Sammen i 4 år og snart 2 barn sammen!

[Anonym bruker]

Jeg er virkelig helt utmattet. og tror rett og slett forholdet vårt sanrt er over!

Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år. Vi har en 1 år gammel sønn og jeg er gravid med mitt andre barn.

Forholdet vårt har virkelig vært en humpe tur ut i skogen. Mye tull, der man ikke vet om man kan stole på en og ikke vet om en snakker sant.

Min samboer har ADHD og sier veldig mange sårende ting og husker det ikke etterpå. jeg mener dette vireklig ikke skal være sånn. og han vil heller ikke ta noe ansvar for det han sier og gjør.

 

Han er sjalu, dum og snill.

Han er vireklig en kjempe fin far til sin gutt. men han er ikke en god mann til å forstå hva kjærlighet er o hva man må gjøre for å holde på det.

Jeg sliter virkelig, vi krangeler hele tiden og jeg er så utmattet at jeg skulle ønske jeg hadde klart å komme meg bort.

 

Der er ikke noe gøy og gi til en som amn elsker og få dritt tilbake. det er få dager vi sankker sammen og viser at vi er glad i hverandre. noe jeg mener er feil. Og er redd for at lille gutt og nr 2 skal ta skade av at vi krangler så mye.

 

Jeg vil gjerne være sammen med han, men fårstår at etter 4 år uten noen forandring, så er det kanskje på tide å komme seg bort.

Jeg er redd for hvordan livet mitt blir med to små og uten en å være glad i.

men jeg føler at jeg må gjøre det beste for meg selv og mine barn.

Det er vel ikke riktig at jeg skal sitte å gråte om hjelp hver gang jeg er aleine...

 

Men hvordan i all verden skal jeg få den styrken til å komme meg bort... detter er så vanskelig og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

jeg trenger virkelig noen gode ord og råd om hvordan dere andre har klart det. og hvordan jeg skal vurdere forholdet vårt som slutt eller ikke..

 

Og jeg tror noen familierådgivning er ikke noe for min samboer og meg,han klarer ikke å snakke om noen ting som inneholder følelser.. og dette ville i hele tatt ha trengt mer hjelp en det.

 

Jeg skulle ønske jeg ikke var i et forhold..noen gang.. men jeg elsker han jo og jeg elsker mine barn. og da jeg sier at jeg vil bort og at jeg trenger tid for meg selv. sier han at han skal finne en kniv eller kjøre seg igjel.. hvordan vet jeg at han mener det......??????

 

Hjelp.........

 

 

[Anonym bruker]

huff- for en vanskelig situasjon du er i ...

 

Det er nok lett á sitte pá sidelinja og si hva du burde gjöre... men sá tenker jeg pá deg som sitter midt i det , med en liten en og nr to i magen.

 

Et rád, fra en som ser dette utenifra- KOM DEG BORT! 4 ár er mange ár, har han ikke forandret seg til ná, trur jeg det er vanskelig at han noen gang vil gjöre det...

Tenk pá barna dine og pá deg selv. Livet er for kort til á la andre fá ödelegge det. Og ungene har absolutt ikke godt av á vokse opp i et sánt hjem.

 

Jeg var i et sánt forhold jeg og... kanskje ikke sá ille MEn... Med lille jenta mi pá et og et halvt ár. Der var det bare negative ting á höre, dritslenging og diverse...

Tok jenta mi og dro hjem til mamma og pappa. Ikke et nederlag det- HJEM, til trygge omgivelser, báde for jenta mi og meg.

han fant opp angstanfall og fortalte til og med at legen hadde sagt at han hadde kreft!!!! De kan si mye for at man skal synes synd pá dem. Hold pá ditt- sánne mennesker forandrer seg ikke.

i ettertid har denne personen saksökt meg til barnevernet for barnemishandling, for bortföring, tömt kontoer og stjälet pass...++++ helt syk i hodet sitt- og det har ná gátt fem ár siden det.

 

jeg mötte den kjekkeste og snilleste mannen etter 6 mnd. vi flyttet sammen. har en sönn pá 3,5 ár og er ná pá babyjakt igjen. Jenta mi kaller han for pappa- og livet er virkelig verdt á leve.

 

Det er et vanskelig steg á ta - men absolutt verdt det!

 

lykke til!