Deprimert i dag.

[Englita]

I dag er jeg skikkelig deprimert. Et vennepar av oss har fått en liten jente. Det samme skulle jo vi ha fått i neste måned. De reiser hjem fra saykehuset i dag og vi er hjemme uten vår jente, hun ligger oppe på kirkegården.

 

I dag er en vond dag. Glad for at alt gikk godt for venneparet, fryktelig trist for at vi ikke får oppleve det samme. Jentene kunne lekt i sammen. Alle drømmene mine er knust.

 

Alle sier om et halvt år kan dere prøve å få en til. Det er ikke lett. Har pcos og brukte pergotime for å få til jenta vår, hadde svangerskapsforgiftning og fødte fortidlig med nr 1 ( som er frisk og rask nå ).Mannen min vil ikke være med på at vi skal ha flere unger når alt " går galt".

 

Deprimert for at vi ikke skal få oppleve en fødsel der barnet kommer ut og lever, deprimert for at barnet vi har ikke skal få søsken, deprimert for at livet ikke ble slik som jeg hadde trodd.

 

Samtidig dårlig samvittighet for jeg vet at mange sliter og ikke har ett barn engang, og mange har sterkt funksjonshemmede barn som krever vanvittig mye av foreldrene, mange med syke barn m.m....

 

Ingenting hjelper meg i dag !

 

Jeg er på gråten og gråter lett i dag ! I dag er livet bare urettferdig !

 

 

[1engel-1barn-1imagen-]

Uff kjære deg.

 

Dette er en tung dag. har selv opplevd å miste barnet mitt og vet hvordan du har det. Sånne dager fortjener vi ikke!! Men prøv å tenke positivt midt i alt det vonde. Håper dere prøver på nytt. Skjønner jo at mannen din er redd for å prøve igjen med tanke på de vonde opplevelsene som fulgte med. Men dere burde kanskje snakke med en spesialist på omerådet som kanskje endrer tankene hans..

 

Tenker på deg i dag.

 

Klem fra meg.

[Gjest]

Stakkars deg! Føler skikkelig med deg!! Det er i utgangspunktet forferdelig å miste barnet sitt, og så blir det ekstra tungt å se at andre får barn!!

 

Har selv mistet, i november, og det er det desidert værste som har skjedd meg! Skal tenke og be masse for deg i dag!!

 

Vet ikke hva annet jeg skal si, for jeg vet at det ikke er noe som hjelper... Ta den tiden du trenger, og gråt deg igjennom smerten. Det er en del av sorgen...

 

Stor klem fra mammman til Hannah som er i himmelen...

[tjorven 1]

Det er lov å være deppa, selv om du har barn bil i garsjen kjæreste mm... Du har mistet babyen din og det er naturlig å ville ha flere..

 

REtt etter at vi mistet sa sambo at han ville ikke prøve igjen før om 3 år??!! hæ?? han endret seg han skjønte at jeg ikke ville bli "hel" før jeg hadde fått prøvd igjen... Nå er jeg gravid 10 uker, har en datter på 3. Men har mistet tre ganger i mellom tiden..

 

IKke ha dårlig samvittghet for de du er lei deg. Det er alltid noen som har det værre enn deg. Men DETTE er din smerte og det er den som teller for deg, andre får ta seg av sin egen smerte...

 

Gråt og få det ut!!

 

KLem

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg vet hvordan du har det, mistet først en gutt i 5 måned pga nyrefeil mv, så ble jeg gravid igjen, alle prøver var fine, fødte en velskapt gutt som fikk leve i 9 måneder.

Han døde i krybbedød nå i november, jeg trodde ikke det kunne være sant, han hadde ikke vært syk en dag siden fødselen og så skjedde dette.

 

Da følte jeg et øyeblikk at livet var urettferdig, men så tenkte jeg at jeg unnet selvfølgelig ingen andre noe så vondt.

 

Vi besteme oss for å prøve rett etter begravelsen hans (noen syntest sikkert at vi var gærne, men det får være deres synspunkt) og nå er jeg gravid igjen, lurer selvfølgelig på hvordan det vil gå, men vil ikke gi opp, en dag må vel jeg kunne trekke vinnerloddet også.

 

Ta en dag av gangen, selv om du havner i kjelleren så kommer du deg opp igjen, gi ikke opp håpet om å få barn, en dag går det din vei igjen også.

 

Jeg ville aldri vært foruten de 9 månedene jeg fikk med ham selv om dette har vært mitt livs verste opplevelse, så har jeg også hatt mitt livs beste opplevelser med store smil, pludring, lek og latter, han var bare snill og god hele tiden.

 

Klem fra meg:-)

[buldrine]

Så urettferdig livet er ja. Hadde akkurat det samme følelsen jeg også, man reiser fra sykehuset uten noen ting. Alt som man ønsket seg bare raste sammen. Hjemme stod alt klart og bare ventet liksom. Skjønner nesten ikke enda jeg at sånt kunne skje. Har jeg vært gravid el ikke? Mistet gutten våres på overtid og vi vet ikke helt grunnen enda . Uansett skjedd har skjedd da og vi får han aldri tilbake.

Synes du skal gråte jeg, og få ut masse tårer og vondter. Om det hjelper så mye er jo en helt annen sak. Sender deg en stor varm trøste kos jeg.