Gjest Skrevet 30. januar 2007 #1 Skrevet 30. januar 2007 gruer du deg, eller gleder du deg? Før hendte det at jeg grudde meg noen ganger, men nå gleder jeg meg skikkelig. God følelse
Gjest Skrevet 30. januar 2007 #2 Skrevet 30. januar 2007 Jeg gleder meg, jeg! Teller alltid ned til de skal komme. Blide barn som kommer smilende gjennom døra, og slenger sekker i gangen og spør hva som er til middag.. Synes det er mens vi har ungene at huset her virkelig lever! I helga blir det bursdagsfeiring også, eldste blir 11 år. Gleder oss!
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2007 #3 Skrevet 30. januar 2007 Jeg verken gleder meg eller gruer meg. Ting har gått seg mer til nå, barna er ferdig med den verste markeringen som de drev på med deførste årene, de gir meg ikke problemer på rad og rekke, men de gir meg heller ingen store gleder. Ting er som de er. Min mann gleder seg alltid til de kommer, og jeg ser jo at han blir glad, og det er jo alltids kjekt.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2007 #4 Skrevet 30. januar 2007 inni meg så gruer jeg meg. av og til bare likegldig. har to stebarn som jeg har ett veldig godt forhold til. de bor her 50% prøver å lage ett fint hjem for dem her da. er allikevel redd de skal bo her permanent.
Kreoline Skrevet 30. januar 2007 #5 Skrevet 30. januar 2007 Hva er det du gruer deg til? Er det noe i situasjonen som kan endres slik at samværet blir en glede og ikke noe en gruer seg til.
ana baroma Skrevet 30. januar 2007 #6 Skrevet 30. januar 2007 Nå har ikke vi samvær til helga, men kan med hånda på hjertet si at vi gleder oss veldig begge to. Far mest selvfølglig, men ingen gruer seg her i huset:)
Gjest Skrevet 31. januar 2007 #7 Skrevet 31. januar 2007 Gleder meg, min stesønn har en genial holdning til mine andre barn, han er så rolig og behersket. Og her har vi de samme regler til boende barn og til stesønn. Samme regler gjelder for alle. Det samme gjelder kjærlighet og omsorg, de får like mye alle sammen.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2007 #8 Skrevet 31. januar 2007 Uff sliter med så vonde følelser, gruer meg som bare det. Nå er det nesten 2 mnd siden de var her sist.
Gjest Skrevet 31. januar 2007 #9 Skrevet 31. januar 2007 Off syntes det er trist når noen ikke skal ha det bra i en slik sammenheng, både for deg og barna og faren. Men det må jo være en grunn som fører til at det blir slik. Kanskje det er noe man kan prøve å rette opp?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå