ser ut som om jeg og blir alenemor

[Anonym bruker]

den dritten jeg hadde av kjæreste der siste halvannet året, stakk så fort han fikk vite at jeg var gravid.

og plutselig ble hele beholde/ikke beholde sistuasjonen snudd på hodet. er så utrolig usikker..

Noen som har opplevd/ er i lignende situasjon?

 

[Anonym bruker]

Kan vel si jeg er i en lignende situasjon.. jeg blir neppe beholde barnet, men så har jeg en litn fra før så blir jo ekstra mye mas for meg.. Har så mye trøbbel med faren om den ongen vi allerede har at jeg gidder ikke... selv om jeg er ganske imot abort! Men takler ikke få et barn til med verdens verste fyr!

[Anonym bruker]

huff, ikke si sånn, jeg trenger støttende ord. jeg vil for alt i verdne ikke ta abort, men og være 19år og alenemor?

D

[*toppris*]

er i samme situasjon her... pappan slo opp.. nå vil han være med barnet da... men uff, drittsekk!!

[Anonym bruker]

venninna mi ble alenemor i en alder av 19, vil bare du skal vite at det er ingen enkel situasjon på noen måte!!!! hun har mistet og gått glipp av veldig mye. nå er hun 30 med en sønn på 11 år og er fortsatt singel..... Tenk deg veeeeldig godt om før du evt bestemmer deg for å beholde spiren!!!! Du må da i såfall ha et knallsterkt nettverk rundt deg, som kan hjelpe til masse.

[Anonym bruker]

litt omvendt her.. jeg gikk faren da jeg var gravid.. fikk sønnen min 3 uker før jeg ble 19... det er ikke en dans på roser,fant fort ut hvem som var mine virkelige venner... men kan ikke klandre dem...selvfølgelig hadde de lyst å gå ut og ha det moro en å sitte der med meg med en baby...

man går gipp av mye..men jeg har alltid sett det slik at de er de andre som går glipp av masse... det er kansje en måte å tenke på som har holdt meg oppe... men det er jo alt hva man gjør ut av det..hvilke muligheter man har osv... jeg ble sammen med en da lillegutten var to mnd...vi var sammen i over to år..og etter det hadde jeg mulighet til å ta med lillegutten og flytte til spania et år(mamma hadde leilighet der)

jeg hadde absolutt ingen barnevakt før sønnen min var 3,da faren begynte og ha han.... du må tenke på om du er villig til å nesten gi opp det livet du har nå... om du vil gi opp friheten... jeg har aldri angret et sekund... his du vil kan du få msn adressa mi...?

[Gjest]

hvis du ikke vil ta abort så ikke gjør det!!

du kan komme til å angre...

 

det er ingen lett situasjon å være i, det vet jeg, jeg var eldre enn deg når jeg måtte ta det valget og jeg valgte å beholde! Jeg har ikke angret ett sekund:)

 

Snakk med foreldrene dine og spør om du har deres støtte, for du vil trenge å ha noen rundt deg som kan hjelpe deg litt.

Livet er ikke over selv om du får barn når du er så ung, det er mange unge alenemammaer her som sikkert kan svare deg bedre om akkurat det. Tenk at når barnet ditt blir større så er du fortsatt ung, og du får det mye friere jo eldre barnet blir!

 

Tenk du skal bli mamma!!

 

 

Uansett lykke til med valget ditt, uansett hva du bestemmer deg for:)

[ZiaCam]

Jeg er alenemor til to små (22mån og 4mån) Samme pappa til begge. Han ville ikke ha den siste lille så da flyttet jeg. Vi klarer oss veldig bra! Han har aldrig haft noen av dem, ikke ens når vi bodde sammen. Derfor tog jeg den beslutningen selv. Jeg har aldrig angret att jeg lytta til hjertet mitt, før det er det du må gjøre! Lykke til! Man klarer mer en vad man tror!

[Gjest]

du kan komme til å angre på en abort...Men du kommer aldri til å angre på at du beholder!!Det finns ingenting bedre:-)Og jeg har prøvd begge deler!Men det er sant som flere sier her-du finner ut hvem som er dine virkelige venner,men da er det jo dem det er verdt å ha da:-)Livet blir helt snudd på hodet,du får andre verdier og mye forandrer seg,men verdt det er det utvilsomt:-)

 

Masse lykke til hvertfall:-)

[Anonym bruker]

Vel, som en tanke til det som ble sagt over her, ang en mor som ble alene 19 år gammel, hun er nå over 30 og fortsatt singel.

