Trenger flere synspunkter jeg... :-) (samme som på "Mannen ikke klar")

[Miraculix]

Halla :-)

 

Ettersom jeg har forstått så er det ganske mange her som ikke er "aktive prøvere", men alikevel prøvere da, i den forstand at dere ikke bruker prev heller....? Ikke sant...?

 

Sånn har iallefall jeg det da, vi er ikke "aktive prøvere" akuratt, for har nettopp fått beskjeden om at el-testing knuser (!!) sex-livet vårt... He he, kan vel si det på den måten. Å ha sex (kun) for å lage barn er veldig usexy ifølge samboer, man skal ha sex for å nyte hverandre (hehehe), og selv om jeg mener at man kan kombinere de to tingene så er vi ikke helt enige da...!

Han har som sagt den tanken for seg at han skal bygge sitt eget hus, osv osv osv først, noe jeg ser på kun som en utsetting, men alikevel. Men om vi får ban er det KJEMPE fint, sier han. Og om jeg blir gravid, så er det ingenting heller han vil...! Så vi trenger IKKE bruke prev.

 

eeeeeehhhhhh.........

 

Da blir jeg driiit usikker igjen.... For jeg føler jo da at jeg ønsker barn mer enn han gjør... Jeg vet ikke, jeg vil jo kun ha barn, han vil helst ikke snakke om det før den ligger i magen. Jeg vil planlegge alt, han vil "ta det på sparket".

 

Jeg ønsker barn av hele mitt hjerte, men om det kommer til å "ødelegge" for hans planer , så fuck it. Ikke RØR meg uten kondom sier jeg da... (Blir sint å vetu...) Blir så forvirra...!!!!!!!! Noen som er i samme situasjon som meg her....?

 

Er det det at han vil høre at "jeg er gravid" fremfor "jeg vil ha barn" eller er jeg heeelt naiv og dum nå?

[Mrs. icsi og småen]

Jeg unnlater bevisst å fortelle mannen min når jeg har EL, for ikke å stresse han. (prestasjonsangst?!) For de som har regelmessig syklus vil jo ha en viss peiling på når EL kommer.. Ellers kan du jo bruke litt tid på å bli kjent med kroppen (livmortappen, el-slim osv.) Jeg har også tempa litt de siste pp, men det går greit for mannen min står opp før meg, så jeg tester etterpå. Dermed merker han ikke hvor mye dette stresser meg... Og sexlivet virker mer spontant og kos (på han...)

I tillegg er det jo stort sett slik at mannen finner kvinnen mest attraktiv v/el. (ubeviste symtomer som rødere kinn og lepper mm.)

Kos dere sammen og la besettelsen komme ut her inne, det gjør jeg!

 

Lykke til!

 

(Ups ble litt langt dette, sorry)

Klem fra

[2 tette - med flette]

sånn var det litt i begynnelsen for meg og samboer og..

Det var litt sånn at vi ikke brukte prevensjon, men var litt forsiktige selv om da.. Om jeg ble gavid var det veldig hyggelig, men vi skulle liksom ikke planlegge det på en måte..

 

Det er vanskelig å forklare, men jeg tror nok kanskje mange menn er litt sære på det i begynnelsen kanskje?

Men etter jeg ble gravid første gang så har han sagt at vi må prøve igjen..

Og det er vel ikke det at de ikke vil ha dette barnet eller noe, men det er vel kanskje deres måte å si at de er klare for å få barn ?

 

Vi er hvertfall VEEELDIG klare for å få barn nå etter lang ti med prøving og misting, men som sagt så var jeg mere klar for å "prøve" og han var mere på "skjer det så skjer det" i begynnelsen.. tror det er helt vanlig

[2 tette - med flette]

ang det med sex, så er jeg enig med deg, men min samboer er mer enig med din mann

 

Jeg "lurer" han bare og frister han med "en kjapp en" så det blir litt mer kinky da.. men er jo ikke alle som tenner på det.. jeg gjør det mest for å bli befruktet da.. hehe

[Miraculix]

Ja, kanskje det bare er slik; at presset blir for stort...? ;-) Tror kanskje han tenker maange år frem i tid, ikke på de små og gode øyeblikkene som kommer.

Får håpe det, tror jeg skal bare la det være slik han ønsker da; han jobber så mye at sex annenhver dag er uannsett uaktuelt, men sex når det passer er jo vel og bra. Er det tilfeldigvis el da, så er det jo det han ønsket..? En overaskelse..?

 

Hvis ikke JEG vet om det da, kanskje jeg også bør legge det på hylla, og la ting gå sin vante gang..? Ikke lett, etter en forsmak på morsfølelsen (ma), men om det er det han ønsker skal jeg jo absolutt klare det..!

 

Tror ikke jeg har samvittighet til å ha sex hvis jeg vet at jeg har el heller, så da er det jo bedre at jeg ikke vet det...?

[Miraculix]

TUSEN TAKK, miriam!!! Nå sa du akkuratt det jeg ville høre :-) Etter at jeg mistet sist, så var han skikkelig klar for å kjøre igang igjen, og siden det var første gang jeg var gravid og det var uplanlagt så tenkte jeg at "ja, dette er ikke noe problem" men det var det altså. Nå er det 1,5 år siden og vi har fortsatt ikke brukt prev (det er jo faktisk ikke bruk for det)

 

Jeg kjenner kroppen min nokså godt og gyn sa jeg var veldig fruktbar (gud vet hvorfor siden jeg ikke blir gravid) så det er kanskje bare å stå på.... Han sa iallefall at jeg hadde "mange fine egg" (syntes det høres kjempe rart ut, jeg , så da burde det vel ikke være noe problem...?

 

 

[tre+en=4??]

Hei!

 

Jeg trur det er "feil" á sammenligne en mann og en kvinne- vi föler og tenker pá helt forskjellige máter- ikke bare ang. graviditet, men omtrent pá alle felter i livet...

Testet neg i gár- og der stod mannen min ved siden av, var nok like spent som meg- (selvom han sa nei...:-)) Testet altsá negativt som sagt, jeg ble lei meg og for han sá var det greit nok. Begynte á barbere seg og greier...

Jeg spurte han rett ut... - er det samma for deg at jeg ikke er gravid...? Og da smilte han tilbake til meg... "nei, det er det ikke... kommer sikkert neste máned..."

jeg satte meg ned og begynte á forklare hvorfor det var sá skuffende for meg- fordi jeg hadde ventet og häpet i to laaange uker, kjent pá symptomer og virkelig gledet meg. Tenkt ut datoer, navn, vogn og alt som trengs...

Han ble ganske overasket nár jeg sa det- "tenker du virkelig pá alt det??" Han ga meg en stor klem og tröstet med at det sikkert var pilla sin feil og at det sikkert gár neste máned...

Han forklarte ogsá at han, som mann overhodet ikke tenker pá sánne ting- at han gleder seg ja, men ikke för det skjer noe. Menn kjenner jo ingenting inni seg- ikke ser de noe heller, sá jeg forstär jo egentlig at det er vanskelig for dem á föle det sánn som vi gjör...

 

Trur det er viktig á snakke sammen- fortelle at du blir lei deg og sánt. Pröve á mötes pá halveien liksom...

 

Det jeg mener med dette , er at det er sikkert mange menn som gleder seg - men pá en helt annen máte en vi gjör.