jeg er blitt så knyttet til min kjære....

[Anonym bruker]

jeg har en samboer som reiser lenge og ofte i jobben sin. tidligere har dette vært helt greit, men nå går jeg bare å savner han når jeg er alene hjemme. nå skal han være bortreist i 14 dager, det er jo egentlig ingenting....men jeg har full nedtelling-9 dager igjen! føler meg mye mer knyttet til han etter at jeg ble gravid, selv om vi har sjeldnere sex har vi fått et annerledes samhold som føles veldig trygt. så lenge han er hjemme i hvertfall. Er plutselig blitt husredd, og vil helst ikke være alene. er også veldig bekymret for han når han er borte. I går gråt jeg etter å ha pratet med han i telefonen...savner han sånn. gleder meg til babyen kommer og hormonene mine kan bli normale igjen.

 

er det andre som har fått et annerledes forhold til sin kjære?

[Jeenie]

vet ikke om det er blitt så anneledes, men sambo har bestemt seg for å begynne på sjøen igjen og jeg gruer meg... når han jobbet på tråler var han gjerne borte 10-12 uker av gangen og det er altfor lenge mener nå jeg...

 

nå skal han begynne på supply/standby og der har de 4 ukers turnus, tror og håper det skal gå bra å være hjemme alene, men det jeg er redd for er at han ikke skal være hjemme når fødselen starter...det er min aller største frykt...

[EvyHO]

Jeg ble mye mer sjalu når vi skulle ha nr. 1 (og det har vel holdt seg...), tror det kommer av en naturlig redsel for å skulle bli alenemor... det er jo ikke så mange av oss som har det som en drøm! :-) Jeg er også blitt husredd og føler meg noen ganger helt teit avhengig av han..... men som sagt jog tror det er en redsel for å bli alenemor... :-)

[Anonym bruker]

Jeg tåler jo å være alene litt. Men merker at jeg blir bekymret og redd hvis han ikke kommer hjem til avtalte tidspunkt. Forestiller meg at det verste har skjedd og blir veldig lett nervøs hvis han ikke svarer på tlf. Er blitt ekstra redd for å miste ham etter at jeg ble gravid.

 

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn..I jula skulle vi til hver vår familie, da var jeg kun 4 uker på vei og skikkelig kvalm og følsom, men jeg kunne jo ikke si noe til noen..

Og da var det helt forferdelig å være borte fra han..Trengte han skikkelig da, lå å grein om natta og sånn..Merker at jeg har veldig behov for trygghet og nærhet med han nå. Åsså vil jeg bare være hjemme, ikke møte venner eller noe..rart..

[Mamma&LilleKrølle]

Jeg har også endra meg. Sambo reiser på turer gjennom jobben. Seminarer og kurs rundt om i verden. Turene er somregel ikke lengre enn 4-5 dager maks, og dette er ikke mer enn 4-5 ganger i året, kanskje noen ekstra. Men før så har disse dagene gått fort.Hører svært lite fra han på disse turene da telefonen er avslått på dagtid når han er på kurs og slikt, så det er somregel bare såvidt jeg hører fra han på kveldstid, men før har ikke dette gjort meg noe. Vet jo at han kommer hjem snart..

 

Men da han var borte i helga virka dette som en EVIGHET!! Jeg var bekymra, for været i helga har jo vært elendig, så jeg var bekymra med tanke på alle flyene han skulle ta og slikt.. Off, og hormonene som var på vandring i helga, de gjorde ikke saken bedre. Hehe, må jo le litt av meg selv da. Men det er ganske pussig det der!

[*Sweetheart*]

Jeg merker det selv jeg også. Min kjære skal være borte fra meg i 2 mnder og det gjør at han ikke får vært med når vi skal ha UL. Uff, blir bare lei meg når jeg tenker på det. Er nå 12+4.