Gå til innhold

Et sukk i hverdagen(advarsel!!! Langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Trengte bare noen og dele mine negative tanker med,og dere ble offer!! Vi er innflytter til dette vakre stedet,men har enda ikke etter 12 år fått noen skikkelige gode venner her......dvs har fått god kontakt med et litt yngre innflyttet par siste året:) Problemet er at jeg ikke har kjemi med noen her,kanskje er jeg litt for spesiell,kanskje ikke prøvd nok....Har hatt en gjeng jeg har hengt sammen med,vi har hatt jenteklubb og har vært på mange fine dagsturer da ungene var små.Vi har også hatt noen fester med partnere. Problemet begynnte da noen av oss gikk tilbake i jobb,da ble vi skvist ut,var med på klubbene,men var mye snakk bak ryggen. Det har vel gått på at vi ikke har orket like mye som før. Sånn har det slengt i vei,jeg er den som ikke har feiret bursdager,som sagt vi er innflyttere og har ikke hatt barnevakt..dermed har jeg aldri fått bursdagsgaver! det har vært veldig mye festing på disse damene,det er heller ikke helt min stil,liker god vin i godt selskap,men drikker meg ikke full for og bli full og gjøre mest mulig dumme ting!! Det hele toppet seg før jul,en av damene hadde ikke vært på klubb på lenge og jeg etterlyste henne,hun er så sær giddere ikke fikk jeg til svar....dette godtok jeg ikke,jeg gikk på besøk til henne og spurte hva som foregikk. Altså i reneste Greys stil: På disse "fantastiske" festene deres(som jeg forøvrig bare kuttet for noen år siden) Har det blitt litt mer enn bare flørting.Det var engang to bestevenniner....nå snakker de ikke sammen og en av de skal skilles,hun som skal skilles sin mann har "drevet på "med bestevenninens mann!!!! For og forkorte historien:Jeg gidder ikke mer!!! Har litt kontakt med alle,kanskje mest med hun som skal skilles... Ville bare si,hjelp!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Hvordan skal en moden dame,litt kjedlig,litt for ordentlig,litt for naiv,finne nye venner på et sånt lite sted!!!! Jeg har to gode venninder,men de bor altså ca 160mil herfra,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,jaja så har jeg jo dere da..Hehe og dere blir tvunget til og lese alt dette,elle det er jo det som er så fint,dere kan jo bare la vær:)) Nei hva ville jeg egentlig med dette innlegget,jo igrunnen bare si at av og til føler jeg meg litt ensom selv med en familie som teller seks!! Ha en fin dag!!! Det er snø ute,solen skinner,jeg er frisk,har friske barn,en mann som er glad i meg(eheeeeeeeeeeeeeee tror jeg) Jeg er så paranoiiiiiiiiid.........................og ellers så har jeg det bra.........................Vinner jeg i dag???? Er dette det lengste og mest rotete innlegget????????????????????????????

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Og mest skrivefeil!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Topper listen i dag jeg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Skrevet

Jeg har lest altsammen jeg - og av og til er det bare sånn, tror jeg at selvom man prøver og prøver og legger smørsiden opp, så er det av og til sånn at det rett og slett ikke "stemmer" med de du har rundt deg.

Og hvis det er mye festing og annet tøys og tull, så skjønner jeg at det kanskje ikke er så moro...

 

Jeg er forsåvidt også innflytter, men de fleste av mine gamle venner bor ikke mer enn maks 30 minutter unna, så de er der hvis vi vil treffes. Sånn i det daglige ses vi ikke; da er det nærmiljøet som teller. Og gode venner har jeg nok ikke her, selvom det er mange jeg er på hils med og snakker med når jeg treffer dem ute. Noen få ha vi litt mer sosial kontakt med, men det begrenser seg nok litt med alle de barna jeg har.

 

Du får plukke deg ut de menneskene som gir deg noe positivt tilbake, og bruke tid og krefter på dem - og la de andre være.

160 mil er mye, skjønner at det ikke er like lett bestandig.

Bli med oss på spa, du!

