Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #1 Skrevet 24. januar 2007 Sukk, nå fikk 2-åringen vannkopper. Og jeg er poppeklar, 39 uker, slimproppen har gått, er tung som bly, har bekkenløsning.. generelt svært lite energi. Og så må jeg ha han hjemme resten av uka. Samboer må jobbe, har møter osv, så det må bare bli slik. Jeg er ganske fortvilet, det er slitsomt nok å ta vare på seg selv disse dagene.... (
mathilde Skrevet 24. januar 2007 #2 Skrevet 24. januar 2007 Da må bestemorpatruljen og søsken kalles inn for avlastning... Du trenger disse dagene/ nettene selv (har nettopp hatt en uke med syk 2-åring, så jeg vet hvordan du har det, endte opp med sykefravær etter han ble frisk). Og sambo får bare skynde seg hjem fra møtene sine, for hvis du er utslitt før fødsel, får du en tøff start. God bedring til poden!
LillaGumman 07.02.07. Skrevet 24. januar 2007 #3 Skrevet 24. januar 2007 Du har hatt vannkopper selv ikke sant?
2_TETTE Skrevet 24. januar 2007 #4 Skrevet 24. januar 2007 Stakkars deg!! Føler med deg. Har selv hatt en 1,5 åring hjemme myye i det siste fordi han har vært så syk. Første halvår i barnehagen så da blir det litt sykdom... Håper mannen din kan komme tidligere hjem da, det måtte min rett og slett bare gjøre, for jeg ble sååå sliten... God bedring...
Mamsebumsen- med gutt og jente Skrevet 24. januar 2007 #5 Skrevet 24. januar 2007 Føler med deg...vanskelig å finne noen oppmuntrende ord.. Annet enn kanskje... bedre at han er syk nå, enn etter fødselen... Denne gir meg alltid latterkrampe, et smil hjelper: http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=1366 Jeg er i uke 34, har ei på nesten 3 år som var hjemme forrige uke med feber og hoste.. Ble veldig sliten.. Skjønner nå at jeg ikke har noe å klage på... Håper poden din blir frisk snart, og at du får hvile litt til fødselen.. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #6 Skrevet 24. januar 2007 He-he, jeg skulle ønske han hadde feber jeg, da blir de gjerne litt slappere :-) Men litt medfølelse hjelper alltid, så takk skal du ha :-)
LillaGumman 07.02.07. Skrevet 24. januar 2007 #8 Skrevet 24. januar 2007 Bra:) min toåring hadde nesten ingen problemer da hun hadde vannkopper i høst, det gikk kjempefort over også, så håper det samme er tilfelle for din toddler!
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #9 Skrevet 24. januar 2007 Syns det er skremmende at du ikke takler din 2- åring, det er jo ditt eget barn... Uansett, du er "bare" gravid, ikke syk, du klarer å ta deg av din egen unge ! Det må du bare takle. Enn når du får enda en til ?Nei, slutt å syt over at du må ta ansvar for din egen unge, skulle bare mangle !!!!!!!!
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #10 Skrevet 24. januar 2007 Han sitter og ser på TV nå, men skulle altså ønske at han var litt slappere når han først er syk. Har bare noen få prikker, kun én sånn blemme. Men den må jo tørke inn før han kan gå i bhg igjen. Jaja, vi får bare ta det helt med ro her, kunne ikke gått ut selv om jeg var i form, det er bikkjekaldt! :-)
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #11 Skrevet 24. januar 2007 Oi oi.. Ja, du får bare sitte der og være skremt da. Det skal nok gå bra vet du. Er bare godt å få ut litt frustrasjon iblant, slippe ut litt - omtrent som du gjør når du skriver dette ;-)
LillaGumman 07.02.07. Skrevet 24. januar 2007 #12 Skrevet 24. januar 2007 Lykke til - morsomt at noen kommenterer at du ikke klarer å ta deg av din egen toåring....viktig å få ut frustrasjoner til fremmede på nettet;o) Finn fram en koselig DVD, kok kakao, sett dere under pleddet....
