Jeg vil virkelig ikke være gravid lenger!!!! :( :(

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer!! ikke mer halsbrann ikke mer bekkenløsning ikke mer mensenmurringer og kynnere!!!

 

er bare i uke 37 men vil virkelig ikke mer! begynner og bli dypt deprimert og er så skuffet hver dag jeg våkner og kommer på at magen er der enda, så fort det kommer en mensen murring så blir jeg kjempe gla og tror at nå begynner det, men nei da kroppen min lurer meg bare..

 

hva skal jeg gjøre jenter jeg vil virkelig ikke altså!! ikke bare fordi jeg er lei men je gvil virkelig ikke være gravid lenger! huff vet ikke hva jeg skal gjøre sitter bare og griner og griner JEG VIL IKKE MER!!

 

men nå får jeg dårlig samvittighet når jeg da tenker på de som ikke kan bli gravide..

 

huff vet ikke hva jeg skal gjøre av meg! (

[Skilpadden]

Hvis det er en trøst, så kan jeg garantere deg at du ikke er alene om å føle det sånn. Husker hvor dritt lei jeg ble på slutten sist. Gikk bare og ventet på å bli ferdig.

 

Og så noen uker etter fødselen begynte jeg å savne å være gravid... Kjente et kjempe-savn hver gang jeg så gravide mager, men så er det jo rart hvor fort man glemmer de negative tingene.

 

Håper du slipper å gå over tiden i hvert fall. Det er uansett ikke så lenge igjen.

 

Lykke til!

[Taram har gutt&jente]

Huff, ja jeg tror vi er mange som kjenner igjen mye av det der.

 

Kanskje du kan bestille time hos jordmoren din for en prat?

[Anonym bruker]

Det er ikke unaturlig å reagere som du gjør, for det er kroppens måte å forberede deg til fødsel på, mentalt. Du begynner å bli så lei at smertene ved fødsel vil føles som en befrielse. Vil bare ønske deg lykke til og håper du for noen gode dager før selve dagen kommer, for det kan desverre ta sin tid.

 

 

Klemmer

[frkutålmodig]

Jeg er HEEELT enig!! Jeg blir snart gaal, og jeg orker orker orker ikke mer!!! Jeg har lunge betennelse og konstant heelt tett nese i tillegg til svanger plager.. det er et mareritt. Og jeg får ikke slappet av og ladet opp til fødselen :-( Bruker alle krefter og styrke på denne hersens sykdommen...

Stakkars samboeren min, jeg hyler og skriker, griner og jamrer meg...

Måå bare bli frisk til jeg skal føde, hadde ikke orket nå.. er helt utmattet.

Er i uke 36 og vil jo bare ha nurket ut.......

Nei uff.. nå var det synd på oss....

[tuppen og lillemor]

ja jeg og eer dritt lei, er kun i uke 31, gleder meg til å puste gjennom nesen og ikke ha vondt mange plasser, merker at dette er nr 3.... men heldigvis kommer det noe kjempe fint ut av det, og det ser jeg frem til. vi er i samme båt alle jenter.... noen kankje litt mer lei enn andre, men sånn er det...

[Anonym bruker]

kan bare si meg helt enig!!!

vondt bekken,får ikke sove om natten er det ikke halsbrann så må man opp å tisse.

vannet som bare flytter inn i kroppen i litersvis,alt er tungt,ting gjør vondt,må ha hjelp til alt!

selvfølgelig kommer det noe fint ut av det,men er ikke så lett å fokusere på det nå.

vil bare bli ferdig.

føler meg som ei feit ku!

i tillegg til alt,så runder jeg snart 100 kg! og jeg har bare lyst til å grine!

 

[MrsDior & baby-Dior]

jeg er så enig så enig... nå er jeg drittlei.. har 6dager igjen til termin, har ikke hatt en eneste mensmurring eller kynner i hele svangerskapet, og er sikker på at kroppen min ikke vil føde denne ungen... =(

 

[Lirum]

 

Den beste trøsten på dette er jo at slike følelser vitner om at dere alle i det minste er i RUTE til fødsel. Og tenk dere hvor slett motivasjonen til å FØDE ville være om dere kjente dere i verdens beste form!!! -

 

Man blir så LEI, man består nærmest av venting og våndig på slutten, jeg er der også. Egentlig har jeg mange ting å gjøre som engasjerer meg og gleder meg og som er framtidsrettet.... men jeg går liksom å tråkker og KJEDER meg isteden! 18 dager til termin.. og jeg hadde håpet at jeg kunne får kortet ned denne vanvittige ventingen iallefall i forkant av termin, for sjangsen for å føde litt etterpå er jo stor! Å bli drittlei er rett og slett en post i orienteringsløpet som heter svangerskap - det er siste post! er selv midt i uke 38 og den store VENTINGEN har begynt ja!

