Noen i utlandet med mann som ikke snakker norsk?

[Tokatter_USA]

Hvordan går det med norsken?

Jeg har snakket kun norsk med datteren min siden hun ble født, og mannen snakker bare engelsk. Alle rundt oss snakker også engelsk og bare det.

 

Hun er 2 år og to måneder og var/er litt sent ute med språket, men i det siste har hun begynt å skravle masse, med opptil 3-ordssetninger. Men det er bare på engelsk. Mannen min kan noen få norske ord som han blander inn i engelsken, og disse bruker hun også, og det blir et fryktelig sammensurium av horribel grammatikk og uttale. Hun sier bl. a. "en hunden, to hundens"!

Norske ord som hun hermer etter meg, får hun automatisk amerikansk uttale på.

 

Både mannen min og jeg jobber, men vi har fleksible arbeidstider og deler likt på barnepasset, så jeg har ingen fordeler der.

 

Nå begynner jeg å tvile på om hun skjønner noe særlig av det jeg sier i det hele tatt! Nesten alt jeg sier svarer hun Hm? til, eller helt uti granskauen feil. ("Hvordan har du det?" "Her!")

 

Er det noen andre med lignende erfaringer? Er det håp om at hun skal lære seg norsk??

[Gjest]

Heisann!

 

Jeg har 2 smá gutter pá 22 mnd. og 9 mnd. Vi bor i Spania med pappa´n som er chilener og de eneste ordene pá norsk han (pappa´n) kan er trónderske kraftuttrykk..... Sá mine barn hórer for det meste spansk, det er kún jeg som snakker norsk til de (nár vi ikke er pá ferie i Norge da). Men jeg ser at den eldste forstár báde norsk og spansk, og han har faktisk flere ord pá norsk enn pá spansk (enda).

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg sá mye, tror det er ganske logisk at de smá i begynnelsen blander sammen sprákene, men fortsett du med á vaere konsekvent pá norsken sá skal du se at hun oxo snakker det flytende etter en stund. Men jeg ville ha bedt mannen din om á la vaere á blande norske ord inn i sin engelsk - tror ikke akkurat at det er sá smart og tror heller ikke at det hjelper jenta di sá mye. Vaer konsekvente begge to, du med norsken og mannen din med engelsken.

[Tokatter_USA]

Det er vel ikke det at jeg er så bekymret, men jeg blir litt lei og motløs av å føle at dette ikke fører til noe. Det er ikke bare lett å holde norsken gående når ingen andre forstår det. Men på den annen side føles det helt unaturlig nå å snakke engelsk med henne, så det blir nok til at jeg fortsetter som jeg gjør.

 

I dag var vi mye sammen, bare vi to, og da fikk jeg bekreftelse på at hun skjønner faktisk veldig mye. Ett problem er kanskje at jeg har satset på et ganske sosialt liv for henne og meg, slik at det blir egentlig lite tid som bare vi to er sammen og snakker lenge sammenhengende. Så det skal jeg tenke mer på.

 

Ja, jeg vet det er best at mannen min ikke bruker norske ord. Men han synes det er så gøy og skjønner heller ikke vitsen med at han skal la det være. Det er jo ikke så mange ord, da, og snart skjønner hun vel at han gjør det helt feil. Det verste nå er kanskje at hun bruker ord som hunden og hesten ute blant folk, som ikke har peiling på hva hun sier, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke skjønner.

 

Takk for svar!

[allerhelstNorge]

Heisan!

Jeg bor i England med to jenter på hhv. 4,5 og 3 år. Pappan snakker kun engelsk og jeg snakker kun med dem på norsk, både hjemme og ute. Eldstemann begynte å snakke seint og jeg holdt nesten på å gi opp men er glad jeg ikke gjorde det. Det var faktisk lettere da nr.2 kom. Hun begynte å snakke tidlig, tiltross for smukk og 2 språk. Hennes norsk er nok bedre enn storesøsteren. De leker som oftest sammen på engelsk" men snakker norsk til meg og engelsk til pappa. De har ingen problemer med forstå norsk og jeg synes det er viktig å holde på begge språk, også for å kunne kommunisere med den norske familien. Nå går eldste-jenta på engelsk skole men det virker som om både det norske OG engelsken blir bedre for hver ferie vi har i Norge. Kanskje fordi hun for hver gang vi er i Norge blir mere sikker på språket? Jeg vet det er vanskelig, men hold ut!!!! Gi ikke opp. Fortsett å prate med henne på norsk selv om hun bare svarer deg på amerikansk/engelsk. Vi har også endel DVder på norsk og jeg leser bøker på norsk for dem. Hun forstår deg og jeg er sikker på at hun seinere vil takke deg for at du lærte henne norsk.