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #13 Skrevet 24. januar 2007 Bra du ser mer positvt på det nå som du har fått tenkt deg om.. Det har nok ikke med det å gjøre at du vil slippe ut litt frustrasjon, hehe, det virka som du mente det. Og det er skremmende. Barna er foreldrenes ansvar. Enten de er syke eller ikke.
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #14 Skrevet 24. januar 2007 Nå som jeg har fått tenkt meg om..? Jeg har bekkenløsning som gjør at det er vondt å gå, og har slitt med ribbeinsbrist i 2 uker nå så det gjør vondt å puste inn og jeg knapt kan løfte noe, men ellers er det jo godt å se at du var fornøyd med svaret mitt, det er viktig for meg.. Not.
Silker Skrevet 24. januar 2007 #15 Skrevet 24. januar 2007 Man er jo ikke akkuratt 39 uker på vei så veldig mange ganger i livet da!!!! At man syns det kan være hardt med en 2 åring hjemme hele dagen akkuratt da er fullt forstålig syns jeg. Det sier da absolutt ingenting om hvordan man er som mor resten av tiden... Blir så frustrert av de som bare må angripe folk for den minste lille ting og slenge med leppa.....
Silker Skrevet 24. januar 2007 #16 Skrevet 24. januar 2007 Og som dessuten ikke kan stå for hvem de er....
Meg og bøllegutta!! Skrevet 24. januar 2007 #17 Skrevet 24. januar 2007 Anonyme er festlige hehe:=) Skjønner godt hvordan du føler deg. Guttungen min på 2 var hjemme fra tirsdag til fredag forrige uke med feber og forkjølelse, og jeg er også gravid i uke 39..... Det ble litt DVD titting her i huset også, som vi nå jobber med å venne han av med. Det første han vil på morgenen nå er opp med dyna i sofaen å se på Elias eller Løvenes konge, og han blir rimelig hissig hvis han ikke får lov til det. Så vi har nå bestemt å ta det lit gradvis. Første skritt er å vaske rumpe få ny bleie og av med pysj og på med klær før vi går opp i stua. Han overrasket stort idag da jeg ropte på han og sa det det var frokost. For da slo han av DVDen selv. La den i coveret sitt og kom og spiste hehe!! DU verden tenkte jeg, han kan hvis han vil........... Jeg peøvde også å tenke at det tross alt er bedre at han er syk nå enn eter fødsel... tenk de en febervarm, sur og sjalu 2 åring som klikker hver gang vi må amme ; ) Så får vi håpe dette var siste runde med sykdom for gutta våre denne vinteren *håpe håpe håpe*
LillaGumman 07.02.07. Skrevet 24. januar 2007 #18 Skrevet 24. januar 2007 Hos oss er det DVD-greiene like mye en "kan selv"-øvelse...hun er jo ikke alltid så opptatt av filmen, mer av å bytte filmer ("nei ikke den!!" " jammen du ville jo se på Elias jo" "Nei! Se på Donahau" (Donald) ) Heldigvis har vi en gammel dårlig billig DVD spiller. >Blir ikke noen nyinvestering her med det første....
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #19 Skrevet 24. januar 2007 Det er dårlig samvittighet som gjør at du blir så sint... Slutt å klage, det er mange som er i uke 39 og har mange plager; bekkenløsning, halsbrann, kynnere, hodepine m.m Og attpåtil har de 2-3 unger fra før, både små og store. Nei, se positivt på å ta deg av din egen unge. Tenk fornuftig, så går det nok bra. Helst skulle du sendt han i barnehagen, slik at andre kunne tatt ansvaret.hihi... Huffameg. Sett på en dvd, og legg deg på sofaen.
