han gjør meg så forbanna!!!!!

[Anonym bruker]

Det første han gjør når han kommer fra jobb er å sette seg ved dataen...

det han ALDRI gjør er å ta dattera si ut på en liten vogn tur..hun er 7 mnd, og han har trillet vognen 1 gang! han har nylig begynt med å gi henne en klem når han kommer fra jobb (fordi jeg fortalte han at han måtte det, hun merket ikek at han ikek var til stede når vi var på hjemmebesøk laaang unna han) det var det som skulle til for at han ga henne litt oppmerksomhet! hva slags holdning er det, at han ikke trenger gjøre noe med henne, han trenger bare være i samme rom!?!?!?!?!?...drittsekk...det er like før jeg drar! han kan da i det minste gjøre noe med henne, uten at jeg MÅ be han om det først! makan til egoist!

[Anonym bruker]

Var han slik før dere fikk barn?

[Anonym bruker]

Ikke glem at han er en mann da, ikke alt som er like logisk for han som for deg. Jeg antar at du som mange gravide behandler mannen din som en dritt, kun klaging og drittkasting fra han kommer inn døra fra jobb. Han er sliten etter en lang dag på jobb og når han kommer hjem så blir han ganske sikkert kommandert hit og dit og må gjøre alt som behager deg? Livsfarlig å ta alle under en kam, men på meg virker det som om mange menn har en slik hverdag. Dersom noe av mine antagelser er halveis riktige så er det mulig dataen er en slags friområde for han, et sted han kan slappe av litt etter jobb? Jeg sier selvsagt ikke at det han gjør er rett, men kanskje du kan prøve å lytte litt på han og la ting skje på hans premisser? Jeg ville 1000 ganger heller ha gått på tur med barnet mitt om det var på mine egne premisser heller enn på samboerens. Ja, jeg er mann - og jeg forstår nok ikke de gravide (får ihvertfall høre det hver eneste dag) - men jeg forstår ikke hvorfor en ikke kan bygge opp hverandre istedet for konstant å bygge ned hverandre.

 

Som jeg har sagt på andre innlegg her, ta i mot mannen din med et smil og et kyss på kinnet når han kommer hjem fra jobb og du vil oppleve en helt annen mann. Det vil koste deg omtrent 4 kalorier, og du vil få igjen en innsats verdt hundre ganger så mye. Antar du også sier at det er han som må gjøre en innsats først så kan du kanskje gjøre en innsats tilabke. At han er egoisten og at det er du som må gjøre all jobben også videre.

 

Nei, jeg kjenner ikke deres forhold og alle sider av saken. Dersom jeg treffer på noe av det jeg skriver så kanskje du har noen andre å skjelle ut enn din mann? Jeg tåler det ihvertfall

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei,hei!

Jeg har det noenlunde på samme måte.Samboern min bor på datarommet og sitter der og spiller heeele tia!Og da mener jeg hele tia. Han står opp, går til dataen og sitter der til han skal på jobb. Når han kommer hjem går han til dataen og blir der til langt på natt og så legger han seg og samme runda igjen. Dette gjør han og i helgene når han har fri og i ferier. Har tilogmed tatt barn-syk dag og egenmeldinger for å spille. Barnet vårt er 9 mnd og han har han aldri og gjør aldri noe med ham. Jeg jobber, studerer, passer 2 barn, vasker hus, bærer ved, pusser opp, lufter hund, betaler regninger og alt. Han deltar overhodet ikke.. Og til deg (mann) som skrev her: Jeg har prøvd å prate med ham på en rolig måte, oppmuntret ham og gjør alt for at han skal være blid så han kansje skjerper seg. Jeg har altså ikke lyktes, og hvis du mener at han trenger et friområde??Hva med damen i huset da? Virker som dere menn tror vi er roboter som aldri trenger avlastning eller å slappe av!Min konklusjon er altså:Enten er han stokk stein dum ellers så er han en skikkelig egoistisk drittsekk kun med tanke for seg selv! Sett ikke barn til verden om dere ikke vil være med å oppdra de sier nå jeg bare!For min del er dette forholdet over til sommeren om han ikke da har gått skikkelig inn for å ta seg sammen! Sett hardt mot hardt!Skal man først være alenemor, så kan min like gjerne bli det fullt og helt!

[Anonym bruker]

Slik var samboeren min også..... Rømte til data'n og alle andre steder! Jeg tror det er en slags frykt for det som har skjedd. Noen takler ikke baby fasen så bra, og flykter unna med å finne på alt mulig annet. MEN, det går over etter hvert, som regel. Har flere veninner som sier det samme. Jeg begynte å jobbe da barnet var 8 mnd, så da hadde ikke noe annet valg enn å "face" babyen og alt det førte med seg av rutiner og pass. Da løsnet det grundig!