 

Jeg er endel eldre en deg - men må bare si at jeg har aldri opplevd at det å ha barn er noe hinder for intresse fra det andre kjønn. Jeg har blitt prøvd sjekket opp og førsøkt å bli kjæreste med utallige ganger, men jeg er kresen og vil ikke....enda.

 

altså - singel alenemama betyr ikke ensom.

 

lykke til.

[Anonym bruker]

jeg har bestemt meg for og beholde=) og har gleder meg allerede=)

Barnefaren vingler mellom og støtte og ikke støtte, dvs han sier at han støtter meg, men ser helst at jeg tar abort.

Men ingen i hele verden er verdt og ta vekk barnet mitt for!!

[Gjest]

Gratulerer så masse!! dette klarer du kjempe bra:)

 

 

[Anonym bruker]

håper det!!! Jeg tviler hvertfall ikke på at jeg ikke skal klare det!!

Og til alle dere andre som lurer, så kan jeg nok tøre og påstå at barnet gir flere gleder enn sorger!!

Jeg er i uke 6 nå, trenger bare bekreftelse på at den lille er i live!!

 

HI

[Mamma`n til Jens Olliver]

Hei sann.

Jeg var i samme situasjon. Hadde ikke vært med faren så lenge og var 20 år da jeg ble gravid.

 

Han har da valgt å ikke ha noe med oss og gjøre. Så jeg har ingen far på papirene. ( fikk høre for et års siden at han hadde begått selmord ) så med andre ord så er jeg helt alene. Ikke noe avlastning.

 

Kan jo si det er utrolig tøft til tider, men når kveldene kommer og guttungen ( 2 år ) krabber opp på fanget, gir meg en skikkelig saftig muss på munnen og sier gla i deg. Da blir problemene borte. Glemmer hvor tøft det er, og gleder meg mere over det jeg har

 

Nå har jeg en del hjelp hos foreldrene mine. Dem tar han med ut på ting ol.

 

Jeg har ivertfall ikke angrett en dag på at jeg valgte å fullføre graviditeten. Selvfølgelig har tanken streifet meg, om hvordan livet hadde vært om jeg ikke hadde hatt han osv.

Men da finner jeg jo ut at jeg har det temmelig bra sånn jeg har det nå.

 

Det er jo ditt valg. Så du må jo finne ut av det selv. Men det var ivertfall min erfaring

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hvis han vil at du skal ta abort, kan du oppgi far ukjent. Dvs at du ikke oppgir farens navn i papirene. Mannen som er faren har da ingen rettigheter og betaler heller ikke bidrag. Du får da bidrag fra staten.

Det kan hende du sparer deg mye skuffelse ved å ikke oppgi faren. Så slipper du å slite med en mann som egentlig ikke vil være far, kanskje ikke er ansvarlig osv. Nok av oss som strever med slik fedre her inne:)

[Anonym bruker]

Ble så glad for at du bestemte deg for å beholde barnet... Det kommer til å bli tøfft til tider, men det er verdt det.. Er selv alenemor, var det fra sønnen min var 8 mnd gammel.. Han er min livs lykke...Elsker å være mamma, men det er ikke til å legge skjul på at det er fryktelig slitsomt å være alene.. Sønnen min er nå 18mnd.. Har fått men kjæreste igjennom Match.com.. Helt suverent....

 

Lykke, lykke til....

[Lille My på nye eventyr]

har hørt om mange som angrer på at de tok abort, men ingen angrer på at de fikk barn.... tenk deg godt om.

 

Jeg skulle ta abort, så sa jeg til fyrn at jeg ikke klarte, at jeg ville beholde, og vi hadde drevet på i nesten 8 år da, så en uke etter at valget var tatt, at jeg skulle beholde, så fant han seg ny dame.

 

Han gir seg faen i hele ungen fremdeles, men HEYY vi har det kjempebra, jeg og sønnen min:))) han har alt han trenger og jeg har et liv med mening.

