Er jeg en egoist hvis jeg slutter å amme nå?

[Anonym bruker]

Ammer fortsatt mini på 8 mnd.. Kunne tenkt meg å slutte, fordi jeg begynner å bli så sliten, og for at pappa'n (som han har et godt forhold til), kan ha han annenhver helg.. Da har han også storesøster på 2 år. Tenker at dette kanskje kan være positivt for begge, pappa'n kan ha han mere, og jeg får litt alenetid slik at jeg kanskje kommer meg igjen litt.. Men så får jeg jo så dårlig samvittighet da..

[trillemamma]

Hvis du er sliten, og gutten drikker MME uten problemer, så bør det gå helt fint.

Det jeg stiller spørsmål med, er at du vil sende en 8 måneder gammel gutt vekk to dager i strekk.

Selv om det er pappaen som han har et godt forhold til, synes jeg at det kan bli litt mye for en så liten gutt.

 

En natt holder, synes jeg.

[Anonym bruker]

Synes ikke det er ille, flott at du har ammet så lenge som du har! Men hvis det ene og alene er fordi han skal kunne være hos far annenhver helg, så trenger du ikke å slutte å amme av den grunn - du kan jo pumpe mens han er borte.

 

Mamsedams, det er da ikke sånn at et barn tar skade av å være borte en helg? Mine to fikk tidlig være en helg hos mormoren og morfaren sin, og de stortrivdes. Tror det er verre å vente til de blir store, da blir de mer utrygge når mamma og/eller pappa plutselig drar fra dem etter at de kun har vært med mamma/pappa i et helt år eller mer.

 

Så la pappaen ha ham annenhver helg med god samvittighet, alle barn har godt av å være med begge foreldre så sant en av foreldrene ikke har problemer av noe slag.

[lab79]

er det ikke fra 6 mnd og utover at barn utvikler seperasjonsangst? er ikke bra for dem å være lenge (flere dager) borte fra hovedomsorgspersonen da! Forskjell på nå la barna være borte 1 natt dann og vann, og å ha det som fast avtale! Men i ditt tilfelle har vel dere bodd sammen frem til nå slik at babyen kjenner pappa'n godt?

 

Hva med å først prøve 1 natt, også se hvordan barnet er etterpå, og så kan dere øke på samværet og gjøre det til fast avtale dersom det funker? La barnet styre det?

 

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å ville slutte å amme! Du og baby vet når det er nok for dere!!

[Anonym bruker]

Er ikke noe i vegen for at man sender barnet sitt på 8 mnd bort for et par netter. Hender at jeg må være borte 4-5 netter p.g.a. jobben min, og da er barnet 9 mnd. Og faren og barnet storkoser seg, Selvsagt savner jeg barnet, og vil aller helst være med barnet.

[Anonym bruker]

Men for å svare på spørsmålet ditt: synst ikke du er egoistisk om du vil slutte å amme. Du har no ammet lenge. Jeg ammet i ca 4 mnd, gameg fordi det ble for mye gulping når eg ammet. Hadde bedre kontroll ved å gi mme. Og det har virket veldig bra her.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri aldri sluttet og amme, for å sende barnet mitt bort. TEnk så bra det er med morsmelk det første leveår, og alle fordelene ved å bygge immunforsvar og slik. Hadde ehller pumpret - om det var slik. Tenk alle som jobber livet av seg for å klare å amme, og du er heldig som har klart det så lenge. Jeg mistet melk ved 5 mnd, og kjempet desperat - men ikke vellykket.

 

Det er ikke bra for et så lite barn og være så lenge borte fra hovedomsorgstaker. det er vel greit nå og da - men vil ikke tilråde det på fast basis. Det er en grunn for at branevern og familievern anbefaler og vente vet du. Barnet blir redd fordi mamma er borte, og redd hun aldri skal komme tilbake. Det er også mye å si at barnet bruker tiden på å utvikle seg - ikke tilpasse seg!! viktig. Barn glemmer lett, og blir lett forvirret. Det får fort angst når man ikke har kjente lukter og miljø rundt seg.....det bør ligge i egen seng hvor det er kjent......

 

kunne skrevet masse her, men ikke tid nå.

 

 

tenk deg to ganger om ang det å slutte amme ivertfall. hva om barnefar var hos dere, og avlastet deg der?? da kunne du amme, og han passe barnet?!

 

 

lykke til.

[Anonym bruker]

"tenk deg to ganger om ang det å slutte amme ivertfall. hva om barnefar var hos dere, og avlastet deg der?? da kunne du amme, og han passe barnet?!"

 

...ja, og så mister hun alle stønader som alenemor. Hvor mye blir det, 13 000 kroner, ca? Det blir ganske dyr morsmelk, gitt....

 

Et barn tar IKKE skade av å være med sin egen far i to dager. Ikke rart dere har blitt alenemødre hvis dette er holdningen deres, at dere er så til de grader mye viktigere enn barnas far, at barnet får traumer hvis far har ham eller henne en stakkarslig helg. Hvis jeg hadde vært alenemor ville jeg uansett hvor bitter jeg var på mannen min, unnet barna mine å ha kontakt med faren sin. Virker som det ene og alene er dere selv som står i sentrum, dere setter egne behov fremfor barnas. Kanskje fordi dere har blitt forlatt, vil dere gjøre alt for å unngå at barnet elsker noen som helst andre enn akkurat dere selv...

