hormoner...

[Anonym bruker]

Det er mange merkelige tanker som farer gjennom hodet i disse dager. Hormonene bobler , jeg er 11 uker på vei , og jeg hadde aldri forventet disse følelsene jeg sliter med.. at jeg bare vil HJEEEM !!! Jeg bor i sørvest, men kommer fra oslokanten. Jeg lengter sååå hjem...sambo vil ikke flytte, han har unger her og fast jobb.Jeg har ingen venner her, det er ikke lett å bli kjent i et lite 'lukka' samfunn. . Jeg har prøvd bli kjent med å være med på noen kurs , men folk har nok med seg selv og vil ikke ha nye venner Min familie har ikke mulighet å komme hit, og det går veldig inn på meg.

Eneste tanken jeg har er åssen skal jeg få dette til... jeg mistrives så til de grader.. Jeg vet det høres fælt ut å flytte fra han, vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller... Men om jeg gjorde ; hvilke rettigheter har jeg som alenemor..og hvilke har han ? Kan han kreve at jeg blir her i vest pga barnet ?

 

[Offshore-mamma]

Hei du!

Hvor lenge har dere bodd her på sørvest landet? Jeg flyttet hit til Sandnes for 5-6 år siden fra en bygd ganske langt her ifra. Det er først nå jeg føler meg hjemme her. Venner har kommet og gått i denne tiden, men det viktigeste for meg har vært mitt forhold til mannen min. Han er min mann, men og min beste kompis. Tenk på hvordan det kan føles for barnet ditt senere dersom ikke pappaen er sikkelig i livet dens. Tror dere to må snakke sammen om hvordan dere vil ha det som familie og foreldre. Han vil ikke miste deg, eller barnet sitt. Kansje dere kan komme frem til løsning der både du og han blir lykkelige? Og husk på: At du har nok ikke møtt de riktige menneskene på det nye stedet som passer for deg som venner ennå. Noenganger kan det ta lang tid før nye venner trer inn i livet til folk. Og nå som du skal ha barn er det aller størst tjangs for å møte andre som er i samme livssituasjon som deg.

 

Lykke til!

PS: Når har du termin?