Stebarn på heltid for en periode...

[Anonym bruker]

Biomor har en heller rotete tilværelsen, og det har vel nådd sitt ytterpunkt. For en uke siden lurte hun på om vi kan ha dem fra fredag som kommer og 14 dager fremover. Vi sa i utgangspunktet ja til dette, mannen min spurte meg og jeg sa at joda, det er jo mest opp til han men ja jeg skal bidra sa jeg. Hun vil ta dem ut av skolen noen av dagene og de andre må vi da kjøre.

 

Men den store nyheten kom i går... Jeg spurte mannen min om han skulle ta av ferien sin for å ta seg av ungene eller om han kan jobbe forskjøvet slik at han ikke trenger å ta ut så mye fri. Nei, han hadde ikke tenkt å ta fri siden jeg er hjemme. WHAT??? Jeg er hjemme med to små, i tillegg til at jeg passer gutten til min søster to til tre dager i uka. Så skal jeg i tillegg ha to unger til. Nei vettu hva. Jeg skal legge til rette for at de kan være her, men er det slik at jeg alene skal ha dem er det bare å glemme. Sa dette til min mann, han ble litt snurt og sa ja da må vi jo bare la det være da, da får biomor ha dem selv. Skjønte på ham at han ble litt sur. Så lenge du tar deg fri noen dager så kan jeg sikkert ha dem resten, men tre av fem dager i uka har jeg ikke engang plass til alle i bilen, siden det var snakk om at jeg også skulle kjøre dem på skolen.

 

ARGH!!! Det hele endte nå med at jeg ga beskjed at han får være her selv og ta seg av dem. Jeg stiller ikke i det hele tatt når det ikke blir verdsatt at jeg stiller noen av dagene. Så nå er det avgjort, de kommer ikke likevel. Jeg har litt dårlig samvittighet, men ærlig talt. Dette er da bioforeldrenes hovedansvar ikke sant? Jeg kan hjelpe til men det er da ikke jeg som skal ta dem hvis det er vansker på gang???

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Skjønner deg veldig godt. Samboeren min har en jente på 4år fra før som bor hos oss annenhver uke. Når hun har vært syk, så har hun vært hjemme med meg og lillesøsteren sin. Men jeg hadde ikke godtatt det jeg heller om det hadde blitt tatt opp her.., men hun er i bhg mens jeg er hjemme med lillesøster.

[Anonym bruker]

Det hørtes utrolig slisomt ut, spør du meg. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å stille noen krav til at mannen din også skal ofre noe i den situasjonen dere er i. Rist av deg den dårlige samvittigheten, og snakk med mannen om hvordan dere best kan løse en sånn situasjon neste gang det evt oppstår.

[Anonym bruker]

Enig, ingen grunn til dårlig samvittighet her, du har vist velvilje, han er nødt til å vise ansvar. Håper dere får til å ha en konstruktiv samtale om dette snart, så det ikke blir dårlig stemning mellom dere:)

[Anonym bruker]

Jeg har stillet opp i tilsvarende situasjoner, når mora av ulike grunner ikke har hatt overskudd til å ta dem av seg, verken økonomisk, følelsesmessig, tidsmessig etc etc.Har aldri fått en takk fra noen.

Selvsagt når mora er så langt ute å kjøre er det også hektisk å være barn, og det gjenspeiler seg ofte i barnas oppførsel. Det var ekstremt slitsomt.

Fikk aldri en takk fra noen. Greit det skal være en selvfølge å hjelpe sin mann, men det er greit med en klapp på skulderen.

Hold på ditt du, at det blir for mye for deg. Og det blir det jaggu meg også, med fem små unger.

[Maud]

Jeg skjønner deg godt. Det er klart man må være innstilt på å yte ekstra når man involverer seg med en mann med barn fra før, men med to små hjemme, kan han ikke forvente at du tar hele ansvaret for to til. Hvis mamma'n har det så tøft at hun må be om å slippe i en periode, burde faren tatt seg fri for å "putte inn" litt ekstra hos ungene sine. Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet og skjønner også at han ble sur. Løsningen var vel allikevel ikke å si nei, men at han justerte arbeidsmengden sin de to ukene. Håper du kan få ham til å forstå at du gjerne stiller opp, men at da må han også gjøre det.

[Gjest]

Dette var trist lesing.

 

Jeg vil bare si i fra om at det ikke gikk utover verken deg, mannen din eller biomor nå, men barna.

 

Nå må de være alene med en mor som har en heller rotete tilværelse. Det høres ikke bra ut.

