En ny pappa

[Theraven]

Lurer på om noen har noen tips. Jeg traff for en god stund siden en fantastisk jente. Hun hadde da en beby på 3 månder. Faren er en danske som var på ferie i Norge. Siden dette handler om et engangstilfelle hadde du ikke tlf nr til ham og ga opp å finne ham igjen da sønnen hennes ble født. (da hadde hun prøvd å finne ham i seks månder) Vi ble kjærester nesten med en gang. Og vi har det utrolig bra sammen. Jeg har et barn fra et tidligere forhold som hun har tatt til hjerte sitt, og vi skal flytte sammen om 15 dager. Vi har også planer om å lage et barn sammen denne våren. Giftemål kommer i slutten av 2008.

 

Jeg deler alle oppgavene med sønnen hennes (han er 9 månder) når hun erhos meg eller jeg hos henne (noe vi er nesten hele tiden) Så det er like valig at jeg står opp om natta som at hun gjør det. Vi har kommet frem til at Jeg skal være pappan hans. Han skal vite at jeg ikke er hans biologiske far, men han skal vokse opp med meg som pappa.

 

Er det noen som har noen tips om hvordan vi kan gjøre dette? Vi vil ikke forvirre ham, og han skal vite at jeg ikke er hans biolgiske far, men vi ønsker at jeg skal være faren hans og at han skal inngå som et av våre felles barn.

 

Hvordan går vi frem for å gjøre dette?

[Gjest]

En ting du kan gjøre er å adoptere ham. Normalt må bf godta dette, men siden det ikke er mulig å oppspore han så regner jeg med at det ses bortifra. Uansett så da ville gutten bli stående helt likt med barnet du har fra før. At gutten har en annen biologisk far er noe dere kan fortelle han etterhvert som han blir eldre alt etter hva han vil ha begrep om ut ifra alder. Det er ikke noe problem. Barn takler det helt fint :-)

 

Synes det er kjempefint at du vil være pappan til gutten og delta hele veien :-) Lykke til uansett hvordan dere velger å gjøre det!

[Andrea05]

så utrolig rørende og høre at det fins menn som deg ) at du sier du tar barnets stell på lik linje som henne:)

 

kontakt en advokat ang adoptere, så får du sikkert svar.

 

kjempe masse lykke til til dere )

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Vi er i nesten samme situasjon og vi har bestemt oss for at vi ikke skal referere til meg som pappa enda siden vi ikke vet hva den biologiske faren vil eller kommer til å gjøre. Hvis gutten selv vil kalle meg pappa skal vi ikke nekta han da det er noe han i såfall føler for selv.

 

Kall deg pappa, og fortell barnet når det er stort nok til å forstå at du ikke er den ordentelige pappan men at du er like glad i han fordet.

Til slutt vil jeg bare ønske dere lykke til, det er tøft gjort

 

Hilsen kjæresten til

[Alenepappa]

Heisann, morro å høre historien din. Er selv "pappaen" til en gutt som nå er fylt 13. Kom inn i livet hans når han var ca.3 år, den ordentlige pappaen er gått bort.... vi har fått barn sammen i ettertid. Er nå blitt skilt, men har han like mye hos meg som de vi har sammen. Han kaller meg pappa selv om han vet han har hatt en annen far, gjør ingen forskjell på han og mine egne ( det at jeg skriver om dem sånn er for å nyansere det hele) La det hele gå naturlig så ordner alt seg, du får masse igjen får det du gjør, vær du trygg. Bare husk at det ikke er dine, mine og våre barn...det er deres. Lykke til fremover med alt, gøy å se flere menn her.

[unnl]

Så fint6:)

Godt å høre noen fine pappa-historier, blir litt ange av det motsatte av og til...

[Anonym bruker]