Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bryte

[Anonym bruker]

Men det er så vanskelig å ta siste skrittet..

Vi har ikke hatt det noe særlig bra i forholdet siden jenta vår ble født for 20 mnd siden.

Hun har en funksjonshemming som vi takler veldig ulikt, jeg gjør alt i hjemmet og han deltar lite med barnet vårt.

 

Jeg prøver å psyke meg opp til å bryte ut nå, men det er så vanskelig, så vanskelig å ikke vite hvordan ting blir. Samboeren min er veldig sta og har noen psykopatiske tendenser, så jeg aner ikke hvordan ting vil bli.

 

Vi kan ikke kommunisere og ikke finner vi på ting sammen..

 

Kan noen sende meg noen trøstens ord, hvordan skal jeg finne styrke til å gjennomføre dette!

[Anonym bruker]

Har du noen å snakke med?

 

Jeg bruker foreldrene mine, broren min og venner.

 

Etter en lang periode med dårlig forhold, så har jeg fått nok....

Vi bor langt unna familien(e) våre - og jeg ønsker å flytte hjem igjen til hjemfylket mitt.

 

Hadde en samtale med mannen min om dette uka etter nyttår - og han var "enig" i at det ikke går.. Han er livredd for at jeg skal si at det er jeg som forlater ham...

Han brukte mange uker på å si noe til sine foreldre...

 

Planen er at vi skal flytte fra hverandre til sommeren, men jeg vet ikke om jeg holder ut så lenge..

 

Foreldrene mine stiller opp 150% - så de kommer og henter meg og barna hvis jeg vil. Jeg har dog jobben min her vi bor nå - som jeg har stor lojalitet for..

 

Du kommer til å klare deg fint!