Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #1 Skrevet 24. januar 2007 Familien min er helt imot at jeg er sammen med en kurder. De kommer aldri til å godta han. Hva med deres familier?
Zandra72 Skrevet 24. januar 2007 #2 Skrevet 24. januar 2007 Hei du! Følte at jeg kjente meg igjen her ja! Vel og merke....det er bare moren min som ikke godtar han. Alle vennene mine liker han jeg er sammen med og det samme gjør barna mine og broren min:o) Men mamma gikk helt av skaftet! Hun har roet seg ned nå, men han er et ikke tema! Jeg er også sammen med en kurder....fra Tyrkia....hvor er din fra? Hvis du vil "snakke" kan vi veksle msn adresse? Hadde vært godt å ha noen å prate med som er i samme situasjon....
kajak&Daniel Skrevet 24. januar 2007 #3 Skrevet 24. januar 2007 Mamma bestemte seg fra begynnelsen at hun skulle prøve å være positiv, mens pappa vel har vært mest trist.. I lang tid torde jeg ikke nevne kjæresten min for pappa, men nå har vi faktisk snakket litt om han, og han har til og med fått se bilde av han. Han er vel fremdeles skeptisk, og tviler på at det kommer til å gå bra, men forholdet mellom meg og pappa er iallfall bra igjen. Så da håper jeg bare at kjæresten min skal få komme hit, slik at pappa kan få bli kjent med han, og kanskje finne ut at han ikke er så aller verst allikevel...:)
Gjest Skrevet 24. januar 2007 #4 Skrevet 24. januar 2007 Har aldri vært noe problem her.. Mamma var vel litt skepitisk i begynnelsen for at han kanskje bare var en lykkejeger... Men de fikk jo tid til å forberede seg på at jeg nok kom til å ende opp med en afrikaner. Han var jo ikke den første jeg hadde med meg hjem. Dessuten er vi så flinke til å lage babyer at!
Happiness♡*en jente&en gutt* Skrevet 25. januar 2007 #5 Skrevet 25. januar 2007 Mamma er veldig åpen og dømmer ingen for hverken hudfarge eller noe annet, så der har det gått bra. Men hos pappa har det vært litt mer anstrengt, men nå etter 4år så ser det ut til å løsne litt der også
Ronja80.mor til 2 Skrevet 25. januar 2007 #6 Skrevet 25. januar 2007 Hos meg var det storesøster som satte seg på bakbeina. Hun syns at det var kjipt at jeg skulle være sammen med en mann som jeg ikke viste om elsket meg eller greencardet. Hun lagde masse problemer, påsto at han hadde lakt ann på lillesøstra mi, at han var pervers og sneik i undertøysskuffene hjemme hos mamma (mamma er 50år og bruker bestemortruser) At vi sikker kom til å få barn med rødt hår (uuuhææ, for en trussel) Masse tull og faenskap rett og slett. De er, utrolig nok venner idag. Og DET syns jeg faktisk er ganske stort av mannen min. Jeg var veldig redd for å si det til pappa, han er typen gammel sjømann som snakker om svartinger og degoser... Han syns det bare var koslig, og han fikk seg nok et sjokk, for jeg ringte ikke å fortalte at jeg hadde kjæreste, jeg ringte og fortalte at jeg skulle gifte meg, hadde ikke turt å si noe før... Han sa bare at han kunne ikke si at dette var det riktige, men at det var mitt valg. Idag er de kjempekompiser "favorittsvigersønn" Mannen min er forresten også kurder fra Tyrkia, fra Siirt for å være helt eksakt. Hva med dere?
Zandra72 Skrevet 25. januar 2007 #7 Skrevet 25. januar 2007 Hei Ronja! Min er fra Tuz Gøl.....ligger mellom Ankara og Konya. Hvor ligger Siirt og hvordan traff dere hverandre?
t-79 og Jakob+ spire:) Skrevet 26. januar 2007 #8 Skrevet 26. januar 2007 Jeg var redd for deres reaksjoner lenge- så det tok kjempe lang tid før jeg sa noe, men når jeg fortalte det da så var det helt greit hehehe, jeg hadde gått å grua meg såååå lenge - også var det liksom ikke noe særlig reaksjon liksom!!!
Mamsen86 Skrevet 27. januar 2007 #9 Skrevet 27. januar 2007 Nja.. De tok det "så der".. Pappa ville ikke snakke med meg på mange uker, han var helt fra seg liksom. Mamma derimot var en enorm støtte for meg.. Men nå er det absolutt ikke noe problem!
Mamma`n til turbo Skrevet 28. januar 2007 #10 Skrevet 28. januar 2007 Det var ikke noe problem her i det hele tatt:-)
C&M&H Skrevet 28. januar 2007 #11 Skrevet 28. januar 2007 Familien min er kjempe glad i kjæresten min. Og har vært posisitve hele tiden. Alle sammen, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger og gammeltanter. Jeg veit jo ikke hva de snakker om når jeg ikke er der, men jeg har ikke fått en negativ reaksjon. Og kjæresten min er en kjærnekar så det er ikke så rart!!!
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2007 #12 Skrevet 30. januar 2007 Foreldrene mine nærmest forguder mannen min. Han har veldig høy stjerne der i huset, ja. Jeg har faktisk måtte minne faren min på at han fortsatt kan ringe meg, ikke bare mannen min, når han vil høre hvordan det går med oss.
Mulatica Skrevet 31. januar 2007 #13 Skrevet 31. januar 2007 Familien min og samboeren min har et veldig godt forhold, heldigvis. Men han er en veldig bra mann. Han og pappa pleier å jobbe sammen på gården til foreldrene mine når vi er der på besøk.
AnitaogTimVincent Skrevet 1. februar 2007 #14 Skrevet 1. februar 2007 Dette blir litt omvendt: Jeg tok med meg en nordmann hjem. Kan ikke påstå at mine foreldre var så veldig begeistret. De gjorde ikke så mye ut av det. Min bror derimot burde få en pokal i å være drittsekk. Han lagde bare bråk og er forsatt utstabil 6 år etter. Foreldrene mine har blitt veldig glad i mannen min, de måtte få tid til å bli kjent med hverandre. Men tenk: ville ikke du vært litt skeptisk hvis lillejenta di kom hjem og fortalte hun skal gifte seg med en du ikke kjente, uansett hudfarge?
Lykkeligmammatiltre Skrevet 1. februar 2007 #15 Skrevet 1. februar 2007 Mine foreldre har vært veldig åpne og jeg har ikke hørt et eneste negativt ord siden jeg fortalte at jeg var sammen med han. Jeg var litt usikker på hvordan pappa ville reagere, for han har vært litt i mot sånt før, det vet jeg... men han har ikke sagt noe negativt..han visste vel hvordan jeg er, og at når jeg har bestemt meg for noe så blir det sånn, hvis ikke så blir det verst for han..hehe Første gang de skulle møte han, så sende jeg en meldig i forkant å sa at de måtte være veldig snill mot han... og det var de (og vi var så glad da vi dro derifra) og har vært heeele tiden... ikke ETT negativt ord:) De har blitt veldig godt kjent med han... og liker han veldig godt:) Så klart foreldre blir skeptisk, men det er viktig å være åpen, og ikke negativ.. man kan ikke dømme et menneske uten å kjenne det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå