dritgrei hei hei! Skrevet 23. januar 2007 #1 Skrevet 23. januar 2007 ordentlig nede... Vi har vel alle kjent på det å ikke finne plassen vår, eller rett og slett ikke finne poenget eller meningen eller verdien... men uff og uff... han skrur av alt! skolen, venner, verv, .....vi blir så redde, jeg blir redd, men mulig jeg overdramatiserer, rettere sagt, mulig vi overdramatiserer... er dette sosialpornografi? å legge ut disse tankene her? jeg vet ikke... men jeg tenker på det, og vi tenker på ham... ...................
Natteravnen* Skrevet 23. januar 2007 #2 Skrevet 23. januar 2007 Nei, syns ikkje det. Omsorg er viktig, sjølv om personen det gjelder ikkje alltid er villig til å ta imot der og då......................
dritgrei hei hei! Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 23. januar 2007 ja det er det jeg også tenker.... men er grensen mellom omsorg og overtramp like smal som jeg tror? jeg vet ikke... vanskelig vanskelig....
Natteravnen* Skrevet 23. januar 2007 #4 Skrevet 23. januar 2007 ja, det er ei tynn linje å balansere på. Vanskelig situasjon, spesielt om en ikkje er nær venn med vedk. Uansett så er det nok av dei som angrar på at dei ikkje gjorde noko................Lykke til , c",)
dritgrei hei hei! Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 23. januar 2007 jeg nekter å være en av dem, men likevel så tråkker jeg så forsiktig at om det værste skulle skje vil jeg likevel anklage meg selv for ikke å ha gjort nok... at jeg tenker og snakker mer enn jeg gjør.. " a little less conversation, a little more action"
Maud Skrevet 23. januar 2007 #6 Skrevet 23. januar 2007 Jeg tror det er viktig å fortelle ham det - at dere er bekymret for ham. Når jeg treffer deppa mennesker sier de ofte at de tror mange har sett, men ingen har sagt noe. Jeg vet ikke hvor godt du kjenner ham, men en med en nær relasjon kan si at "Jeg blir redd når du trekker deg unna alt og alle og ikke orker noe. Er du så lei av alt at du har tenkt at du kanskje ikke orker mer?" Det er ikke sosialpornografi å spørre om dette, det viser at du er den varme personen jeg har fått inntrykk av at du er!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 23. januar 2007 #7 Skrevet 23. januar 2007 Det er vanskelig å se venner ha det vondt. Men aller mest vanskelig er det for ham som sliter med depresjonen. Vis at du bryr deg og at du ser at han har det vondt, og at du gjerne hjelper om det er noe han ønsker. Alle mennesker ønsker å bli sett tror jeg, men mange føler seg ikke sett.....dette skaper en enorm ensomhets følelse. Du er en god venn, for du ser ham. Formidle det til han på et eller annet vis. Det er det første du kan gjøre. Uten å tråkke over de hårfine grensene.
Superlis Skrevet 23. januar 2007 #8 Skrevet 23. januar 2007 Snille dritgrei,synes det er bra og ta opp sånne ting! Ja det er kjempe vanskelig når noen sliter,og det er kjempe skummelt,og det er lett og tråkke uti...Men vær så snill og ikke slutt og bry deg!!!! En gutt jeg en gang kjente slet og slet,ingen ville mase,ingen ville bry han når han bare ville være i fred!!! Plutselig var han høyt oppe igjen,besøkte alle han kjente,blid og fornøyd...trodde vi...nå er han ikke mer.......mener ikke og skremme,er ikke sikkert det er så ille,men det jeg mener og si er at det er bedre og tråkke litt uti det enn ikke og ha gjort noe. Tror du et fint og godt menneske og kjenne:))
Superlis Skrevet 23. januar 2007 #9 Skrevet 23. januar 2007 Huff angrer litt at jeg skrev dette,men blir bare så redd for mennesker som melder seg ut,er et skummelt samfunn vi lever i,er så lett og føle seg mindreverdig,at en ikke mestrer,at en ikke er like god som naboen,hva er meningen med livet.....nei synes bare det er så vanskelig..skjønner??
Karomamma Skrevet 23. januar 2007 #10 Skrevet 23. januar 2007 Det er kjempeviktig at du bryr deg, dritgrei!! Jeg hadde i hvert fall gjort som flere her sier, sagt direkte til vennen din at du er bekymret for ham. Og hvis jeg forsto spørsmålet ditt rett... Ja, jeg synes det er litt sosialpornografisk å legge det ut her. Enhver må gjøre som han finner best, men jeg hadde brukt internett til å offentliggjøre en bekymring for noen av mine. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen, det aller viktigste er å bry seg!!! Som du selv sier: mindre prat og mer handling!!
♥Snulder Skrevet 23. januar 2007 #11 Skrevet 23. januar 2007 Han er heldig som har dere som bekymrer seg for ham! Men snakk med ham om hvordan det påvirker dere og hvor redde dere blir for ham!
dritgrei hei hei! Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #12 Skrevet 23. januar 2007 :-) Nei enig med deg Karomamma, feil fora..... men men... gjort er gjort og spist er spist... Jeg har snakket og sagt at jeg er, og vi er både bekymra og lett tilgjengelige... takk for at dere bryr dere.... :-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 23. januar 2007 #13 Skrevet 23. januar 2007 Så bra at du har gjort det!!! Håper han vil ta imot en utstrakt hånd da.............
dritgrei hei hei! Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #14 Skrevet 23. januar 2007 Vi er mange i alle fall.. :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå