aller færreste ønsker seg vel heller ikke en kjæreste med en krevende mor eller en kjæreste med andre "ulemper". Når man velger seg en kjæreste, så velger man seg ham (eller henne) med både fordeler og ulemper. Jeg skjønner ikke logikken i at man skal kunne velge bort ulempene. Dette er ikke en kritikk til dere stemødre dersom dere har vært tydelige overfor mannen deres, men det er en klar kritikk av de fedrene som går inn i et forhold på disse premissene. Jeg blir trist av utsagnet "Jeg skulle selvfølgelig ønske at de ikke fantes". Hvis man etter en tid sammen og å ha fått felles barn fortsatt tenker sånn, da synes jeg uendelig synd på de barna det er snakk om! De har foreldre som beklageligvis ikke klarte å holde sammen og de må leve med den belastningen det er å ha to ulike hjem å forholde seg til. Jeg synes regningen blir for høy å betale for dem når det i det ene hjemmet bor en voksen som "selvfølgelig skulle ønske at de ikke finnes".

 

Samtidig skjønner jeg at man kan bli irritert over måten du svarer på, Jalla. Jeg tror faktisk du har en stor porsjon intelligens og også en rimelig mengde empati, men det skorter av og til på å vise det når du henvender deg til andre. Det er klart man kan skrive hva man vil i et åpent forum og mene det man vil. Men hvis målsetningen er at folk skal ta på alvor og kanskje til og med endre seg litt, må man formulere seg litt klokere enn det du av og til gjør.

[Maud]

Det var ikke meningen å være anonym, innlegget var skrevet av meg.