 

Det ordner seg skal du se....

 

Bare tenk deg godt om, når du først har tatt abort er der ingen vei tilbake. Blir du lei ungen kan du alltids adoptere han vekk( litt sånn mørk galgenhumor) eller selge han. SPØK.

 

ALT GÅR BRA til sist:DD

[Anonym bruker]

takk=) Det har faktisk støttet utrolig og få oppmuntrende svar. Jeg har 100% bestemt meg og mamma og venninnene mine støtter meg heldigvis fult ut.

Men må innrømme at jeg er usikker på barnefaren, i ene øyeblikk så prøver han bokstavlig talt og lokke/lure/overtale meg til abort, og andre øyeblikk så sier han at han kommer til og stille opp. blir så usikker.

Jeg så noen meldinger på mobilen hans som jeg kanskje ikke skulle ha sett. tydeligvis hadde han lagt ut om hvor fæl jeg var som kunne sette et barn til verden mot hans vilje osv. Og det var vanvittig sårende i og med at han samme kvelden som de meldingene var sendt satt og gråt og lovde og stille opp for barnet sitt.

Falsk som en dritt er han og til mamma f.eks så har han sagt det at han aaaaaldriiiii har sagt at han ønsker abort og hvor jeg har der fra osv.

Hin sagen presterte han og si at jeg ødelagte livet hans og hvordan jeg ville han så vondt osv,, og rundet av med og si "jeg tror nok at din mor vil du skal ta ha bort også" Mamma som ikke har vært noe annet en positiv og støttene mot meg. Jeg VET faktisk at hun støtter meg fult ut.

Jeg får faktisk helt vondt av og tenke på at pappaen til min skjønne ønsker han/henne død!

Men samtidig sa hadde han satt seg helt på bakbena dersom jeg hadde oppgitt far ukjent. Og så tenker jeg litt på min lille også, fortjener ikke alle og vite hvem forelderen sine er?

 

Beklager langt og rotete innlegg!

 

HI

[Anonym bruker]

du må oppgi han som far!!! det er barnet rett å vite hvor det kommer fra. Om det blir jævlig for han, det spiller liten rolle.... og unskyld; om det skulle bli kjipt for deg...spiller også liten rolle. Barnas rett fremfor de voksne.

 

Skal det liksom gå ut over ditt barns lyst til å vite sin identiet fordi barnefar er den falsk unnalurende jævel?

 

[Anonym bruker]

jeg sa jo det at jeg mente at barnet mitt fortjente og vite hvem faren er=)

Rart og tenke på at for kort tid siden så trodde jeg har vi kom til og klare alt....

[Anonym bruker]

......ja.... alt kan skje over natten:D ...hehe ser det nå, har en tendens til å skrive før jeg tenker;) blond er jeg, lol hehe. spøk til revolver; er sånn skumlese person. ikke bra, misforstår mye. men så er man da klar over det:)

 

MEN du og din lille vil klare alt! Grattis med liten bebis i magen forresten og tenk du skal BLI MAMMA:))))

[Anonym bruker]

hehe, er en skumleser selv:p Er utolig at jeg skal bli mamma, i dag begynte det lille hjerte og slå, hjertet til min lille baby.. (begynner og bli litt sentemantal nå)

Neste uke skal jeg til legen, da MÅÅÅ jeg få en bekreftelse på at det er liv.

Har fastlege mulighet til og høre/måle hjerterytme, eller må jeg til jordmor for og få bekrefte liv?

 

HI

[Anonym bruker]

selv gikk jeg kun til jordmor. aldri noen fastlege som sjekka det der på meg. Ring jordmor i morgen du:D det finner du ut av i morgen:))

[Anonym bruker]

så jeg må ikke ha en bekreftelse fra legen om at jeg er gravid?

Er bare i uke 7 da.. er ikke det for tidlig?

[Anonym bruker]

hmm ... her jeg bor, liten plass. jeg var sikker på at jeg var gravid, og fikk time til jordmor etter gynekologisk undersøkelse. (fordi jeg ville ha d for å finne ut om livmora lå fint og være sikker på at undelivet var helt friskt) men det høres logisk ut:D tror du finner info om dette på på din baby en plass. Er så lenge siden... husker ikke helt.