han er så egoistisk..:(

[Anonym bruker]

Kjæresten min og pappaen til dattern vår på 3mnd er så egoistisk at jeg vurderer og gå fra han. Dagen hans består av og stå opp kl 12 kle på seg, dra til byen og dra på trening og kanskje dra på cafe etter det.. Han er jo ikke hjemme før 8-9 tiden.. Jeg er så dritt lei han, og på toppen av alt så ringer han meg nå og spør om jeg vil komme ned til byen med dattern og ta en kaffe.. HALLO kl er jo 8 og -10grader.. Det er akuratt som om det er bare han som er viktig og ingen andre. + han gjør jo ikke no for meg, jeg føler meg som en alenemor, og at jeg ikke er i no forhold.. Han sier han elsker meg over alt på jord, men nå er jeg ikke så sikker på om jeg elsker han.. Har kastet han ut flere ganger og bedt han dra men han nekter. Jeg vet jeg hadde klart meg alene men snuppa..

 

Ikke missforstå meg, han er en god far for dattern våres og han forsørger oss, men han er så jævlig egoistisk.. Jeg tror ikke jeg orker og være i et forhold hvor jeg er alene hele tiden, og føler meg ensom.

 

Off dette ble rotete, men måtte bare få det ut!

[natt]

Har han ikke jobb? Dersom han også er hjemme hele dagen hadde jeg forlangt at han stilte opp for meg....

Jeg ville prøvd å tatt en siste prat med han før jeg bestilte time til rådgiver hos familievernkontoret.

Prøv å få han til å forstå at dere nå har fått en liten en som krever både mor og far. i allefall at han lar deg slappe litt av innimellom..kanskje han ikke forstår hvor krevende det er med en slik liten.

Jeg hadde ikke funnet meg i slik bahandling i det hele tatt.

Du sier du har kastet han ut flere ganger

men han nekter...hva med å flytte selv da? hadde han forstått det da ?

 

mvh

[Anonym bruker]

jo han har jobb men er sykemeldt pga sykdom. Jeg skulle flytte ut, men skulle bo der til jeg fant en lelighet til meg og snuppa, men da ringte bare storebroren hans meg, og "overtalte" meg til og bli og sa at han skulle skjerpe seg, og at vi måtte tenke på datterens beste..

 

Joa han skjerpet seg i 2ukers tid men så var det på den igjen.. Oog ja jeg tenker jo på dattern min sitt beste, det er jo derfor jeg ville flytte ut, pga jeg ikke skulle være stressa og sur rundt henne. Og han er jo snill osv når han kommer hjem, men hvor ofte er han hjemme lix? Og jeg blir nesten litt kvalm når han begynner og klemme snuppa og kose med henne, fordi det virker jo som om han gir faen.

 

Off er ganske oppgitt nå

[Nicole_25]

Kjenner meg igjen..hadde det slik jeg også. Men en dag sa det stopp og keg kasta han ut. Og jeg har det MYE bedre nå, har kun meg selv og ungen å tenke på.

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også. Tenker mange ganger på å ta det opp med han, men får meg liksom ikke til å gjøre det. Eg sitter mye alene på kveldene, og mesteparten av tiden er det jeg som tar meg av barnet vårt. Økonomisk sans har han heller ikke, jeg liker å ha orden på økonomien og få betalt regninger til rett tid. Og dette er også noe som slit på forholdet. Jeg er kommt til det punktet at jeg er striks med hva jeg betaler. Siden vi begge jobber skal vi ha lik betaling av regninger. Og siden jeg bet. det meste til barnet vårt så sier det seg selv at han må bet. litt ekstra på fellesutgiftene. El. er jeg urimelig? Men en dag sprekk jeg nok. Tror nok han også er klar over at forholdet vårt ikke er det beste. Og for ungen sin del er det nok best at vi ender forholdet, da slipper jeg å være så amper, ikke overfor ungen, men sånn generelt.

[Anonym bruker]

HI innlegger her.. Oke da er det fler som har det sånn, ikke bare jeg..

Oh ble så irretert i går, han kom hjem og det første han gjorde var og satt seg på pcen, og jeg gikk og la meg.. Off det her er ikke no forhold lenger.. Tror vi er sammen for vi er vant til hverandre. Jaja tror det snart kommer til og bli nok for meg, og jeg kommer til og flytte ut..

 

Men uansett hva som skjer som kommer vi altid til og være venner pga jenta våres:)