[så var vi 4]

Hvis du ikke er alenemor, hva gjør du her inne da? Vil også gjerne vite hva du legger til grunn når du sier et barn ikke tar skade, er det den fantastiske utdannelsen din eller er det noe du bare vet...

 

Jeg synes 8 mnd er litt liten å være borte hele helga 2. helg, men det er jo godt mulig det passer ditt barn, hvis ikke er det jo bare å utsette det noen mnd og prøve på nytt.

 

 

[Gjest]

Kan man ikkje få lov å kikke innom her sjølv om man ikkje er aleinemor? Finst også enkelte som vurderer å bli aleine, som kanskje også ønsker råd ifrå andre som er i den situasjonen alt..

 

Og barnet har like stor rett til å vere saman med faren sin som med mora. Synest eg. Så lenge det let seg gjere. Og eit barn tek ikkje skade av mme. Og har man ammet i 8 mnd skal man vere godt fornøgd!! Så gjer det du føler er best for deg og dine.

[Anonym bruker]

Kikker innom pappadebatten også, jeg. Dette er en nettside hvor hvem som helst har tilgang, og fordi jeg synes det er interessant å lese om forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner, ser jeg her også av og til. Og jeg er skremt over en del av kvinnenes syn på fedrene til barna. Dere bør være takknemlige for at dere er kvinner, og har født disse barna. Synes uendelig synd i alenefedre (de skikkelige, vel å merke, ikke slaskene) som nektes kontakt med sine egne barn. De er like viktige som dere er, det mener jeg virkelig. Et barn trenger begge, så sant det lar seg gjøre. Virker som om mange bruker barna sine som våpen mot eksene sine, og det er fryktelig respektløst, ikke minst overfor barna. Hvis barna deres er det kjæreste dere har, så ikke nekt dem omgang med fedrene sine, i så fall tar dere fra dem noe som er veldig viktig. Da snakker jeg selvsagt ikke om fedre med problemer av ulike slag.

[så var vi 4]

selvsagt kan du/de komme inn hit, men ikke for å fortelle hvordan det er å være alenemor/far eller hvordan de ville gjort det hvis de var det. Det er ikke en situasjon du kan tenke deg til.

 

Selvsagt har barnet godt av (som regel) å være med faren, men når man tar hensyn til alderen er det en gylden middelvei. Det at barnet får møte faren sin skal ikke godtgjøre eventuelle "angstanfall" det kan få. Barnet skal først og fremst føle seg sikkert. Samvær kan ordnes på annet vis enn gjennom helgesamvær, men som sagt er det jo mulig å prøve det ut.

[Gjest]

Einig med "Martin kom 03.06.06 om at eit barn ikkje skal utsettes for overnatting om det skulle føre til eit "angstanfall". Men forhåpentlig er ikkje det tilfellet her. At barn skal føle seg trygt er jo ein selvfølge.

 

Og bra at vi er velkomne inn hit.

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke om barnet får angstanfall. I så fall bør jo faren kunne ta en telefon til mor sånn at hun kan komme og hente barnet. Men jeg tror ikke det skjer med så mange så lenge de har et godt forhold til faren sin, som barnet til hovedinnlegger er. Jeg ville selvsagt aldri sendt barna mine til noen som helst hvis barnet fikk angstanfall.

 

Her har de vært på helgebesøk til besteforeldre på begge sider fra de var ganske små, og de har storkost seg hver gang. Hvis vi hadde ventet med overnattingsbesøk til barna var rundt toårsalderen hadde de kanskje blitt redde, men siden vi begynte da de var relativt små er de helt trygge på at vi kommer og henter dem igjen, og har alltid vært trygge på akkurat det.Men klart, barn kan være så forskjellige.

[Gjest]

Einig med anonym også

[lab79]

har en liten på 9 mnd. Han har overnattet borte fra meg 2 ganger (med 1 mnd mellom) og etter det er han svært urolig, gråter på dagen, og sover bare 1-2 timer i strekk natten gjennom. Merker at han ikke er som vanlig, men selve natten han ikke var med meg så sov han. tydeligvis så er det forandringen han reagerer på, og er kanskje redd for at jeg ikke skal være der om morgenen siden han våkner og passer på meg hele natten?

 

Små barn trenger trygghet!! Det er ikke det samme som at fedre ikke kan være der for barna sine, men en periode i livet er det faktisk andre ting som er viktigere enn fars rett!

[Anonym bruker]

Men det må jo ikke være pga overnattingene? Kan jo ha med andre ting å gjøre, barn har det med å forandre både søvnmønster og humør. Gråter han fordi han er redd eller fordi han er frustrert f.eks fordi han ikke kan gå ennå? Eller fordi han har komet i en alder hvor han blir mer bestemt på hva han vil, og vet hva han kan oppnå med gråt?

