Stebarn som stjeler

[Anonym bruker]

Forrige helt vi hadde ungene til mannen min tok jeg eldstemann i å stjele penger fra oss. Vi har et skrin med penger (gaver o.l.) og det er ikke låst. Han er bare 11 år, men presterte å knipe med seg 1500 kroner. Han hadde puttet det i lomma og det var bare tilfeldig at jeg knep han, for jeg skulle henge opp klær og så han lukket igjen lokket på skrinet og satte det tilbake på hylla. Jeg fører opp i almanakken min hvor mye vi har der slik at vi har en oversikt, og hvem vi har fått gaver av o.l. så det var ikke vanskelig å vite hvor mye som hadde forsvunnet. Jeg konfronterte han med en gang. Jeg ba om å få se i lommene han, jeg ble rasende for dette synes jeg er et gedigent tillitsbrudd. Jeg vet at får faren hans vite dette blir han skikkelig sint, for det har blitt borte noen småbeløp her og der uten at vi helt har skjønt det. Men så blir det jo slik at en tenker "ja, ja, vi har vel brukt de en gang uten at vi husker det". Men dette var 1500 KRONER!

 

Jeg har ikke sagt noe til mannen min enda, for jeg vet det blir dårlig stemning av det, han har så liten tålmodighet med ungene han har fra før (i tillegg vært mye problemer og krangel med biomor, som forøvrig også stjal fra mannen min på slutten av forholdet)

 

Urgh, jeg hater slikt altså!!! Pøbelunge...

[freebird]

Mange barn stjeler fra foreldrene sine, selv om de ikke er skilt. Det gjorde jeg innimellom også... ( Dere må selvfølgelig ta det alvorlig, barnet må få kjenne at dette var ikke gøy i det hele tatt. Men glem det at mor stjal fra far osv, dette er nok kun et normalt barn som falt for fristelsen.

 

Mitt eldste stebarn har løyet for meg noen ganger, da gir jeg klart uttrykk for at jeg er såret og sint, i tillegg får barnet oppleve en liten stund etterpå at jeg ikke kan stole på barnet og at det selv må jobbe litt for å bygge opp tillit igjen.

 

Her hoss oss har også min mann og biomor snakket sammen dersom barna har gjort noe veldig galt, slik at begge er klar over situasjonen og reaksjonene som er gitt hos den aktuelle foreldren.

[Anonym bruker]

Smånasking er nå en ting, men å stjele 1500 kroner...! Hva skulle han med så mye penger liksom. Ville slått hardt ned på dette. La faren ta det videre, det er jo ikke du som skal ta ansvar for dette.

[Gjest]

Ikke noe spes med at det er et stebarn som stjeler - det er helt klart. Han stjeler nok ikke fordi han er hos dere, liksom.

 

Men dette bør du da ta opp med faren med en gang - dårligs stemning eller ei.. dette må jo få konsekvenser.

 

Jeg stjal EN gang hjemme - 50 kr.. ALDRI mer. Kommer aldri til å glemme hvor ille det var.

 

Stesønn min tok 1000 kr, riktignok av sine "egne" penger, men det hadde han ikke spurt oss om, og han visste at han ikke hadde anledning til å bruke uten tillatelse. Det var julepenger fra besteforeldrene etc.

Han hadde spurt oss om han kunne kjøpe PS2 spill for noen av dem, men vi sa nei.

 

Så fikk han moren til å kjøre å kjøpe 4 spill. Hun ringte ikke oss for å høre engang. Da vi oppdaget at pengene var borte, ble det oppstyr. Ungene var hos oss og faren konfronterte gutten. Vi måtte ringe moren, som bekreftet historien.. hun hadde kjørt ham for å handle. Hun hadde ikke reagert på at han hadde 1000 kr i lomma..

 

Han måtte jobbe for å få tilbake pengene, og spillene ble tatt fra ham for 6 mnd.

[Gjest]

HVA stjal han 1500kr, hva i guds navn skal en 11åring med så mye penger.. Det at han våger ta så mye viser vel kanskje at dette har han gjort før uten å bli tatt!!

Jaja som mor som sønn blir det vel da...

[♥Snulder]

Hva slag kommentar er "Jaja som mor som sønn"... KarateKidiMagen? Har den noe sammenheng her????

