trist jul

[mia engel&fia frøken]

onsdag for julaften 06 merket jeg det var noe feil,kjennte ikke spark når vi gikk å la oss. sambo ringte sykehuset og vi kunne komme for å få en undersokelse. vi dro og de festet et bånd rundt magen og vi fikk høre hjertet så, vi ble litt roligere og tenkte siden det er først gang så er vi ekstra usikre bare. vi måtte vente på lege, en lege kom fikk ikke alle målene ho skulle så vi ble enige om å komme igjen dagen etterpå. men når vi gikk gjennom papirene fant hun en undersøkelse om å kjenne lite liv å ville ta ultralyd igjen for å måle noe mer. jeg la meg ned og så fant hun nesten ikke fostervann. en annen lege ble tillkaldt og heller ikke han var fornøy og vi måtte vente på en tredje lege som hadde hjemme vakt. det var nå midt på natten å jeg var i sjokk.. når den siste legen hadde sett bestemte de seg for å ringe sykebil, vi ble da fraktet til ullevåll. det ble litt hit og dit før vi fikk rom og utpå morgenen kom legen. han gav litt håp. bebien vår klart seg frem til julaften da fikk vi den forferdelige beskjeden. svigerforeldrene mine stod utenfor og ventet for de skulle komme å feire litt jul med oss. også ble alt bare så trist verden min raste men det var godt å få litt støtte fra dem.vi valgte å dra hjem å feire jul hjemme samme min familie som planlagt, det ble en veldig rar kveld men godt å være samme dem å tenke litt på noe annet. legene ville ikke starte fødselen for første dag uansett. vi dro inn til sykehuset på natten og klarte ikke sove å ikke være våken heller. jeg gruet meg veldig til fødselen, ville egentlig bare skrike nekte og forsvinne. men jeg måtte jo og sambo var der hele tiden å støttet. etter to piller i kjeden kom fødselen seg godt igang. alle de ansatte jeg var i kontakt med var virkelig herlige med meg. jeg fikk morfin sprøyte to ganger, men hadde hele tiden litt smerte og sterke rier. en time før bebien var ute fikk jeg epidural, dettrengte jeg for da var jeg godt igang mer oppkast og kaldsvette,hadde liksom ikke noe til å se fram mot heller. så gikk jo den timen å jeg måtte tisse, trodde jeg men det var tid for å presse barnet ut. etter noen press og godt tak i sambo sin hånd kol lille mia ut. lille vakre jentå vår. ho var en mini bebi på 30 cm så så ferdig ut.

 

fire uker siden fødselen i dag og jeg venter fortsatt på en lyd fra henne,noe jeg aldri får høre. men hun har en grav vi kan gå til. savner ho så veldig vil bare ha ho i armene.

[Ventet tvillinger...]

Jeg kjenner igjen dette med å måtte oppleve alt sammen i julen. vi gravla vår lille Linea 22. Desember 2005. Tiden er gått, men savnet er like stort.

Anbefaler deg www.englesiden.com

 

Mange varme tanker fra Gry

[mia engel&fia frøken]

takk.jeg savner ho veldig men har mange fine bilder å se på. tok der bilder også? jeg har tittet litt på den siden,trist å se det skjer så mange, men godt å vite at det ikke bare er meg og noe galt med meg.

varme tanker til deg å, vil vil alltid ha et barn for lite.