:-(

[Gjest]

Jeg har fått den desidert verste nyheten i dag. En god venn av meg gjennom 12 år, døde i natt. Han bare sluttet å puste. Jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre, for i det ene øyeblikket bare gråter og gråter jeg, mens jeg i det neste bare er helt tom. Ingen ord, ingen følelser, bare tomhet. Hvorfor han liksom? Han var jo bare snill og go, ikke noe vondt i gutten i det hele tatt. Jeg veit ikke om dette hører til her inne, men jeg måtte bare få ut litt. Alt er bare kaos her nå........

[Anonym bruker]

sjokket gjør at du svinger mellom tomhet og gråt, man vet liksom ikke helt hvor man skal gjøre av seg når sånt skjer....men la det komme ut, gråt alt du makter og snakk med noen om det. lykke til og føler med deg

[espi]

Hei.

 

Vet hvordan du har det nå. Det samme skjedde her for to år siden. Min aller nærmeste venn gjennom 13 år døde helt plutselig. Det er nok mange følelser som raser rundt i kroppen din nå og du vil nok føle det kaotisk og håpløst. Sorgen sitter lenge i. Fortsatt kan jeg begynne å grine helt plutselig. En sang på radioen, se noen som ligner ham på gata, se igjen plasser vi var på sammen eller bare et minne som dukker opp.. Det er ikke lett å glemme. Og slik er jeg glad for at det er. De døde lever videre i våre minner og vi må aldri slutte å prate om de. Etterhvert lærer man seg å leve med den sorgen som en del av livet. Man lærer å glede seg igjen, selv om de tunge stundene kommer fra tid til annen. Den første tida har man godt av å gråte, være forbannet, sint og fortvila. Du har lov til å være lei deg men du vil nok oppleve å høre noen rare kommentarer fra folk som gjerne vil, men ikke helt vet hva de skal si. Forsøk å være sammen med andre som kjente vennen din godt, kanskje familien hans? Det er lettere å la følelsene komme når de må, når man har folk rundt seg som vet, -og som kjenner det samme. Det er tøffe dager du går i møte, så ta vare på deg selv og dine nærmeste. Du kommer deg gjennom det og hvem vet- kanskje får vi alle se våre kjære igjen en gang..

 

Klem