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #20 Skrevet 24. januar 2007 HI er jo anonym selv jo!! Enig med sist anonym jeg! :-) Synes ikke det der er noe å sutre over, har man barn så får en ta det som kommer. Hun kan vel hvile når pappan kommer hjem? Håper hun ikke er sur og grinete med sin lille, syke 2 åring. Å ønske at 2 åringen er litt mer slapp (syk) reagerer jeg også på, ærlig talt!!!! Hilsen anonym! :-)
Silker Skrevet 24. januar 2007 #21 Skrevet 24. januar 2007 Jeg syns det er stor forskjell på å være anonym når man er litt småfortvila og bare vil lette hjertet sitt litt, og det å være anonym når man virkelig føler for å ytre meningene sine om andre...
mamma'n til bitteliten Skrevet 24. januar 2007 #22 Skrevet 24. januar 2007 "Har man barn får en ta det som kommer"...... Er det snakk om å ikke gjøre det da? Foreldre er tross alt bare mennesker de og, og det er veldig lov til å bli sliten av sine egne barn iblant. Særlig når en er høygravid og ikke i form. Skjønner deg godt jeg, HI. Irritert over dustete anonyme som tydeligvis er perfekte........ de fleste er IKKE det, og er gode foreldre uansett! Lykke til, HI.
Mamsebumsen- med gutt og jente Skrevet 24. januar 2007 #23 Skrevet 24. januar 2007 Svangerskap er ingen sykdom!? Lurer litt på om anonym har en 2-åring hjemme...? Har aldri vært så syk som jeg er når jeg er gravid.. Bekkenløsning er ikke gøy, for en normalt vital kvinne. Det fine er at man blir mer ydmyk over hva livet kan gi og ta.. Jeg har lært at man kan bli så sliten at man ikke har noe å gi til de man er mest glad i... Deriblandt min lille datter som bringer meg mest glede i hele verden. Som jeg er så glad i at jeg uten å blinke beskytter henne med med mitt eget liv.. Jeg er mamma først og fremst for tiden..men savner av og til å sette meg selv først. Ville aldri har byttet bort det jeg har.. men gleder meg til jeg kommer ovenpå igjen, etter min nye skatt er født... Gleder meg til en enkel ting som å løfte mitt febersyke barn fra stolen til do, når hun vil tisse... Gå en liten tur, uten å føle at ryggen deles fra bena... Stå å hvile på en fot når jeg lager middag.. Bære opp handlenettet til fjerde etg i blokka vår... Løfte opp jenta mi, og gi henne et kyss på kinnet... Ha sex igjen uten å føle at magen og hofter er i veien... Gå ut å danse med venninnene mine... Takk og lov for at jeg kan bære fram barna mine, takk også for at valget er mitt å stoppe etter to graviditeter... Kom ikke til meg å si at svangerskap ikke kan være en sykdom... Håper ikke du er, eller kommer i en situasjon der du føler det slik. Men av og til tror jeg enkelte mennesker behøver å komme i en slik situasjon for å skjønne begrepet EMPATI!!! Det finnes noen supermammaer der ute...som klarer "alt"... Det som gjør MEG til en god mamma er at jeg jobber med mine begrensninger...fysiske og mentale. Føler det er min fremste styrke. Datteren min er en aktiv, sterk, tøff og glad jente. Som sosialt tilpasser seg svært godt. Motoriske og kognitiv utvikling ligger langt foran hva alderen tilsier. Best av alt er at hun alltid synger, uansett hvor og når. Jeg tror de fleste foreldre prøver så godt de kan, ut i fra ens egne verdier, resursser og ballast. Selv om jeg ikke er alltid enig med hvilke valg andre mødre tar, har jeg lært meg å tenke "godt nok".. For som foreldre går man konstant rundt med dårlig samvittighet for ett eller annet... Men av og til må man gi hverandre og seg selv et klapp på skulderen og si "godt nok"!!!
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2007 #24 Skrevet 24. januar 2007 Jeg la til et smilefjes da, men jeg forstår at mange her er nødt til å ta ting i verste mening for å selv kunne heve seg. Men det er greit det. :-)
mamma'n til bitteliten Skrevet 24. januar 2007 #25 Skrevet 24. januar 2007 Åhhhh, så ikke smilefjeset.......... det forandrer jo alt...........
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå