PMS.....

[Superlis]

husker klatten hadde et innlegg om det her for en stund siden,og jeg føler meg ganske så full av hormoner!!! Etter knotten ble født for over 9mnd siden har det bare vært rot i systemet!!! Blir jo helt forvirra,tok til og med en test for og utelukke graviditet enda det da hadde blitt en sensasjon!!!!! Superpappa lo og mente at jeg kunne kanskje være sånn som Hjorten,den kan vist spare på "dråper" til hun trenger det!!! Uææææ da fikk jeg jo litt og tenke på,tenk om hvis attte......nei glem det!!! Rart hvor disse hormonene kan drive gjøn med en,mensen er noe dritt som en ikke vil ha,men hvis den ikke kommer,ja da er det og helt på tryne......Blir hvist aldri fornøyd...heheheheh

[Tiggywinkle]

Så godt det ikke bare er meg...først var det graviditetshormoner, nå er det ammehormoner - hva blir det neste.

 

Har også lurt på om jeg kan være gravid igjen, for jeg er jo inn i hampen trøtt også, med bare måneder siden fødsel så tror jeg nok ikke det.

 

Lykken er at jeg er gift med verdens mest avbalanserte og rolige mann, han bare rister på hodet og fortsetter med sitt.

[Attpåklatten :-)™]

Hehehe......godt at vi er flere, det er jo en fattig trøst. Jeg skal til legen min denne uken og ta masse prøver. Jeg skal fortelle henne om alle symptomene, er overbevist om at det er hormonelle ubalanser og det vil jeg få ryddet opp i!

 

Og da kom jeg på den morsomme historien igjen.

I forbindelse med "flink pike" innlegget mitt her for en stund tilbake, kom jeg på en liten morsom historie som Arne Berggren hadde hentet fra Klassekampen for mange år siden, og skrevet i en av sine bøker :-) For noen år siden kunne det faktisk vært meg det handlet om - nesten. Helt til den dagen kom, at jeg fikk åpnet øynene mine og innså at jeg levde i et altfor høyt tempo, uten å se til høyre eller venstre... Det er heldigvis et tilbakelagt stadie i mitt liv. Tror man erfarer etter hvert hva som virkelig er verdt å kjempe for, eller ikke kjempe for......og her kommer historien:

 

"Jeg er en moderne kvinne. Jeg forventer effektivitet. Jeg har travle dager, og nettopp derfor er jeg så avhengig av at de produktene jeg omgir meg med, holder det de lover. Ta for eksempel noe så enkelt som hårgelè: Hvor mange timer av mitt liv har jeg ikke kastet bort på stylingprodukter som ikke hjelper, men som tvertimot gjør vondt verre. Noen hårgelèer er simpelthen ikke i stand til å holde på hårets fasong. Ikke bare sliter de på håret ditt så det blir tynt og flisete - de tørrer ut hodebunnen også - resultatet kjenner vi alle: Flass.

På den andre siden har du de hårstylingproduktene som er altfor effektive. En gang forsøkte jeg et tysk hårskum som holdt mer enn det lovet. På flakongen garantere de at frisyren ville holde seg i minst 24 timer. Sannheten var at den holdt i over en uke. Enhver moderne kvinne vet hva det betyr - nemlig at du går med den samme frisyren fra mandag til søndag. Er du riktig uheldig, bruker du kanskje dette skummet på en tirsdag - det betyr at du faktisk kommer tilbake på jobbe etter helgen - med nøyaktig den samme frisyren som du hadde i forrige uke. Jeg forventer effektivitet, men det finnes grenser.

Min arbeidsdag kan bli både lang og krevende. Noen ganger snakker jeg i trådløs telefon mens jeg samtidig leder et møte. Det har faktisk hendt at jeg har snakket i trådløs telefon, ledet et møte og attpåtil ledet en redningsaksjon der en rekke foreldreløse barn var truet av sult og flom. Da hjelper det lite å få håret ned i øynene. Eller når du hopper ut av et helikopter samtidig som du leder et filmopptak med et tylft statister, og går opp i teten i et regionalt mesterskap i sprangridning - det er ikke da du har tid til å tenke på flisete hårtupper eller om skuldrene er hvite av flass.

Jeg vil gjerne snakke med deg om menstruasjon. Nei, ikke snu deg bort - og dere menn kan også ha godt av å høre dette: Jeg er en moderne kvinne og jeg forventer effektivitet. Når jeg krever såpass mye av mine omgivelser - hva enten dreier seg om stylingproduktene til håret mitt eller nære medarbeidere og underordnede - så skulle det bare mangle om jeg ikke også krevet en god del av meg selv.

Noen sier at jeg driver meg selv altfor hardt. Mine venninner spør meg hvordan jeg klarer å kjøre dette løpet - filminnspillinger, ledermøter, studiesirkler, samtalegrupper, hanggliding, paragliding, off-road-sykling, off-piste-skiing, after-skiing-dancing og fem unger rett under skolepliktig alder. De ser på meg og spør rett ut: Hanne, det ser ut til at ingen naturlover gjelder for deg - alt du gjør, alt ansvaret du påtar deg - den prikkfrie fasaden, de hvite tennene, alle frisyrene, den diskrè lukten av orienten, de tilsynelatende strykefrie blusene, motviljen mot å la noen hjelpe deg i huset, familiemiddagene, det åpne huset, misjon blant hjemløse, alternativ jul, guttemusikken, buekorpset, Nansen-medaljen, frimerkene, de poliorammede, sjakkcomputeren, kollisjonsputene, oljemaleriene, Frognerparkens Venner - Hanne, har du da ikke engang menstruasjon?

De skjemmes over å spørre. De dekker det til med fremmedord eller latterlige synonymer, som om en moden kvinnes syklus ikke er det som holder jorden igang.

Jeg legger fra meg bestikket, den trådløse telefonen, gir tegn til helikopterpiloten, lederen i FN`s menneskerettighetskommisjon og mennene i dommerboksen. Så ser jeg på mine medsøstre: - Mensen, sier jeg, - den lar jeg bare gå rett i strømpebuksa, den.

[Superlis]

Ja det er godt at ikke mennene også er full av hormoner,da kunne det lett blitt kaos i heimen..hehe