 

Jeg ville kanskje ungå å dasse rundt i kjipt tøy å grine, det er vanskelig å ta seg sammen når følelser og ubehag herjer i en, men faller man i denne gropa kjenner man seg i tillegg som verdens verste og minst sympatiske menneske! Jeg holder intenst fast på dagens form, stå opp og spise frokost med de to eldre barna, og så lenge jeg fikser det tar jeg meg og av levering og henting i skole og barnehage. Jeg sørger for å dusje og kle meg iallefall passe ok hver dag, det gjør faktisk underverker med med selv, jeg blir gladere mer optimist, har mindre ubehag...og tar noe mer initiativ imot verden! JEg er heldig, og har ikke noen diagnose og sliter ikke med annet enn allminnelig ubehag, så jeg har god nytte av å gå tur... men det er altså å komme seg ut som er det største problemet. gjør jeg det, hjelper det enormt på humøret! Egentlig å være aktiv hjelper, særlig når aktiviteten resulterer i en hærlig serie av kynnere, for jeg mener at jeg merker at kynnerne nå er litt ulike kynnere tidligere - kynnere kan også bidra til å modne/åpne livmorhalsen, bare så dere vet det!

 

Du som har disse mensmurringene, du skal ikke se bort fra at de skaffer deg en full-moden og avflatet livmorhals og 2-4 cm åpning FØR fødselen faktisk starter... og det er jo LOTTOMILLION å starte fødselen med 4cm åping!!!

 

 

Tenk at det er det de gjør :-) Ellers hjelper det å dikte noen safting nidvers til livmora si!

[ks23 med William og Lucas]

uff da er det virkelig så ille??!Mye plaget i svangerskapet jeg også men hakke hatt de tankene ennå men de kommer kansje sånn på slutten...Er kjempe deprimert selv jeg på tanke med meg og nurkene og at jeg nå har min 7 uvi uten hell med noe!! Er så redd det skal skje de noe og at jeg kan få en forgiftning på en måte men legene sier de ikke lider noe nød. Føler meg skikkelig sliten nå også da jeg har en del kynnere på natta og våkner av dette at det gjør kjempe vondt. Og jeg er jo ikke lengre enn 30+4 så.... Du er i hvertfall ikke aleine. Har også begynnt og slite litt med halsbrnn og sure oppstøt men d hjelper med gravicon på ,meg...Vet ikke om du kansje har prøvd de men de funker på meg hvertfall....

 

Håper dette hjalp deg noe på vei ihvertfall, ikke lenge igjen nå da Stå på...

[Anonym bruker]

Sing it sister.... Føler med deg. Er like langt og like drittlei! Det er liksom vondt uansett hva jeg gjør. Må ligge for ikke å få vondt under ribb bena, må sitte for ikke å få halsbrann, føler meg feit og oppblåst, og begynner nå og hate disse få gravidplaggene som fortsatt passer. Ser for meg et fint bål når jeg endelig er ferdigfødt:)

Ser lyst på det, at jeg bare har 25 dager igjen til termin, så det er ikke såååå lenge igjen nå da. Og når babyen er ute er dette helvetet man er i nå helt glemt:)

[Anonym bruker]

Hei.Jeg skjønner hvordan du har det. Selv om jeg ikke har hatt bekkenløsning så er det ting som halsbrann, oppkast og små ting jeg har vært plaget med under svangerskapet.Har selv vært motløs i perioder etter jul, men har jo en mann som virkelig skal roses.Har bare ønsket å gråte for å gråte til tider, men har ikke fjort det da.Men nå har jeg fattet nytt mot, er 39+1 idag og prøver å tenke mest mulig positivt,og med en mann som oppmuntrer da det trengs har jeg det mye bedre nå enn for 2-3 uker siden.Det har virkelig hjulpet å snakke med han, og sagt akkuratt hva jeg føler og tenker om alt mulig. Dette er faktisk vårt første barn så det er mye nytt også...

[mona_k og lille brage;)]

uff stygt av meg å si det men det føles litt godt at det ikke bare er jeg som føler for å klage =)