når far bryter en skriftlig avtalle??

[:::) Frøken Velferdsrett]

vi har en skriftlig avtalle om at han skal kommme på besøk 2 ganger i uken og være her i 2 timer.

vær eneste gang har han gått 30 min fortidlig.

å i dag så sa han i fra at han ikke kunne fordi at han hadde vondt i hodet.

det er forsovit greit det, men da sier man ikke fra 20 min etter at man skulle vært her.

å det er fra en som mener han skal ha 50/50 når babyen er 1 år.

 

jeg syns det er litt dumt, for babyen fortjener en pappa som dukker opp når han skal.

 

hva gjør dere når barnefar ikke følger avtaller?? (babyen er 2 måneder)

[pøber´n & je]

Je hadde ikke vøri så streng på at det absolutt ska væra to timer je da.

Du kan ikke tvinge han te no, så om han roter bort anledningene te å væra sammen med ungen sin, så er det jo has tap.

 

Og det 50/50 delinga er det ingen som meiner en 1 åring må gå igjennom

[Anonym bruker]

Altså, pris deg lykkelig for at han i det hele tatt kommer.. er utrolig mange der ute så driter i at de har unger.

 

Og hva gjør det om han er 30 min mindre enn avtalt? Og om han hadde vondt i huet kan det jo være han lå å sov og derfor ikke fikk ringt deg i tide.

 

Er det ikke heller bedre at far kan utsette og ta igjen tiden en annen dag? Trenger jo ikke være så streng på de tidene, da vil han iallefall få lyst å komme.

 

Jeg for min del kjenner meg igjen i dette.. endte med at faren sluttet å komme. Jeg sa og at "babyen fortjener en pappa som dukker opp når han skal" men innerst inne så var det mest for min egen del at jeg ville han skulle komme.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

30 min er ganske mye av 2 timer, men jeg har ikke sakt noe på det. for da dukker han i værtfall opp. det jeg er redd for er når han blir så stor og kjønner at pappa ikke kommer og henter han. det må vær kjempe vondt for et barn.

 

er så rart at han apselutt skal ha 50/50 om klikker i vinkel når familiværnkontoret sier det er for tidlig.

men og ofre 4 timer i uken er vanskelig.

 

hm.. det irriterer meg

[winneboo]

Vel han eksen din sier hvertfall i fra når han ikke skal ha samvær.

Syns ikke han var så ille jeg da, men det føles sikkert ille nok for deg.

Begynner du å hakke på han for disse "små" tinga kan du risikere å kjefte han bort. Dvs han gidder ikke komme mer. At han i det hele tatt kommer er jo det beste. Om han blir 1,5 time eller 2 timer bør ikke ha noe å si. Vis han avlyser samvær 20min før mange ganger så er det jo en grunn til å reagere.

 

Når barnefar her ikke følger avtaler så lar jeg det bare gå, har brukt 1,5år på å irritere meg over at han ikke greier å holde avtaler. Så nå driter jeg i hele opplegget å så får han gjøre hva han vil. Han har uannsett samvær hos sine besteforeldre så snuppa mi er der på faste dager anyway om han drar ut dit for å treffe henne eller ikke.

 

[Harepus]

Skjønner deg kjempe godt jeg. Har hatt det slik selv. Det er ikke lett... men du kan skrive opp hver gang han svikter og bryter avteler.. da har du det dokumentert til seinere. Å dele på et barn 50/50 er vel ikke det smarteste etter mitt syn. et barn burde vel ha et fast sted å bo å heller besøke far når det vil.

 

En baby fortjener ikke en pappa som bryter avtaler, men han fortjener en pappa... hvis du lager komplikasjoner der er det bare du som kommer til å få det igjen seinere. Kan hende det blir bedre når ungen blir større, fedre har ikke den kontakten med barnet slik vi har når de er så små.. så vær tolmodig så ordner det seg nok... det er i hvertfall det jeg sier til meg selv...

[Anonym bruker]

du bør stå på ditt. jeg mener at hvis han syns han er ansvarlig nok til å ha ungen 50% når ungen er 1 år, så må han ihvertfall utnytte den tiden han har nå til å bli kjent. det er mange rutiner og lignende så må vites, samt at ungen må være trygg på far og vite at det han sier er til å stole på. unger merker sånt tidlig!!!

 

jeg hadde det problemet da snuppa mi var et par mnd. prøvde å få han med på familieverkontoret til samtale, men han møtte aldri opp. endte med at jeg sa at han kunne komme når det passet ham så lenge han sa fra minst en uke i forveien. Jeg sleit meg ut på det. han kom i tide og utide uten å si fra om mente det var hans rett som far siden jeg hadde gått fra ham. han fikk komme inn og jeg var imøtekommende i begynnelsen. men fikk nok etterhvert. da jeg begynte å sette krav til ham (da var snuppa mi 3 mnd) bare sluttet han å komme og ville ikke ha mer med henne å gjøre, desverre. så nå er hun 2 år uten noe kontakt med far. noe jeg er lei meg for, men samtidig kan jeg ikke gjøre noe med det.

 

stå på ditt. rutiner og faste mønster er det viktigste for å bygge opp tillitten til et lite barn. det er du som vet best. ta deg en tur på familievernkontoret og snakk med dem. skriv ned alt som blir gjort, alle samtaler på telefon samt hvem som ringer. samt når han dukker opp til avtalt tid eller ikke.

 

lykke til.

 

 

[Hannemor]

Skal han tilbringe den tiden sammen med babyen hos deg? For da kan det hende problemet ligger der. At faren syntes det er slitsomt når du er tilstede!

 

Hva med å spørre far, og høre med ham? Kanskje la dem ha den tiden uten deg der!

 

Det kan jo gå 2 timer mellom amming! Og kan være 2 timer som du kan slappe av!

[:::) Frøken Velferdsrett]

samværet er hos meg nå. men jeg er ikke der. jeg går ut sånn at de kan blir kjent. så ringer han og sier i fra om babyen blir sulten.

men jeg tror han skal begyne og ta han med seg nå fra neste helg. sånn i 2 timer.

vi skal på familieværnkontoret på mandag. det er de som snakker med han. jeg gidder ikke og ta opp ting med han på 2 manshånd for om jeg sier noe så går det i værtfall ikke inn.

så det er de på familieværnkontoret som forteller hva som er greit og ikke.

vi får se da, det kan jo hende det er som du sier hannemor at han syns det blir mer ok da når han får ta med seg babyen.

vi får håpe på det. 50/50 blir det uansett ikke før babyen er 3 år og da må vi ha et sammarbeid som funker. og den veien er fremdeles lang.

 

[Anonym bruker]

Og ikke skjønner jeg hvorfor i alle dager du tenker på 50-50 nå når barnet bare er noen mnd!?herregud! og det med en far som ikke er pålitelig i det hele tatt. Mange rare mammaer og - unnskyld at jeg sier det. lurer veldig på hva det er som gjør at du allerede nå kan siat det er det du har lyst til? dere må jo begge to ville det for at han skal få det! og du VIL altså det H.I?? jaja. vi er jammen forskjellige alle mann - eller rettere sagt damer!

 

skjønner ikkeno jeg!