Vi har forresten hatt en svensk au pair de siste 6 månedene (få norske jenter som vil til det engelske bondelandet). Det har også gitt dem bedre norsk med endel innblanding av svensk selvfølgelig.

Lykke til!

 

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Vi har ikke barn da(enda) men kjenner en del som har det.. Hun ene snakket lite norsk med barna sine opp gjennom tiden, og tror hun agrer litt paa det naa, for barna skjoenner veldig lite.

Selv mener jeg at om du fortsetter med aa snakke med henne paa norsk, saa laerer hun det.>Evt la henne se norske barnefilmer, lese norske boeker osv (kjenner noen som gjoer det omvendt med barnet sitt, de bor i Norge og laerer barnet nederlandsk og engelsk gjennom boeker og leker)

Leser du mye for henne og saann da?

[Tokatter_USA]

Takk for alle innspill og gode råd. Det hjelper faktisk å høre fra andre at det ikke er så lett som man skulle trodd. Jeg kommer til å fortsette å snakke norsk med henne, for det føles helt feil å snakke engelsk, og så skal jeg bare ha tro på at det synker inn. I det siste har jeg vært overrasket noen ganger over alt hun forstår.

 

Men for meg er det ikke så viktig at hun snakker til meg på norsk. Det er fordi jeg er hennes eneste kilde til vokabular (bortsett fra filmer og bøker), og det er begrenset, både fordi jeg har bodd i USA så lenge, og fordi jeg er bare ett menneske og har et voksent ordforråd. Det er bedre at hun føler at hun kan uttrykke seg fritt overfor meg på det språket hun vil, og på det vokabularnivået hun befinner seg - enten det er barnehagespråk eller tenåringsspråk.

 

Men vi prøver å lese mye, og for tiden ser vi på Elias. Men hun er litt mark, så det er ikke lenge hun klarer å sitte stille av gangen!

[partyoffive]

Hei 'Tokatter_USA'

 

Oh, her kjenner jeg meg igjen voldsomt. Vi bor i FL, eldste jenta mi blir 4 i Mai og minste jenta er 2. Jeg prøvde og snakke konsekvent bare norsk når eldste jenta ble født, men etter hvert så kokte det bort i kålen, og nå vil jeg si at jeg snakker 80% engelsk til henne og 20% norsk ca. Pappa er irsk, og snakker kun engelsk. Hjemme er det derfor engelsk når vi er sammen som familie. Det ble for mye knøl og prøve og huske på at jeg snakket norsk når jeg henvendte meg til henne. Mannen min og jeg har alltid snakket engelsk sammen, dette har blitt naturlig, jeg har bodd i utlandet og hatt engelsk som hovedspråk de siste 14-15 årene, jeg tenker alt på engelsk, drømmer på engelsk, lager handle lister på engelsk, det kan gå uker mellom hver gang jeg snakker norsk. Jeg har kun 1 norsk vennine her i FL, foruten henne snakker jeg kun norsk når jeg er på tlf. m/fam. hjemmefra. Det er ingen norsk på TV og radio...det er utrolig vanskelig og holde det vedlike.

 

Men det jeg vil si til deg er - ikke fortvil. For de forstår mye mer norsk enn du tror, som du har selv funnet ut. Eldstejenta mi gjør de samme tingene - snakker norsk m/amerikansk akksent, svarer feil på spørsmål eller bare 'ahaa'....Men så er vi en uke i Norge og hun plukker det opp super raskt, så dabber det av igjen etter at vi har vært en uke i FL. Men det gjør ingeting så lenge jeg vet at det er i henne, og hun forstår mer enn hun snakker. Etter og ha sett en norsk DVD løper hun rundt og imiterer ord og uttrykk. Eller snakker lange setninger med bare 'gyberish' med norsk tonefall og later som hun snakker norsk - hillarios!

 

Vi flytter til Norge til sommeren, så det blir spennende og se hvordan det går. Hun leker supert m/fetteren som er 1 1/2 år eldre. Han snakker norsk og hun engelsk, men det går supert!

 

Jeg har også gitt mannen min 'forbud' mot og prøve og snakke norsk til ungene, men han synes også det er så vanvittig artig.....? Det blir jo bare latter, og jeg tror hun skjønner at det er spøkefullt, men vi prøver og unngå det.

 

Lykke til!