Jeg er så lei.....og nå gruer jeg meg til ul

[Anonym bruker]

Jeg gråter bare jeg tenker på det....hvordan alle rundt meg er så opptatt av hvilket kjønn jeg får. Jeg er gravid i 4. mnd og skal snart på ul...... Jeg har to gutter fra før, og det er, så vidt jeg vet, de kjønneste gutta i hele verden!!!! Nå forventer ALLE at jeg skal få en jente.

Folk sier at de krysser fingrene for at det skal komme en jente denne gangen.....(.som om det ville vært værre å få en gutt.? )

Noen har sagt at de føler med meg hvis jeg får nok en gutt....hvorfor det? jeg elsker jo guttene mine!!!

Foreldrene mine spør meg hver dag hvordan det går med den lille prinsessen i magen........og jeg kjenner en vond klump som vokser seg større og større.

 

Klart jeg ønsker meg jo en jente også......men det betyr jo ikke at dersom det er en gutt til så blir det helt forferdelig.

 

Vi har bestemt oss for å vite kjønnet, dersom de ser det på ul. Jeg holder ikke ut mer å gå i denne uvissheten, med alle som maser om jenter hele dagen.

 

Fatter ikke de at jeg blir såret????

Jeg gruer meg til ul nå......og det jeg gruer meg aller mest til er å måtte fortelle alle sammen at BEKLAGER men det ser ut til at det er en liten gutt der......for det er det jeg føler på meg. Jeg kjenner liksom på meg at jeg har gutt......men det kan jo bli feil.

 

Kjenner meg bare fortvilet og lei meg. Noen andre som har opplevd dette? Jeg vet jeg ikke burde bry meg om hva andre sier, men det klarer jeg ikke. Det er jo de nærmeste rundt meg som er aller værst!!!

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt. Folk kan være så tankeløse. Tror du rett og slett blir nødt til å si i fra hva du føler. Kanskje noen kan få seg en liten tankevekker, og du slipper å gå rundt å være så fortvilet og lei deg.

Det er ditt barn, og du vil bli like glad i det uansett hva det blir. Si det til folk. Ikke beklag dersom det viser seg å være gutt. Vis at du er glad for det, kanskje folk lar deg være i fred da.

Uansett spiller det ingen rolle hva andre forventer, eller håper på, så lenge du selv er fornøyd.

[Anonym bruker]

Lurer på om du har funnet ut av det nå? Vet akkurat hvordan du har det. Jeg hadde to gutter fra før. Da jeg fremdeles lå på barsel etter siste gutten, maste alle om at jeg jo ikke kunne gi meg nå - jeg måtte jo ha en jente...Nå ble jeg gravid ved et"uhell" denne siste gangen. Vi skulle ikke ha flere. Jeg forgudet mine to sønner over alt i verden, og har aldri hatt behov for ei jente. Når det nå ko ut at jeg var gravid - haglet kommentarene med en gang - "nå kommer vel jenta", "Tenk om det er ei lita prinsesse" osv. På samme måte som deg følte jeg meg litt stressa og såret av kommentarene. Var liksom ikke guttene mine bra nok? Tok UL og det viste seg å være en jente. Jeg ble liksom litt satt ut, for jeg følte at nå kom iallefall alle til å kommentere hvor moro det var med en jente! Valgte å ikke si det til noen - orket ikke alt fokuset på kjønnet. Jeg fikk en jente også - og kommentarene er der jo enda - men nå velger jeg å overse de mer. Elsker jenta mi over alt - men jeg hadde elsket bebisen like mye om det var en gutt:0)

[Anonym bruker]

Takk svar dere....det er så godt å høre at andre har opplevd det samme og at noen forstår. Syns det er vanskelig å ta dette opp med de som maser om jente, det blir til at jeg bare smiler og nikker. Uff, tror jo egentlig ikke folk mener noe stygt med det, men litt tankeløst er det jo!!!

Jeg skal på ultralyd om 7 dager, og det er mange tanker og følelser som virrer rundt inni meg.Jeg er spent og redd på samme tid. Vi vil vite hva det blir, og vi er begge enig om at det er det samme hvilket kjønn vi får, barnet vil bli elsket like høyt!!!

 

Tenk om noen kunne si at " du som har to så flotte gutter ønsker deg vel enda en gutt".....

[Anonym bruker]

Jeg syns det er så rart at alle andre vil at man skal få jente...

I min familie er det bare jenter, og i hans familie er de bare gutter. Skjønner jo at svigermor håpet på en liten prinsesse, men at alle i min familie også ville at vi skulle få jente syns jeg var rart. Vi har selv "ønsket" oss en gutt, og i følge UL er det det vi får. Vi ble jo overlykkelige!! Jeg har alltid sett på meg selv som en guttemamma, og håper jeg får overtalt sambo til å få to små gutter til. (vet det er størst sjanse for at vi får gutter siden det er bare gutter i hans familie)

Pappa skal gifte seg nå og dama hans har tre gutter, hun håpet vi skulle få en jente nå så hun skulle få muligheten til å kjøpe noe rosa, siden hun aldri fikk kjøpt det til sine egne. Men hun også ble veldig glad når hun fikk vite vi skulle få en gutt. Nå har alle vent seg til tanken på at første barnebarnet/oldebarnet blir en gutt, så nå virker det som alle gleder seg, og syns det er koselig å kjøpe blå klær også.

[5iapril]

Jeg har skrevet/ kommentert dette flere ganger her inne. Jeg har opplevd akkurat det samme, og jeg har vært så lei meg. Jeg venter gutt nummer tre og før jeg fikk vite at også den siste var gutt var det mas, mas, mas fra alle kanter. Både ukjente og nær familie. Jeg gledet meg til å få det hele overstått med en ultralyd for kanskje å "klappe igjen" munnen på noen. Nå merker jeg at jeg skynder meg å si til alle som bemerker at jeg er gravid at jeg venter en gutt. Nr 3!!. Jeg er så redd for å høre ordene " Du håper vel på en jente nå??!!" Jeg også blir så såret. Såret på vegne av de to vi allerede har og såret på vegne av den lille som alle ønsket skulle bli en jente. Akkurat som vi ikke trenger han for vi har to SÅNNE fra før. Jeg har også fått kommentarer som " stakkar deg.." og det er det da faen meg ikke. Pleier å si til folk som kommer med masete jente-kommentarer at kan hende dette blir den "beste" av alle. Kanskje det er nettopp han som finner kuren mot AIDS e.l. Da sier de fleste at jo det er jo sant, og det spiller egentlig ingen rolle, etc, etc.

Nå har i alle fall jeg, de to storebrødrene og pappan vendt oss til at her i huset blir det nok kun mor som går i kjole og liker Askepott og jeg kjenner jeg er så stolt av å bli bli mor til tre flotte sønner!!

 

Lykke til!