Dette sliter meg ut:-(

[Anonym bruker]

Han er 17 mndr å startet vel ca når han va 6 mndr. Han klager seg å er oppi meg hele tida. Han har en klagetone i ett. Uansett hva vi finner på å hvorhen vi er så er han mylete å olstrer. de sier det kan komme av tenner, men hallo? Er så sliten at eg setter meg ned å buer rett som det er. Eg gjør alt! Eg mener det, å ikke noe nytter. Vennindene mine ser også at han krever fryktelig mye av meg. Noen forslag? Noen som har vert eller er i samme båt? Blir såååååå glad for allslags råd!

[Anonym bruker]

hei!

 

ikke så lett å si hva du kan gjøre, gi råd... vanskelig!

 

er det bare dere to, eller?

[blond]

Hvordan er han i barnehagen?

[Duracella]

Barn erl vel forskjellige... men her funker det sånn: vi har veldig faste vaner og rutiner, særlig om morgenen. Lille gull vet at rett etter frokost, skal mamma ordne ting i huset, være seg handleliste, rydding eller egenpleie... Slik har det bestandig vært, og ettersom han akkurat da er uthvilt og mett med ren bleie, så er det lett for ham å aktivisere seg selv med leker imens. Utover dagen blir han gradvis mer krevende, og aller mest når han er sulten eller trøtt. Når han er våken og opplagt, er det lettest å "avvise" ham. For å bruke et veldig negativt ord, da. Kveldene er ganske intenst fylt med kos og leking, ja. Men hvis jeg absolutt trenger fem minutter, kan jeg la ham rote i gryteskapet eller en kjøkkenskuff. Funker hver gang!

 

Jeg er selv positiv og oppmuntrende, og har altids en kommentar eller et smil til ham når han leker for seg selv, slik at han ikke føler sesg glemt.

 

Men privatliv? Det får bli senere i livet......................

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen!! Min gutt er 18 mnd og samme type som din. Mine venner ser også det at han krever mye av meg. Noen sier han er bortskjemt....men jeg vet ikke. Barn er forskjellige.

 

Tror det beste er å være snill og imøtekommende mot barnet, men også være konsekvent og streng når det behøves. For eksempel står du står og lager mat, og han vil opp til deg da må du bare si nei i en vennlig tone. Etterhvert skjønner de det, og slutter å mase.

 

Jeg prøver også å snakke en del for han. Jeg setter meg ned og ser han i øynene og forklarer han forskjellige ting (nå må mamma lage mat og da må du leke her). Det hjelper også.

 

Av og til etterligner jeg han og later som jeg truger da ler både han og jeg veldig godt. De skjønner utrolig mye!

[expatriot]

Mitt heteste tips er å ta ungen i bruk. Få han til å kjenne seg behøvd. Du klarer deg dårligere uten ham. Unger trenger å kjenne seg behøvd. Finn en eller flere aktiviteter hvor han hjelper deg og gjør dette hver dag. Det er litt slitsomt å få hjelp av en 1.5 åring, men det hjelper på humøret. Ta oppvasken med han, min 1.5 åring elsker det, ok det blir litt søl på gulvet, man må skifte klær etterpå og det tar 30 min istedenfor 10, men hva så. Du slipper å ligge på gulvet og underholde ham... Mitt barn hiver i alle bestikk og etterpå setter dem i bestikkholdern, nesten alltid, noen ganger er hun for opptatt med å ta vann med teskje over til en kopp... Men mitt mål er at hun skal også gjøre noe nyttig. Hun er kjempeflink å hive skittentøy i maskin og helle i vaskemiddel (med litt hjelp). Hun tømmer handleposer, henter ting i kjøleskapet ( jeg spør etter smør og får ost, takk, takk, også smør, får syltetøy, takk takk også smør, TAKK, takk).

 

Anna Wahlgren er en svensk forfatter som har skrevet en bok som heter barneboka. Der er så mye støtte og tips, jeg har fått mine barn langt fra min familie, men med boka har jeg klart det, og trives... Hun har også en web side, den er på svensk, men vi har ju sett på emil og pippi, så vi skjønner ju det!

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg er snill og imøtekommende å gir han mye kos. Jeg setter grenser konsekvent. Han vil ha min oppmerksomhet 100% hele tida. Han bryr seg ikke om lekene sine. Ja vi er alene å han går i barnehagen en dag i uken. Moren min er en skjelden gang her resten av fam ser vi ingenting til nei så:-/ han er sååååå sur at eg går i spinn. Håper det kommer seg for eg leker klovn hele tiden å ser ut som en og for eg får ikke stellt meg han NEKTER: Holder meg fast å myler. Må sannelig le, for det er litt tragikomisk. Men tusen takk for råd!!!! Eg gjør mitt beste!