 

Til HI: Jeg har opplevd noe tilsvarende, og må bare si at faren MÅ få vite det! Bråk eller ikke bråk. Ungen må lære seg at sånt gir konsekvenser! Her opplevde vi at det ble handlet for pengene... Dette ble inndratt helt til ungen hadde "jobbet" inn summen igjen.

[Anonym bruker]

jeg er enig med karate kid. en tar ikke så mye penger første gangen en stjeler. jeg er også enig med karate kid i at når en vet om en dame som ikke vet forskjellen på mitt og ditt, og så finner en ut at sønnen hennes ikke har lært den forskjellen heller, så er det jo veldig nærliggende å tro at der er en sammenheng.

 

jeg forstår at faren har kort lunte når det gjelder unger som kan få seg til å TA så mye penger, da er det vel også snakk om en del andre grenser som brytes også. jeg hadde vært så skuffa om mitt barn hadde gjort noe slikt mot meg, ikke bare vært en tyv, men at han hadde stjelt fra familien sin, også så mange penger.

jeg hadde vært skuffa, lei meg, og rasende hadde det vært min unge som hadde gjort noe sånt.

 

spørsmål til hovedinnlegger, er det ikke tilfelle at det også er andre problemer med dette barnet siden faren har kort lunte? eller har han bare kort lunte fordi barna har feil mor?

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg dor at vi skal si det sammen neste gang de kommer. Jeg vil gi gutten mulighet til å være redelig og få mulighet til å ordne opp litt selv. Er han stor nok til å stjele så mye penger så er han jammen stor nok til å fortelle faren sin det også. Ja, jeg har nå skjønt hvor alle småbeløp har blitt av, selv om dette ikke kan bevises. Jeg kommer ikke til å ta opp igjen det, vi får ta dette som jeg fersket han på. Noen småbeløp kan vi jo ha brukt også, uten at vi har tenkt over det, så jeg vil ikke legge mer til byrden. Men dette skal han få angre!

[Anonym bruker]

Hadde tatt skikkelig tak i det der ja! Det der er så alvorlig at det ikke lenger kan kalles nasking. Når han stjeler så mye som 11 åring, hva kommer han til å finne på naå han blir 18 da? best å gi han en skrekk nå så han skjønner hvordan verden reagerer på sånt.

[Anonym bruker]

Beklager men jeg må bare få si en ting. Jeg hadde nok aldri hatt så mye penger på et sted der barna kunne tatt det.

 

Det høres ut som om det var mer enn 1500 kr i skrinet. For meg så høres det rart ut at det i det hele tatt skal være mulig for barn å ta av de pengene.

[Anonym bruker]

Vi har nå også penger, opp til noen tusenlapper, liggende i en skuff på kjøkkenet. Vi hadde problemer med at stedattra stjal en stund, tildels store summer også, men hun var for liten (7år) til å skjønne verdien. Hun ble tatt på fersken, og det var ubehagelig huskestue her (faren hennes som eksploderte). Siden da har hun ikke stjelt noe hjemme hos oss, selv om vi lar "fristelser" ligge fremme. Hun er 10 år nå.

 

Imidlertid vet jeg fra moren hennes at hun stjeler penger fra lommeboka hennes. Det er kinkig, for det betyr jo at hun ikke stjeler hjemme hos oss fordi hun er redd for konsekvensene (sint pappa), mens det er "greit" å stjele fra mamma for hun eksploderer ikke likevel..

[Anonym bruker]

jeg synest det er helt naturlig å ha litt kontanter i huset, uten at de trenger oppbevares under lås og slå.

jeg kan fint ha en tusenlapp i lommeboka i veska, eller liggende i skatollet.

nå bruker vi jo for det meste kort, men det hender jo at en legger ut for andre å får det igjen i kontanter etc etc

da ligger det nå en stund kontanter til de er brukt opp, en springer ikke i banken med relativt småe beløp.

som hi sier, gaver og slikt, fikk jo en del av det når småen var født, så hadde vi ikke nødvendigvis de pengene med når vi skulle kjøpe noe for dem brukte kort i stedet for og lar pengene ligge en stund til.

 

det er ikke så unormalt. det er ikke hi sin feil at barnet stjal. en tror jo at penger ligger trygt i sitt eget hjem.

 

hilsen en som ikke har en tyv i huset, og som hadde blitt temmelig fortvilet hadde noe sånt skjedd her.