Vil du dele din erfaring ang skilsmisse og barn sammen

[juli06-mamma]

Huff, så blir jeg også alenemor :-( jeg har en sønn på snart 6 mnd, vi prøver å komme til enighet ang. samvær. Jeg skal så klart ha hovedansvar, men syns det er vanskelig å måtte "gi ham fra meg" annenhver helg i fremtiden. Men siden jeg ammer håper jeg det vil bli på timebasis nå. Kan ikke fatte hvordan alt skal gå, og at vi to blir helt alene. Jeg har ikke jobb nå, og fødselspengene mine går ut om 2 mnd. Så jeg lurer på hvor mye jeg kommer til å få totalt i stønad. Jeg kommer til å bli i huset en stund, som vil bli solgt etterhvert da. Han flytter i leilighet. Forholdet er skikkelig anspendt nå når alt er bestemt. Her var det han som valgte å gå. Mente at problemet var min personlighet :-( fy søren.....

 

Hvis du vil dele din erfaring blir jeg kjempeglad for alt :-)

[Bellamigo]

ja sånn kan det dessverre gå..... men.. det blir bedre! Stol på det! Har egentlig aldri hatt noe forhold med faren til barnet mitt... dvs, vi har ikke bodd sammen, bare surra att og fram. Men nå vil ikke eg dette surret mer.. ingen er tjent med det så... Hvor lenge va dere sammen? Kanskje det var det beste? Det ordner seg etterhvert! Han kan ikke kreve å ha ungen som er så liten på overnatting, men om du er enig i at han bør det er det jo greit. Ofte er det smart med hyppige besøk av far hjemme hos dere frem til han blir større..... dette er en myk overgang som lønner seg best for barnet. Jeg har vert på mekling på familievernkontoret å synes igrunnen det var best! Det er ikke dumt det altså! Bare et råd! Lykke til!

[juli06-mamma]

Takk for du ville dele din erfaring :-)

 

Vi var sammen i nesten 5 år og gift i 3. Vi har også gått til samtaler i høst på familievernkontoet. Bestilte mekler i dag, skulle få innkalling i posten. Jeg tror faktisk det mest ubehagelige blir at jeg plutselig ikke har en venn der lenger, for vi var jo venner om ikke mer. Pleide å se på klokka og ha middagen klar på bordet, men nå venter jeg ikke på noen likssom :-( utrolig ensomt, ihvertfall i begynnelsen. Det hele er så nytt for meg enda. Sjønner det blir lettere etterhvert. Men nå er det veldig tungt ettersom det var han som ville gå. På en måte var folk flinkere før til å holde sammen. Foreldrene mine sin generasjon holdt jo sammen i tykt og tynt mens nå til dags er det veldig vanlig å gi opp. All ære til dem!