Arv og miljø....(langt...en betraktning)

[phantomet]

I en stor familie, som den phantom-familien representerer, er det interessant å studere forskjellene på mennesker, hva som er kjennetegn for familien, hva som kommer fra arv og hva som kan spores tilbake til miljø...

 

Noen knagger det er fristende å bruke er slike som :

 

Mann/gutt: Kan bare gjøre en ting om gangen, er ikke spesielt flink til å lete, blir veldig syk, tråkker rett over ting som ligger klart til å ryddes bort (som er lagt i trappen mellom etasjene) Faller helt ut ved f.eks titting på TV...

 

Kvinne/jente: Omsorg for andre, system og orden, humørsvingninger/ nærtagenhet, kan gjøre mer enn en ting om gangen.

 

Så er det arv: Fysisk utseende, temperament, sykdoms mottakelighet..

 

Familiemiljø: Hva som er naturlig for hver enkelt å bidra med, hvordan man forholder seg til det sosiale, til andre mennesker, til systemer og regler, hvordan man gir og tar imot ros og rettledning...

 

Det er spesielt interessant å se hvordan de to bonusbarna bruker tiden til omstilling, hvordan de fungerer i familiesituasjonen her, hvordan de forholder seg til familiesituasjonen i det andre hjemmet, hvilke roller de fyller her og der....

 

Vi har f.eks oppdaget at begge de eldste barna raskt "lander" når de kommer hit, at de relativt raskt "innfinner" seg med forskjellene, men at det er tydelig at deres roller er veldig forskjellige fra hjemmene. Og for øyeblikket virker det som om de begge trenger roen og forutsigbarheten som eksisterer her, i større grad ,enn å oppleve mye nytt og spennede hele tiden.

 

Det samme ser vi med grensene som vi har satt for hva som er greit og ikke...Vi har svært få konfrontasjoner med barna våre her, mens de to eldste stadig er i konflikt når de er hos mor.

 

Vi merker også at når det gjelder orden og deltakelse så er det stor forskjell fra de to hjemmene. Selv om barna raskt finner seg til rette, så er det likevel påtakelig å se at de trenger litt tid på å huske hvordan forakjellene er...

 

Og så har vi oppdaget en ting som ikke har med arv og gjør i vanlig forstand...Det ene barnet har blitt som phantomet når det gjelder interesse for lesing og bøker...og sier selv at han skal lese like fort og like mange bøker som phantomet.

 

Det andre barnet har plutselig våknet for det kreative, noe som nok er en kombinsajon av arv, har en pappa som er veldig kreativ, mensom sjelden utfolder seg, og at det her alltid har blitt lagt til rette for utfoldelse ved tegning, maling etc. Og hun har våknet på det med musikk...og det er faktisk slik at ingen av foreldrene er det minste musikalske, mens begge bonusforeldrene er det...

 

Ja...det var bare en liten betraktning fra et litt slitent phantom...

[Maud]

Det er morsomt hvordan barna blir et produkt av hvem vi er genetisk, hvordan vi fungerer i hverdagen, hvem de er sammen med og noe som er helt og holdent dem selv. Noen ganger blir jeg overrasket over hvordan arvegangen gir seg utslag. Like ofte blir jeg overrasket over hvor sterk den miljømessige påvirkningen er. Storebror hos oss har fått helt lik humor som min mann, han har vært i livet til storebror siden han var tre. Minstemann er en liten krutt-tønne selv om både pappa'n og jeg er temmelig rolige. Finnes lettantennelige personer særlig i min familie, men blir fortsatt overrasket over hvor utrolig sint og høylytt minstemann kan bli når verden går feil vei.

 

Uansett hvem de ligner på eller "har ting fra", synes jeg det er utrolig spennende å se hvem de utvilker seg til. Prøver hardt å følge og oppmuntre i stedet for å forme og dytte, men det er vel en nesten umulig oppgave. Blir i hvert fall stolt når storebror stadig tar ansvar, tør å vise seg frem i skuespill og annet på skolen og ikke ligner verken pappa'n eller meg i hvor komfortabel han er med positiv oppmerksomhet. Når han fører lange og nokså avanserte samtaler om følelser, reaksjoner og sosiale situasjoner er han nok et produkt av min utdannelse, påvirkning og entusiasme, men det er også veldig fint :-D Gleder meg til å se hvem minstemann blir etter hvert og nyter hans klare uttrykk for hvordan han har det, hans raushet med kos når han vil det og hans klare beskjed hvis han vil være i fred.

 

Vi er heldige som kan observere, delta og påvirke barnas utvikling :-D