Skrevet

Takk for at du giddet,ja ville gjerne vært med. Men engang skal jeg,regner med at dere får det så fint at det blir flere ganger!!!!!! Ja jeg gjør akkurat som du sier,jeg lar de bare fare,selv om det er kiipt når voksne plutselig blir fjortiser igjen....synes jo egentlig at det går utover ungene deres også.

Skrevet

for det første...en gooooooo klem til deg =)

det du skrev,ja det minner mye om meg selv.bare at jeg ikke har di vennene som festa...er slett ikke lett å være innflytter.jeg har vært her siden 89,og har kun en god venninne.som jeg kan kalle god.resten jeg har tulla meg bort i,har jeg kutta ut,rett og slett.bygdedyret er slett ikke enkel å temme.så jeg holder meg unna.men gudene skal vite at jeg har prøvd alt for å falle inne her....men,har du ikke gård og krøtter på bås,nei da er du ikke værdt noe virker det som.

jeg skjønner hvordan du har det,og jeg blir så forbanna(undskyld...) for at det skal være sånn !!!!

jeg vil gi deg værdens lengste og beste klem jeg =0)

å ang skrivefeil....se mine innlegg,hehehehe

 

å ja...vennenne her inne.di er værdens beste venner å ha!

håper dagen blir bedre etter hvert.etter regn kommer sol =)

men,nå skal jeg røshe til frisøren.måtte bare innom deg først =)

 

 

Skrevet

Takk:)))) Klem igjen!!!!!!

Skrevet

Uff, jeg kjenner det grøsser litt i meg når jeg leser hvordan du har det. Selvfølgelig er det ikke noe givende å omgås mennesker som er så "små" at de må snakke bak ryggen på det de kaller vennnene sine. Og når noen i tillegg "står i" med vennene sine, så blir jo hele situasjonen helt skrudd!

Føler du at hun som skilles er en ok person, slik at dere to kunne finne på noe sammen, da hun tydeligvis er ute av det "gode" selskap, eller blir dette vanskelig?

Det blir ekstra gjennomsiktig på mindre steder, der alle vet hvem alle er. Og du er kanskje en trussel mot de som alltid har bodd på plassen. Ikke lett å komme ny inn i et etablert miljø, hvor alle plasser er besatt (ironisk ;-)

Ville nok vurdere om det er noen andre på dette stedet som kan være aktuelle, evt naboby/bygd. Finne en hobby el lign og møte mennesker der.

 

Vanskelig er det uansett. Hva med å vurdere flytting til annet sted, om det blir helt uutholdelig?

Skrevet

Ja vi vurdert faktisk flytting en stund,men ungene trives godt....men som jeg skrev vi fattet mot da vi fikk litt kontakt med de inflytta:) Vi har litt kontakt med de,har vært litt på besøk,hjelper hverandre osv...blir nok ikke noe bestis med dama,men de er trivlige og greie og har ingen her ute som de omgås!! Som jeg også skrev har jeg litt kontakt med hun som skal skilles,hun har det ikke helt lett....men samtidig er hun også fryktelig glad i og drikke..feks.da ungene var lagt seg på julaften,fikk hun besøk av to enslige damer også satt de og drakk til kl.seks neste morning...slikt blir bare litt feil for meg....Nei det er vel sånn,ser flere som opplever det sånn,ikke lett og komme ny til en liten bygd....................ellers så er jeg som du foreslår på leit etter trivlige folk,er sosial av meg:))

Skrevet

Uff, dette høres ut som en slitsom tilværelse! Er det noe vi mennesker har behov for, så er det tilhørighet. Flere steder enn bare hjemme. Jeg vet jo ikke hvor mange mennesker det er å velge blant der du bor, så det er vanskelig å gi deg råd. Jeg prøver å leve etter at jeg skal være sammen med folk som gir meg noe. Ikke hver gang jeg er sammen med dem og ikke hele tiden, men sånn i det store bildet skal det ikke føles krevende å bruke tiden min på dem. Det høres ut som om det er nokså snevre rammer for hva som er greit i den venninnegjengen du har vært en del av. Samtidig er jeg sikker på at det er flere enn deg som reagerer og synes det er vanskelig at man ikke kan være trygg på vennene sine. Venninner som snakker bak ryggen på hverandre, det vokste vi vel fra for noen år siden? Når de i tillegg "har seg" med hverandres menn, da kan det vel egentlig ikke kalles venninner lenger?

