Gruer meg mer til sykehusoppholdet enn fødselen:-(

[Anonym bruker]

 

Er førstegangsfødene og aner ikke hvordan det vil bli å føde, må jo bare ta det som det kommer. MEN gruer meg til å ligge på rom med fremmede og deres barn og familie som kommer innom i utide....

Hvordan skal man få ro? Få sovet?

Noen som vet hvor lenge man må/bør være på sykehuset etter en normal fødsel?

Huff, burde vært unødvendig å grue seg så mye til det når man skal gjennom ditt livs største opplevelse!

Noen som har gode råd til hva en kan gjøre/hvordan en kan forberede seg....??

[candymams]

Skjønner godt hvordan du føler, egentlig lite fristende å dele rom.

Jeg vet at jeg kommer til å være så pass sliten fysisk og psykisk etter fødselen at jeg ønsker kun å ha mine nærmeste rundt meg. Men har delt rom på sykehus flere ganger da jeg har vært innlagt i forhold til andre ting og det har jo gått helt griet, så mulig det ikke er så ille. Men er litt annet nå som en skal ta seg av en liten og er ganske utmattet.

 

Så jeg har bedt om familierom, hvor jeg og barnefaren får bo sammen med lille gutten vår. Er kjempe glad for dette. Vet ikke om det er noen kriterier for å få familierom, men jeg fikk det med en gang jordmor søkte. Så du kan kanskje se om du også kan få familierom. Om du ikke skulle få det, kan jeg trøste deg med at noen jeg kjenner har erfart at det har vært greit å dele rom. Så har de ei å prate baby og fødsel med og siden det er det som opptar hele livet deres akkurat de dagene, kan det være greit å ha noen å dele historien sin med. Vet ikke om dette akkurat var til noe hjelp om hvordan forbedrede seg, men ønsker deg masse lykke til :-)

[Gjest]

Huff, gruer meg jeg også. Sa til jm at jeg helst ville ha familierom men fikk beskjed om at det kunne de ikke avgjøre før etter fødselen for på familierom fikk man ikke så mye oppfølging med amming og sånt, så de stiller egentlig samme krav til familierom nesten som om man skulle be om å reise direkte hjem fra fødselen...men heldigvis er vel gjennomsnittelig innleggelse på sykehus noe sånt som 3-4 dager, ofte har sykehuset liggende ute statistikk for avdelinga si så man selv kan lese om det. Jeg håper på å kunne reise hjem fort...er ikke glad i sykehus for å si det sånn...

[DiddiDaddi]

Jeg gruet meg også veldig til barseloppholdet, likte ikke å tenke på å bo på rom med fremmede, og skjønte ikke hvordan en skulle få ro. Men jeg kan trøste deg med at det gikk så fint, det var utrolig deilig å få hjelp på barsel de første døgnene! Både hjelp med ammingen, og at barnepleierne passet jenta mi noen timer hver natt slik at jeg fikk sovet godt. De første døgnene ville jeg ikke hjem, syns det var så deilig å få være på sykehuset. Når vi etterhvert fikk litt kontroll på ammingen, og var blitt litt kjent med jenta vår, føltes det riktig å dra hjem (etter 3 døgn). Jeg vet ikke hvordan en kan forberede seg, men kanskje føles det bedre etter fødsel å være på barsel enn en forestiller seg på forhånd? Lykke til, det går nok kjempefint )

 

ps: en kan være veldig heldig med hvem en kommer på rom med, jeg har og kommer til å ha kontakt med hun jeg delte rom med! En bestemmer jo selv der og da hvor mye kontakt det føles riktig å ha.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Vet hvordan du har det for jeg har det helt likt selv..

Jeg gruer meg faktisk ingenting til fødsel,men er livredd for at ting ikke går etter planen..

Å planen er og reise hjem etter 6 timer..så jeg krysser virkelig fingrer for at jeg slipper og være på barsel igjen...!

Klarer deserre ikke gi deg så mangen trøstende ord,men det går nok så fint...det er jo ikke mangen timene i løpet av et døgn det er visit-tid!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, råd og trøstende ord!

Er jo skummelt dette her syns jeg, men man vet jo aldri, kan jo være man er så heldig å få et familierom og hvis ikke, så kan man jo komme med noen som er rolige og hyggelige...

Jeg er bare litt sky av meg og ønsker ikke engang at mine venner skal komme på besøk (kun familie), vet jeg kanskje er litt rar, men kan ikke noe for hva man føler...

Får jo besøk når jeg kommer hjem og har fått litt kontroll på situasjonen, det gleder jeg meg til:-)

[findus]

Har du fått en liten omvisning på sykehuset? Kanskje hvis du forteller dem at du gruer deg og er veldig usikker på hvordan ting fungerer der, at du kunne fått komme og se på rom osv - og slippe å lage "skrekkscenarier" i hodet?

 

Jeg merker i hvert fall at jeg sjøl er mye mer rolig etter å ha vært og sett der hvor jeg kommer til å føde :-)

[lettereforvirra]

Hei!

 

Jeg gleder meg til å ligge på sykehuset i noen dager jeg:) Jeg har ei ett år gammel jente i huset som jeg ikke har barnehageplass til og da vet jeg at det er luksuss å få hjelp på sykehuset og få sovet ut litt. Blir lite av det når jeg kommer hjem

 

Sist hadde jeg slik hastverk med å komme meg hjem men det angret jeg etterpå. Jeg hadde keisersnitt og var helt knust når jeg kom hjem og ikke hadde fått til amminga. Da måtte jeg pumpe og mate hver tredje time tom på natta. Nei, mye bedre å samle krefter.

Jeg var heldig sist for hun jeg delte rom med var kjempekjekk og vi har fortsatt kontakt i dag:)

 

[Anonym bruker]

Heisann! Skjønner det er mange som er enige med deg i dette, så jeg ville bare fortelle deg at jeg hadde en helt annen opplevelse av det. Jeg venter nr tre og gleder meg til sykehusoppholdet. Begge gangene lå jeg på 4manns rom! Det var kjempekoselig og sosialt, vi tok hensyn til hverandre og hadde skjermbrett rundt oss når vi ville være i fred, men en god del av tiden satt vi i hver vår seng og skravlet som gamle venninner, ukjente som vi var. To av diss jentene som jeg ble kjent med har jeg fremdeles kontakt med, flere år etter. Og noen av de andre er jeg på hils med når vi tilfeldigvis møtes i byen eller andre steder. Hadde i det hele tatt en veldig fin opplevelse på sykehuset jeg og håper du får det samme. Flere jenter, i forskjellig alder, med forskjellig bakgrunn, er jo plutselig i samme situasjon. Blir mye kakling av sånt, særlig rund frokost og middagsbord, apetitten er nemlig på topp etter en slitsom fødsel :-)