 

Jeg vet det blir ekstra på meg da min kjære har to barn fra før. Dette valgte jeg da jeg valgte ham. Må jeg ta meg fri fra jobb fordi jentene trenger en trygg voksenperson, så sier jeg ja til det. Jeg er villig til å gjøre mye for å gi barna en god begynnelse i livet.

 

Men meg om det. Du gjør som du føler for. Jeg ville bare si hva jeg mente.

[Anonym bruker]

Liten kommentar til Jalla: det er ikke alle som er så økonomisk privilegert at de kan ta seg fri en periode for å passe stebarn:)

 

 

[Gjest]

Vi er da heller ikke det. 15.000 utbetalt i mnd tilsammen, lån 5500. Hus med strømleie, to biler.

 

Vi har IKKE god råd. Og selv om mine foreldre sitter fint i det, så er ikke de interessert i å betale meg for at jeg skal være hjemme med stebarn. Det var mitt valg å velge min kjære, og det er vårt valg om jeg blir hjemme med stebarn.

 

Og jeg spør meg selv, hva er best. Å tjene penger,og å ligge våken om natta å lure på hvordan barna har hatt det med en mor som sliter...... Eller være hjemme og vite at de får det de trenger.....

 

Det er sånn jeg tenker. Men meg om det. Og nå jobbet ikke denne moren "ute". Får sikkert mye pepper nå. Men som sagt, det er meg om det.

[Anonym bruker]

Slår meg stadig vekk når jeg leser her inne at far ofte blir helt borte i diskusjonene... Hvis jeg var i HI sin situasjon, så hadde jeg helt klart forlangt at far også måtte strekke seg litt for å få det til. Selvsagt er det veldig synd, som Jalla skriver, at det går ut over ungene til syvende og sist- men det synes jeg ikke stemor her kan lastes for. Far kan ikke regne med at hun skal ta seg av 5 små barn uten at han skal bidra i det hele tatt. Hadde blitt veldig skuffet over min mann dersom han uten videre forventet at jeg skulle gjort det.

[Gjest]

Jeg hadde også blitt skuffet, og sint. Men jeg hadde latt de kommet likevel.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger igjen her.

 

Jeg tok opp dette i går kveld. Det er faktisk slik at om ungene skal komme seg på skolen de fleste dagene så er jeg nødt til å ha avlastning for det er ikke plass i bilen rett og slett. Og det blir for mye med tre barn under 2,5 år og de to litt eldre i tillegg. Jeg skal da ha krefter til å ta skikkelig vare på de andre også.

 

Mannen min beklaget i går at han ble sur. Men de er i en periode på jobben nå hvor han ikke ser noen mulighet til å ta seg fri. Derfor tenkte han at jeg kanskje kunne ta ungene de 14 dagene. Men han ser jo også nå at det ikke lar seg gjøre. Ja, Jalla, jeg har tenkt mye på dette og det var ikke med lett hjerte jeg tok avgjørelsen. Men en mor og en far kan ikke fraskrive seg ansvar for ungene sine og forvente at stemor (eller stefra for den saks skyld) skal ta over alt ansvar.

 

Vi vet aldri helt hva som ligger bak når mor spør om vi kan ha ungene over lengre perioder. Og jeg synes i grunn ikke noe om at de skal tas ut av skolen så mange dager heller. ( det er et stykke unna). En gang før da hun ba om at vi skulle ha dem en uke helt uventet ssa hun også at hun hadde det velsig vanskelig og bla bla, men det kom for en dag at hun hadde vært på dansketur i fire dager. Da blir jeg oppgitt. Men det er klart, man kan jo ikke hver gang gå ut fra at hun lyver, for hun er et skikkelig rotehue...

[Anonym bruker]

det er å sy puter under armene på mora. hun må heller lære å være ansvarlig nok til å ta seg av barna sine, og det skjer ikke om hun kan rømme unna når ting blir for hektisk.

det er jo unnektelig litt enkelt, at når en ikke gidder å ta seg av dem bare sender dem videre.

 

hun og faren har en arbeids deling den heter samværsavtalen, og de bør holde seg til den. for barnas skyld. kan da ikke drive å ta barna ut av skolen fordi en ikke greier å ha dem hjemme, ford en bare må reise på danskebåten, eller fordi en bare må ha tid til seg selv.

 

det er jo helt patetisk, stakkars barn, farens jobb her må jo være å få mora til å ta tak i livet sitt, slik at hun kan være mor tilstede for barna. ikke bare stille opp med tid.

de trenger jo mora si.

