Er det en pappa som kan svare meg?

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som viser 0 interesse for barnet vårt. Han sitter og spiller data døgnet rundt når han ikke er på jobb. Han har hatt ungen i 1 time alene totalt, men da ringte han meg og kjeftet og sa at jeg aldri mer måtte gå fra han når han hadde ungen. Siden sønnen vår aldri ser pappaen sin vil han naturlig nok ikke være hos ham de få gangene han har prøvd i det siste heller. Han hylskriker og kaster seg mot meg. Sambo reagerer da med å hyle og kjefte og gir han tilbake til meg. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre snart jeg. Har sagt at han bare er nødt til å fortsette å prøve og at han må være rolig. Jeg prøver å gå ut av rommet når han har guttungen slik at han kan få gjøre ting på sin måte, men det går aldri mer enn 5 min før han kommer løpende, leverer ungen til meg og setter seg ved dataen igjen. Jeg skal snart ut i jobb og da må pappaen ha barnet, men det kommer jo ikke til å gå.. Kan det være han har en slags fødselsdepresjon?Noen som har opplevd lignende?Han gledet seg til å bli pappa når jeg var gravid, men fra dagen han ble født endret alt seg. Jeg er fryktelig sliten og lei og føler at hele forholdet revner. Blir sååå glad for råd:))

[ToreTang]

Har ikke opplevd dette selv, men jeg er enig med deg; jeg også tror han har fødselsdepresjoner. Tror han er veldig usikker på seg selv på hvordan han skal takle barnet. Når barnet blir urolig i hans nærvær, føler han seg usikket som far og reagerer med sinne. Kanskje kan det være lurt å "trå varsomt" og gi han små bidrag om hvordan han kan takle ting. Ikke for mye og mange om gangen, det vil han føle som kritikk.

[robinboy]

Hei! Hvordan går det med dere?

Det er jo utrolig trist for ham. Han er jo åpenbart usikker på hvordan man skal oppføre seg overfor barn. Jo lenger han holder seg unna, jo mer flaut blir det for ham at han ikke kan hanskes med ungen, og han kommer til å flykte enda lenger inn i dataspillet og alt blir bara værre og enda værre. Om ikke dere finner på noe fort!

 

Jeg syns dere bør snakke med noen som vet mer enn oss på dette forumet om problemet. Det er vanskelig å snakke om alvorlige problemer, men det må gjøres om familien skal reddes.

 

Lykke til!

 

robin