 

Når barnet overnatter borte risikerer man at det kommer litt ut av vanlig søvnrutine. Og det tar ofte litt tid før man kommer tilbake til det vanlige søvnmønsteret igjen. Det er jo uheldig, da kan det jo tenkes at de han har vært hos, ikke har fulgt dine rutiner.

 

Men det at han gråter og er urolig om natten kan jo skyldes alt fra tenner til andre ting. Synes det er rart at et barn reagerer så sterkt over så lang tid pga en overnatting, med mindre han har opplevd noe vondt hos de han har vært hos. Men som sagt, noen barn er nok mer sårbare enn andre.

[trillemamma]

Hei alle sammen.

 

La meg forklare meg litt her.

Det jeg reagerer på, er at barnet sendes vekk fra den som har hovedomsorgen i to dager.

Jeg synes det er lenge for et lite barn, uavhengig av hvem som har hovedomsorgen.

Jeg hadde sagt det samme, om det var far som hadde hatt hovedomsorgen.

 

Jeg synes det er lenge, siden jeg vet hvordan min gutt reagerte den gang jeg ble innlagt på sykehuset.

Han var 10 måneder gammel og var sammen med faren, som han var trygg på og som han kjente godt.

1 1/2 døgn borte fra mor, var for mye for den gutten.

Jeg har hørt flere andre lignende historier, både her og andre steder.

[Anonym bruker]

Du er ikke egoist om du slutter å amme nå selvom gutten er bare 8 mnd. Det er mye bedre for gutten din at du er uthvilt enn at du ammer til 12 mnd. også går du på en smell fordi du har vært for utslitt i for lang tid. Det er viktig for deg at du får hentet deg inn igjen før du blir totalt utslitt. I tillegg synes jeg ikke det nødvendigvis er et problem at han sover over hos faren selvom han er så liten. Det er jo ikke sikkert han trenger hele helgen annenhver helg. Du høres ut som en person som tenker vel igjennom det du gjør så jeg stoler på at du ikke ville latt han gå gjennom episoder som vil være traumatiske for ham. Du kjenner selv ditt barn best.

Det aller viktigste er at du får hvile før det har gått for langt. Jeg har selv erfaring med at jeg ammet og hadde for lite avlastning de første 2 årene og det endte med langtidssykemelding og totalt utmattelse. Jeg kan love deg at det er verre for barnet ditt det enn at du ofrer litt amming nå slik at du for kommet på topp igjen med energi.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å tenke litt på deg selv også. Du er en bedre mor om du får sjansen til å hente deg inn av og til. Det er hardt å oppdra barn alene og vi trenger å gi slipp på dårlig samvittighet for at vi ikke kan gjøre alt som mødre med ektefeller/kjærester som hjelper til gjør.

[SK&Maylen]

Heia, leste bare gjennom halvparten av innlegga her eg no!

Med amminga må du gjere som du føler! Er faktisk viktiag at både u og barn trives med det, ikkje at det blir ett ork!

Er mange som sliter med amming osv ja, men det er jo faktisk ikkje din feil, det bør ikkje spille inn på om du slutter eller fortsetter, er mange ting man da burde tenke på i dagliglivet, som man burde gjere fr at andre ikkje kan!

 

Og du merker fort på barnet om det forandre seg og blir urolig for at det er vekke to dager fra mamma!

Fam vern kontoret anbefaler ofte og korte samvær i begynnelsen, men de sier og at det er du som mamma som leser signala til barnet! De synes bare det var flott de når eg sa at jenta her var med pappan sin på overnatting, så lenge ungen ikkje reagerte negativt!

 

Uansett, snuppa er var 5 mnd da ho var på overnatting hos pappan to dager i strekk! Det gjekk kjempefint! Ho elsker å vere der ute, og det er en smilende og kjempeblid baby eg får tilbake når ho har vert borte!

 

Så du må gjere som du vil, som du føler er rett for deg og ungen! 8mnd amming er faktisk kjempebra, og at du tenker at ungen skal vere med pappa ofte er og kjempebra!

Sjøl om vi er mammaer skal vi ikkej slutte å tenke på oss sjøl, du trenger en pause så du skal kunne fungere 100% som mamma når du har ungen! Eg merker i allefall at vi har det bedre her når eg har fått en liten pause!

 

=)

 

 

[Gjest]

hei,

 

jeg sluttet å amme da min liten var 10 1/2 mnd. fordi jeg rett og slett var utslitt. og trengte litt alene tid. så min liten var først borte i en natt og før hun fylte året var hun borte to netter om gangen. Og hun har ikke tatt skade av det. Hun koser seg når hun er borte og jeg får masse overskudd som jeg kan bruke på henne når hun kommer hjem igjen. Synes du skal gjøre det som er det beste for deg for det gagner den lille også. Hvis du trenger å "lade opp batteriene" og føler at den lille har det godt hos pappaen sin så kjør på! man klarer ikke ta vare på barna hvis man blir helt utkjørt og utbrent! synes ikke det er egoistisk eller uansvarlig!

 

ta godt vare på deg selv og liten