 

Se i barnas barnehage, på skolen eller andre steder der dere treffer mennesker tilfeldig. Jeg er sikker på at det finnes noen der som kan gi deg mer enn dem du tilfeldigvis havnet sammen med for mange år siden. Jeg kjenner meg igjen i at det er vanskelig å få nye venner etter at man har blitt "moden", men det går an!

 

Man føler seg ensom når man kun har sterk tilknytning til en gruppe, nemlig familien. Det synes jeg ikke er det minste rart. Se deg om og let, det finnes sikkert en annen gruppe! Ellers tror jeg jammen jeg ville tenkt flytting etter hvert.

 

Stor trøsteklem!

Skrevet

Høres jo trist ut å sitte og drikke til kl 6 på 1.juledagsmorgen.............Skjønner at det ikke er din kopp med te:-)

Men, nabobygder da, er det langt unna? Melde deg på noe der kanskje..............

 

Sender deg en god varm klem jeg:-))

Skrevet

Huffameg, Superlis, dette var ikke noe hyggelig å lese! Synes jeg kjenner igjen historiene og forholdene fra min svigerinnes bygd og det hun forteller.

 

Jeg kommer selv fra et lite sted og det en meget gjennomtenkt beslutning for oss å ikke flytte dit. Det passer bedre for oss å bo i en storby. Nå er jeg så heldig at mine to venninner som jeg har kjent i 40 år (!!) også har flyttet og bor i nærheten av oss. Ellers har det kommet noen nye til på veien og da gjør jeg som Maud - bruker mest tid på dem som gir noe tilbake.

 

Det er ikke lett å gi noen råd for hvordan du skal gå frem. Må egentlig bare slutte meg til forslagene du får over. Og så sender jeg en stor klem til deg fra meg!!

Skrevet

Takker for alle klemmer og gode svar her inne!! Er litt godt og ha funnet et sted der en kan diskutere ting med voksne oppegående mennesker. Sender klem til alle dere goinger:))

Skrevet

Kjære Supelis,

Først og fremst...her kommer det en klem og støtte!!!

 

Det slett ikke er lett å være deg i det miljøet du er i nå!

 

Skjønner også at dere vegrer for å flytte siden barna trives der dere bor nå, men alt i alt tjener de vel mest på at mamma og papa har det fint og trives i livene sine? Trivsel, samhold vennskap, tilhørighet og en form for indre ro trengs for å kunne trives der man bor, som igjen skaper gode energier og overskudd til positivt samvær med bl.a. barna. Om det mangler er kanskje prisen for høy??

 

Jeg har flyttet mye i mitt voksne liv. Og det har vært steder jeg har bodd dere jeg absolutt ikke har trivdes. Og det var faktisk verre å bli kjent med nye mennesker før barna kom til verden. Da hadde man bare seg selv som kontaktskaper, og i et "satt" og etablert miljø i en liten bygd, var det vanskelig å slippe inn i de allerede eksisterende relasjonene.

 

Jeg synes du virker både reflektert og bevisst, og slett ikke passende i den kategorien du omtalte deg som...(man er vel ikke kjedelig selv om man har tenkt en tanke eller fem???)

 

Ensomhet er bestandig sårt. Og kanskje det er verre om man føler seg ensome i selskap med andre??

 

Sender deg nok en klem jeg... Og så heier jeg masse for at du skal finne noen du kan skape fine gode relasjoner til. Enten i bygda du bor eller i nabobygdene...Og så håper jeg av hele mitt hjerte at du føler samholdet som finnes her inne, og at du skjønner at det er ekstra fint nettopp fordi DU er en del av det!!!

 

Klem klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...