 

en ting er å bruke barnevakt, men ting kan jo overdrives. jeg menwer ikke at en aldri skal ha tid til seg selv, men å dumpe barna en har ansvar for på den måten.

noen mennesker skulle aldri ha hatt unger.

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke og begriper hvordan mange av dere får det til jeg! Når dere finner dere en mann med barn fra tidligere..., inngår ikke disse barna som en naturlig del av familien da? Er de ikke da også litt dine unger?

Jeg forstår jo nå hvorfor jeg aldri har funnet meg en mann med barn fra før. Alt ansvaret som følger med! Så du ikke det komme før du involverte deg?

 

Forstår virkelig ikke hvordan dere steller det i stand! Tenk på barna, ikke bare på dere selv!

[Kreoline]

Er det ikke far som skal tenke på barna i steden for å gjøre det enkelt å overlate dette til sin nye kone. Jeg hadde ikke funnet meg i det, barna er foreldrenes utfordringer ikke mine.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her igjen. Jeg har selv 2 barn og jeg hadde ALDRI sendt ungene fra meg fordi jeg har litt mye over meg for tida. Hallo. Da får hun heller korte ned litt på bidraget og la oss ha ungene mer på fast basis da. (men det vil hun ikke for den diskusjonen har vært oppe før)

[Gjest]

Helt klart at far ikke skal ta det som en selvfølge at du evt skal kjøre bringe osv.

Stesønn min er velkommen hit når som helst, men alle i dette huset må også være klar over at jeg har mine planer også, det gjelder mine egne barn også. Planlegger de noe må de klart høre med meg først før de regner med at jeg kan og har muligheten å kjøre de dit de vil.

 

Han må evt legge tilrette på jobb for å kunne håndtere dette.

Min mann tar aldri det som en selvfølge at jeg kan gjøre ditt og datt, men vi spørr hverandre. Jeg hører om han kan gjøre det og det med mine barn og har han møte eller andre planer så forlanger ikke jeg at han bryter det. Det samme gjelder andre veien.

I allefall når slike ting dukker opp utenom det vanlige.

Men i helheten for en familie gjelder det å gi å ta, det gjelder alle parter, både voksne og barn.

[Gjest]

Skjønner helt klart hva du mener jalla. Selv er jeg også hjemme uten lønn frivillig i et år og jeg selv ville også strekt meg for å ha stesønn min her.

Går det ikke at jeg kan kjøre til skolen er det alltids buss nede i gata.

Men det er helheten å kunne prate med hverandre for å finne beste løsning for barnet. Om far tar to timer fri på morgenen for å følge barna til skole og evt HI er hjemme da barna kommer fra skole evt med buss.

[Gjest]

Siterer:"det er å sy puter under armene på mora. hun må heller lære å være ansvarlig nok til å ta seg av barna sine, og det skjer ikke om hun kan rømme unna når ting blir for hektisk.

det er jo unnektelig litt enkelt, at når en ikke gidder å ta seg av dem bare sender dem videre. "

 

Vil si at far også fikk et andsvar da barna ble født! OG fedre må kunne tenke det at barna kanskje vil bo hos han senere!

Å sende de videre, mor har da i allefall vett på å regne med far i steden for å sende de alle andre steder.

 

SITERER:"hun og faren har en arbeids deling den heter samværsavtalen, og de bør holde seg til den. for barnas skyld"

Sammværsavtaler er der grunnet at den personen skal betale det det koster å å ha et barn i den perioden man ikke har barna.MEN en sammværsavtale er IKKE der for å si jeg kan ikke ha barna mine for sammværsavtalen sier ikke det....?Man kan ikke bruke en sammværsavtale mot barna å si nei?

 

SITERER"det er jo helt patetisk, stakkars barn, farens jobb her må jo være å få mora til å ta tak i livet sitt, slik at hun kan være mor tilstede for barna. ikke bare stille opp med tid."

Stakars barn ja som blir sliti mellom foreldre som ikke kan ha barna, gjelder både mor og far.! Farens jobb er ikke å få mor til å ta tak i livet sitt MEN en fars jobb er å gi barna trygghet, omsorg, kjærlighet.

 

SITERER"en ting er å bruke barnevakt,"

EN FAR ER IKKE BARNEVAKT!!!!!uansett hva sammværsavtalen sier.

 

Nå her svarer jeg anonym over på hennes svar uavhengiv av hva jeg mener i HI. MEN ble litt provosert av måten dette ble skrevet på.