Dere med "tause stebarn"

[Anonym bruker]

Ville dere latt stebarnet ha ansvar for fellesbarnet deres dersom fellesbarnet var 1-2 år?

 

Min sambos datter har tatt den "tause holdningen" siden jeg ble kjæreste med faren hennes. Jeg får bare et kort ja eller nei svar fra henne. Hun forholder seg kun til pappa'en sin. Hun gir ingen begrunnelse for oppførselen sin og vi tolker det som trass.

 

Hun vil gjerne passe lillesøsteren sin, men jeg har litt dårlig følelse med å gi henne aleneansvar enda mens barnet er så lite når hun ikke kan forholde seg til meg for veiledning/ringe dersom noe skjer og hun ikke får tak i faren, etc.

 

Hva ville dere andre med "tause" stebarn gjort i en lignende situasjon?

[Gjest]

Har ikke tause stebarn, heller tvert om , men svarer fordet..

 

 

Går ut fra at hun er gammel nok til å passe ungen siden du ikke skriver noe om alder. Jeg tenker at det er en glimrende mulighet til å vise henne at du stoler på henne og inkluderer henne i familien. Sørg for å ikke være så lenge borte, og forsikre deg om at far er tilgjengelig på tlf i denne perioden.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt sjansen på å la min lille baby være alene sammen med en person jeg ikke kjente godt, uavhengig av om vedkommende er 15 eller 50.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Stebarnet mitt er fjorten og kan gjerne være barnevakt, sikkert også tjene noen kroner på å passe fellesbarnet. Her er det litt taus og litt boikott og forholder seg helst til faren.

Vel jeg kan trygt si at hun ikke passer mitt barn.

Ikke synest jeg hun er moden nok, og heller ikke tror jeg hun vet hva hun skal gjøre om noe skjer, noe i halsen, etc etc.

Hun har tydeligvis også så pass store vansker følelsesmessig med å forholde seg til meg, og barnet mitt er del av meg, og da er det ikke usannsynlig at hun også har følelsesmessige vanskeligheter med fellesbarnet, en vet aldri hva sjalusi som skjuler seg når en ikke kjenner barna.

En tommelfinger regel med det å bruke barnevakt er at en aldri skal overlate barnet sitt til noen en ikke føler seg vel med å overlate barent sitt til, det gjelder også her. At de er halvsøsken endrer ikke den regelen, heller ikke om de hadde vært helsøsken for den saks skyld, det er nemlig så enkelt at en ALDRI overlater barna sine til noen en ikke er 100% konfortable med.

[Gjest]

Det er snakk om søstra til ungen..........

[Anonym bruker]

Naboen min er en familie på fem, mor, far og barn. Ikke noe mine eller dine, de har kun "våre" barn.

Eldste er 13, og mor er ikke konfortabel med å gå på butikken uten å ta de yngste med.

Spiller ingen rolle hvilket forhold det er mellom barnevakten og barnet. Men om barnevakten er egnet.

Eller?

[Gjest]

Går utfra at hun ellers er egnet siden det ikke står noe i innlegget som tyder på det motsatte. Problemet her er vel at forholdet mellom stemor og stedatter ikke er det beste. Jeg synes virkelig at hun skal få prøve det ansvaret dersom hun ønsker det. Det er jo opp til oss som er voksne å se til at rammene er trygge- begynn med å gjør hagearbeid eller sett deg en time på hjemmekontor e.l og gi ansvaret til stedatteren. Resultatet vil kanskje være en stedatter som føler at hun "eier" det å være storesøster, og båndene mellom henne og deres familie vil styrkes til det beste for alle. Syns det blir helt hysterisk å si bastant nei til et slikt fint initiativ fra hennes side.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svar.

 

Jeg er veldig ukomfortabel med å ha henne som barnevakt etter det jeg har sett av henne i den tiden jeg har kjent faren.

 

Jeg er enig med de som sier "søster eller ikke søster - det er egnetheten som er viktig her".

 

Jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å få et godt forhold til henne, men mener at oppførselen hennes viser en så stor umodenhet (til tross for alderen) at jeg er redd for å overlate barnet mitt til henne (dessverre).

 

- Vil gjerne har flere innspill

[Anonym bruker]

jeg mener at om noen er store nok til å ha ansvaret ovenfor et lite barn, er de også store nok til å ta temmelig stor del i ansvaret over å få en familie til å fungere sammen. en som saboterer familielivet med å fryse ut en part, tar ikke ansvar for familien, og er da heller ikke ansvarlig nok til å ta vare på et lite barn.

kommer en opp på den alderen bør ma lære litt om å høste som man sår, kan ikke få i pose og sekk etc.

 

de er selvsagt enda barn og skal ikke ha alene ansvaret om å få familien til å fungere, men når ting legges til rette bør de henge seg på samarbeidet i stedet for å aktivt sabotere, for det er jo famktisk det vi snakker om, med tause stebarn, det er aktive valg barna tar.

er det noen som kasnkje husker tilbake til ungdomen, det er ikke bare godt vi som unge damer opplevde, enten ved å fryse ut andre, eller andre fryste oss ut, og mange av oss har vel også opplevd å stå på begge sider.

 

skal ikke være lov å bruke disse teknikkene mot voksne heller, det er på tide å begynne å ta ansvar, før man kan få ansvar over andre.